Fjæren som ble til en kulturgjøk

Publisert i DN 25. februar 2023

DN velger på lederplass lørdag 18. februar å leke seg litt med gjøker og EØS-midler. Overskriften «EØS, gjøk og ukulele» er til å humre over, men teksten trenger nyansering.

Bakgrunnen for DNs leder er en ny Fafo-rapport som viser at EØS-midlene i hovedsak fungerer slik de er ment: Midlene bidrar til å minske økonomiske og sosiale forskjeller i Europa og styrker Norges samarbeid med partnerland i Sentral- og Øst-Europa.

I lederen ramses EØS-midlenes sektorsamarbeid opp – men kunst og kultur glimrer med sitt fravær. Kulturdelen av EØS-porteføljen fortjener mer oppmerksomhet fordi det er en viktig del av det styrkede samarbeidet. Derfor er det synd at når DN trekker frem ett kulturprosjekt, er det kun som et eksempel vi kan tulle med.

EØS-midlene handler nemlig om så veldig mye mer enn gjøker og mer obskure prosjekter. EØS-avtalen gir norske kunst- og kulturaktører unike muligheter til prosjektsamarbeid innen en stor bredde av kunstuttrykk, og mellom tunge og anerkjente institusjoner. 55 av de 440 millioner euro i sektoren som DN nevner, går til en variert bredde av kunst- og kulturprogrammer i Bulgaria, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia.

Noen gode eksempler på samarbeid er Ibsensenteret ved UiO og Sofia teater i Bulgaria, og NORLA og litterære aktører i land som Tsjekkia, Polen og Slovakia. Bergen offentlige bibliotek samarbeider med bibliotek i Polen, og Falstadsenteret i Trøndelag jobber med det store jødiske museet Polin i Warszawa. Carte Blanche i Bergen har et samarbeid i Krakow, og både Østfoldmuseene og Nordlandsmuseene samarbeider med store museer i Bulgaria.

Slike prosjekter fører ofte til langvarige samarbeid, også etter at prosjektperioden er over.

De resterende 2,8 EØS-milliardene går til andre sektorer, som innovasjon, miljø og kriminalomsorg – områder som det kanskje ikke er like lett å le av. Men i et Europa i krig er det i vår felles interesse å styrke demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter, det kan ikke gjentas for ofte.

Vi vet at kunst- og kulturlivet er under økende press med fremveksten av totalitære regimer. Dette delte lederen av det ukrainske kulturfondet, Vladyslav Berkovski, sine mange direkte erfaringer om på en konferanse i Umeå forrige uke. Han minnet oss om at kunstnerisk frihet er avgjørende for et sterkt og uavhengig kunst- og kulturliv. Kunst og kultur som utfordrer, gleder eller provoserer er en hjørnestein i sunne demokratier med kulturell, økonomisk og sosial velferd. Dette bidrar EØS-samarbeidet til.

Kulturdirektoratets bidrag som programpartner i EØS' kulturprogram er nettopp samarbeide tett med myndighetene i de åtte partnerlandene og å dele våre erfaringer med en kulturforvaltning basert på frie kunstfaglige vurderinger på armlengdes avstand fra politikerne.

EØS-midlene er en god investering i vår felles fremtid. Det er ikke bare gjøk i Romania som kan bruse med fjærene over norske EØS-midler – heldigvis.