Tidsskrift og kritikk
Tilskuddsordningen tidsskrift og kritikk skal styrke og utvide den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen gjennom de uavhengige tidsskriftene og kritikken som skapes og utøves i ulike sjangre, formater og formidlingsformer. De allmenne kulturtidsskriftene gir rom for et kunnskapsbasert og langsomt perspektiv på kunst, kultur og samfunn. Tidsskriftene formidler, fortolker og kritiserer bredden av kunstens og kulturens formuttrykk, idétilfang og tematikker. De skal bidra til interesse for, og debatt om, kunst og kultur.
Antall søknader og tildelinger
Tabellen viser søknader som er behandlet av sittende råd og utvalg og vedtak gjort i 2022. Tildelingene er her uavhengig av budsjettår og omfatter både tildelinger innenfor det enkelte budsjettår og tilsagn om tilskudd i senere budsjettår. Eventuelle spillemidler og stimuleringsmidler er inkludert i tallene. Søknader som er avvist eller trukket er ikke med i tallgrunnlaget. Eventuelle manuelt førte vedtak er ikke inkludert i tallene.
Se tildelinger og søknader Norsk kulturfond 2020-22
Antall tidsskrifter som søker om produksjonstilskudd holder seg stabilt. Disse tidsskriftene arbeider i et langsiktig perspektiv, og trenger en viss forutsigbarhet. De aller fleste søkerne har fått støtte tidligere. Tildelingssummene i 2022 har i de fleste tilfeller, av ressursmessige grunner, vært mye lavere enn omsøkt beløp. Dette på tross av at Norsk kulturråd har prioritert ordningen i flere år, men uten å få tilført friske midler.
Ordningen tidsskrift og kritikk er derfor ikke romslig nok til å ivareta de redaksjonelle miljøene på tidsskrift- og kritikkfeltet, og er for liten i forhold til målet om å utvide den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen og ivaretakelse av mediemangfoldet. Forlag og andre eiere synes i mindre grad enn før å ha et ønske om eller mulighet til å ta ansvar. Å balansere forholdet mellom behovet for forutsigbare vilkår til tidsskrift over tid og samtidig kunne utvide tidsskriftfloraen og gi rom for at nye stemmer kan bli løftet fram er krevende innenfor dagens budsjettramme.
Fra subsidierte abonnement til innkjøp av tidsskrift til folkebibliotek
Tidlig i 2022 ble innretningen med subsidierte abonnementer evaluert av Lars Halvorsen og Paul Bjerke fra Høgskulen i Volda. Med bakgrunn i Halvorsens og Bjerkes rapport Kulturtidsskrift i norske folkebibliotek – en analyse av ordningen med subsidierte tidsskriftabonnement, besluttet rådet å legge om ordningen. I 2022 kunne tidsskriftene derfor søke om å bli kjøpt inn til folkebibliotek for årgangen 2023, og parallelt med dette kunne bibliotek melde interesse for å motta ulike tidsskrift. Den nye modellen for innkjøp har til hensikt å fjerne den økonomiske barrieren for bibliotekene, og å spre tidsskrift til nye lesere. 39 tidsskrift søkte om å få bli med på den nye ordningen, med en samlet søknadssum som langt overgikk avsetningen på 900 000 kroner.
Ytringsfrihet
Tidsskrift- og kritikkordningen har i 2022 bidratt til at det finnes flere redaksjonelle miljøer innenfor samme fagfelt, noe som medfører en utvidelse av ytringsrommet. Området scenekunst har fått en særlig satsing, muliggjort av spillemidler. Midler øremerket scenekunst og ytringsklima ble utlyst i mars 2022. Tiltakene som fikk tilskudd går inn i en portefølje som til sammen bidrar til et mangfoldig, åpent – men kritisk og bevisst – ytringsklima.
Tidsskrift og kritikk har i 2022 stimulert til tenkning og diskusjon om kunst- og kulturpraksiser, fagforståelser og kulturpolitiske rammevilkår for kunstutøvelse, samt lagt til rette for at flere stemmer deltar i det offentlige ordskiftet i Norge. Men ringvirkningene av det sterke, norske kritikkfeltet strekker seg ut over landets grenser. I desember skrev Gøteborgpostens idé- og debattredaktør en kommentar om det sterke, norske kritikkfeltet: «Generellt framstår den norska litteraturkritiken som mer spetsig, mer ärlig, skriven med mer pondus.»