Ny undersøkelse: Mange fylker og kommuner hadde egne koronatiltak for kultursektoren

To tredjedeler av kommunene og samtlige fylkeskommuner har besvart undersøkelsen, som er en del av gjenoppbyggingsoppdraget Kulturrådet og Norsk filminstitutt utfører for Kulturdepartementet. Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll.

Les hele undersøkelsen her

Alle fylkene og halvparten av kommunene som er med i undersøkelsen, har svart at de satte inn egne tiltak rettet mot kultursektoren. Det vanligste virkemiddelet var å ikke kreve tilbake utbetalte støttemidler når arrangementer ble avlyst. Det nest vanligste virkemiddelet var veiledningstjenester.

– Det er et felles samfunnsansvar å sikre kultursektoren gjennom denne pandemien. Derfor er det gledelig å se at så mange lokale myndigheter har tatt dette ansvaret på alvor. Det viser også hvor viktig kulturen er i alle ledd i samfunnet vårt, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

Ikke alle har svart på hvordan tiltakene er finansiert, men tallene tyder på at midlene både er tatt fra egne lokale budsjetter og fra målrettede statlige tiltak.

Mange kommuner og fylkeskommuner mener at kommunale og fylkeskommunale virkemidler har vært mer treffsikre enn statlige ordninger. Det begrunnes blant annet med at disse virkemidlene har hjulpet små og mellomstore organisasjoner. Enkelte nevner også at ordningene har truffet kunstnere på det frie feltet som har falt utenfor de statlige ordningene.

Noen hovedpunkter:

• Litt over halvparten av kommunene oppgir at de har etablert virkemidler i kultursektoren som følge av pandemien. Alle fylkeskommunene har gjort det samme. Det er flere som har etablert virkemidler på Østlandet og Vestlandet enn det er i Nord-Norge, Midt-Norge og sør i landet. Vi ser også at større kommuner i større grad enn de mindre har etablert virkemidler.
• Den vanligste årsaken til at man ikke har etablert egne virkemidler er manglende ressurser til å prioritere det, deretter at virkemidler ikke har blitt vurdert som relevant for kultursektoren og frivilligheten i kommunen.
• De fleste kommuner har ingen planer om ytterligere kommunale eller fylkeskommunale tiltak, men noen har det (15 %). Det er ingen store, betydelige forskjeller mellom landsdeler eller mellom små og store kommuner. Andel fylkeskommuner som har planer er større enn andel kommuner som har planer.
• Det virkemiddelet som er hyppigst benyttet blant kommunene og fylkene er at de har unnlatt å kreve utbetalte midler tilbake til tross for avlysninger. Omtrent halvparten av kommunene har etablert veiledningstjenester. Det samme har 7 av 10 fylker. Blant de som svarer «Annet», er det en god del som har drevet rådgivning, dialog og kommunikasjon mot sektoren. Dermed er den reelle andelen for veiledning og rådgivning enda høyere. Det er også flere som oppgir at de har etablert eller blitt med på nye, koronavennlige aktiviteter og tiltak, gitt aktører fri/fleksibel tilgang til lokaler for aktivitet, delt ut midler fra sparebankstiftelser, og økt fleksibilitet i fordeling av tilskudd.
• Den vanligste måten å finansiere virkemidlene på er ved å omdisponere midler på årets budsjett eller unnlate å kreve tilskudd tilbakebetalt når arrangementer og aktiviteter har blitt avlyst.
• Fylkene mener i større grad enn kommunene at deres egne virkemidler treffer behovene i kultursektoren. Kommuner og fylkeskommuner opplever at lokale virkemidler har truffet behovene bedre enn de statlige ordningene. Vi ser også at fylkeskommunene opplever at de statlige kriseordningene treffer kultursektoren bedre enn det kommunene opplever.
• Kommuner og fylkeskommuner peker på rekruttering som den desidert største utfordringen i kultursektoren fremover. Det pekes særlig på at publikum lar vente på seg, at frivilligheten lider, men også at det er vanskelig å hente tilbake deltakere på aktivitetstilbud, særlig blant barn og unge.
• Kommunene og fylkeskommunene fremhever videreføring og utvidelse av både spesifikke støtteordninger som følge av pandemien og generelle, økonomiske tilskuddsordninger som det viktigste forslaget for å hjelpe kultursektoren etter koronapandemien. Utover det nevner flere behov for kompetanseheving innen alt fra publikumsutvikling og markedsføring til de tekniske fagene og digitale plattformer for kultur.