Delrapport om gjenoppbyggingen av kulturlivet er klar
De fleste sier at de foretrekker fysiske kulturarrangementer. Det gjelder særlig for konsertgjengere, mens museumspublikummet i større grad er positive til digitale tilbud også etter pandemien. (Foto: Marta Anna Løvberg)
Kulturrådet og Norsk filminstitutt gjennomfører en kartlegging av koronapandemiens konsekvenser for kulturlivet, og nå er første del ferdig. Den viser blant annet at de fleste er mer positive til fysiske kulturarrangementer nå enn for et halvt år siden.
– Tre av fire sier nå de er klare for fysiske kulturarrangementer, og publikum har høy tillit til arrangørene i kultursektoren.. Det blir viktig når vi nå skal legge grunnlaget for en gjenoppbygging av kultursektoren, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet. – Mange forventer å ta i bruk kulturtilbud i minst like stor grad som tidligere, og hele åtte av ti sier det vil være kvaliteten på kulturarrangementene som avgjør om de deltar eller ikke.
Tallene kommer frem i delrapporten fra Kulturrådet og NFI, som nå er levert inn til Kulturdepartementet.
Den første rapporten består av en publikumsundersøkelse som bygger på NPU Monitor 2021, gjennomført av Norsk publikumsutvikling i samarbeid med Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, og en analyse av regjeringens koronaordninger på kulturfeltet, som Kulturrådet har forvaltet i samarbeid med NFI.
– Rapporten viser også at mange har blitt mer positive til digitale tilbud under pandemien, sier Danielsen. – Samtidig sier de fleste at de foretrekker fysiske kulturarrangementer. Det gjelder særlig for konsertgjengere, mens museumspublikummet i større grad er positive til digitale tilbud også etter pandemien.
Koronaordningene har gitt aktivitet
Rapportens gjennomgang av regjeringens koronaordninger på kulturfeltet – kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen – viser at ordningene treffer både store og små aktører. Rundt 85% av mottakerne har fått mindre enn én million kroner i stimulerings- eller kompensasjonsmidler. Samtidig har rundt 80% av midlene blitt fordelt til et relativt lite antall store aktører.
– Dette gjenspeiler kultursektoren slik den er, med mange små aktører og noen store. De er viktige for sektoren på hver sin måte. Så dette er ikke helt uventede tall, sier Danielsen. – Samtidig er særlig kompensasjonsordningen innrettet slik at aktører med store tap også vil være berettiget til store kompensasjonsmidler.
Analysen viser også at det ble gjennomført 6 000 kulturarrangementer i Norge i perioden oktober-desember 2020 med støtte fra stimuleringsordningen. Tallet er basert på rapportene fra søkerne over faktisk gjennomførte arrangementer. 16 % av arrangementene fant sted i Trøndelag, 15 % i Viken og 11 % i Vestland fylke. Rapportene for stimuleringsordningen i 2021 vil bli klare senere i år.
– Det er ingen tvil om at stimuleringsordningen har bidratt til aktivitet. Derfor er det heller ikke overraskende at ordningen har blitt svært populær også i 2021. Bare siden mars måned har Kulturrådet behandlet 2 700 søknader på denne ordningen, og fordelt mer enn 800 millioner kroner. Det er penger som kommer godt med for en kriserammet sektor, sier Danielsen.
Full rapport i desember
Delrapporten er første del av et arbeid som pågår i hele 2021, etter at Kulturdepartementet ba Kulturrådet og NFI gjennomføre en kartlegging av pandemiens konsekvenser for kultursektoren og eventuelt vurdere nye virkemidler for sektoren. Kulturrådet og NFI setter nå i gang undersøkelser av hvordan kunstnernes og kulturarbeidernes levekår har endret seg, og hvordan pandemien har påvirket hvordan kunst og kultur produseres og formidles. Arbeidet foregår i tett dialog med sektoren.
– Vi har anslått at kultursektoren tapte en tredjedel av inntektene sine i 2020, og sektoren selv frykter et enda større tap i 2021, sier Danielsen. – Gjenoppbyggingsarbeidet er både omfattende og viktig, og sammen med NFI er vi godt rustet til å se hele sektoren samlet. Sammen skal vi sikre at vi har et mangfoldig og levende kulturliv også på den andre siden av pandemien.