Aktiviteter og resultater

Norsk kulturfond retter seg i hovedsak mot den frie eller prosjektbaserte delen av kunst- og kulturlivet. Tilskudd fordeles på grunnlag av kunst- og kulturfaglig skjønn.

I 2022 har Kulturfondet bidratt til at det er skapt og formidlet kunst og kultur innenfor et bredt spekter av sjangre og uttrykksformer i hele landet. Tilskudd er fordelt gjennom 41 tilskuddsordninger innenfor fagområdene musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst, kulturvern, tidsskrift og kritikk og tverrgående ordninger. I tillegg har fondet finansiert evalueringer og forskning om samtidens kunst og kultur. Rådet har tildelt både ettårige, flerårige og langsiktige tilskudd til kunstnere og virksomheter. Blant rådets viktigste oppgaver har også i år vært å sikre god balanse mellom midler som går til prosjekter og produksjoner, utvikling og nyskaping på den ene side og midler som gir forutsigbarhet for formidlingsarenaer, arrangører og infrastruktur for det frie feltet på den annen.

Økonomi

Budsjettrammen for Kulturfondet i 2022 var 909,771 millioner kroner, noe som tilsvarer omkring 6,7 % av det samlede kulturbudsjettet (likestillings- og mediepolitikken unntatt). Kulturfondet fikk en generell justering på i underkant av 2 % i 2022. I tillegg ble fondet tilført 20 millioner kroner i friske midler øremerket musikkfestivalordningen (10 millioner kroner) og tilskuddsordningen for turné- og virksomhetsstøtte (10 millioner kroner). I desember ble ytterligere 4 millioner kroner overført fra statsbudsjettet til scenekunstformål i Kulturfondet.

Også i 2022 ble det fordelt koronastimuleringsmidler gjennom Kulturfondets ordninger, til sammen 60 millioner kroner. Nedenfor omtales disse midlene som stimuleringsmidler. I tråd med Kulturdepartementets føringer valgte rådet å fordele midlene gjennom ordninger til scenekunst, musikk, litteratur, visuell kunst, tverrfaglige ordninger, tidsskrift og kritikk og kulturvern (se tabell 1b).

Noen tilskuddsordninger ble også styrket med spillemidler. Fordi spillemiddelåret går fra 1. mai til 30. april blir midlene ofte bevilget påfølgende år. 6 840 000 kroner i spillemidler fra 2021 ble i 2022 fordelt til scenekunstformål gjennom ordningene fri scenekunst – prosjekt (teater og dans), formidling/gjestespill, arrangørstøtte og tidsskrift og kritikk (se tabell 1c).

Oppsummert har Kulturfondets ordninger hatt til sammen 976 551 000 kroner til fordeling i budsjettåret 2022. I tillegg kommer eventuelle tilbakeførte midler fra tidligere år som stammer fra midler som ikke er utbetalt eller som er tilbakebetalt grunnet ikke gjennomførte prosjekter.

Søknader og tildelinger

Totalt kom det inn 7 138 søknader til tilskuddsordningene og 1 213 påmeldinger til innkjøpsordningene i 2022. I 2021 var det 7 230 søknader og 1 136 påmeldte bøker. Antallet samlet sett er noe lavere enn i 2021, men med noe mer markant opp- eller nedgang for enkeltordninger (se tabell 5).

Rådet har bevilget tilskudd til 3 409 tiltak og kjøpt inn 618 bøker til folke- og skolebibliotek over hele landet. I 2021 ble det bevilget tilskudd til 3 301 prosjekter og 701 bøker ble kjøpt inn. 

Sentrale tema i rådets arbeid i 2022

Mangfold, ytringsrom og barn og unge

Rådets to strategiske satsingsområder for perioden 2021-2024: Mangfold – flere stemmer, uttrykk og estetiske praksiser og Større ytringsrom – friksjonsfylte fellesskap, har stått høyt på rådets dagsorden gjennom året. Strategien har dannet grunnlag for rådets økonomiske prioriteringer, for fagutvalgenes arbeid med tilskuddsordningene og for det utadrettede arbeidet overfor kunst- og kulturfeltet. Arbeidet er knyttet både til å øke mangfoldet og ytringsmulighetene blant de som uttrykker seg, og til å styrke aktørenes arbeid med å nå ut til et bredere publikum over hele landet.

Både rådet og sekretariatet har jobbet for å nå ut til nye søkergrupper og bygge ned unødvendige terskler for å henvende seg til Kulturrådet. På de fleste fagområder har det vært lyst ut ekstraordinære midler for å invitere nye søkere og styrke mangfoldet. Særlig innsats er gjort overfor skapende artister innen populærmusikk, scenekunstnere som arbeider med kunstuttrykk som sjelden når ut i offentligheten, kunstnere og kulturarbeidere med funksjonsnedsettelser og samiske kunst- og kulturaktører. Bevissthet om språkets betydning er en viktig del av mangfoldsarbeidet. Det har vært økt oppmerksomhet rettet mot å styrke litteraturen på de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene. Rådet har også begynt et selvkritisk arbeid med å se på språket i retningslinjer for ordningene, for å bidra til et klarere språk og mer gjenkjennelig begrepsbruk.

Kunst og kultur for og med barn og ungdom inngår i satsningen på mangfold, og rådet har prioritert å støtte tiltak rettet mot yngre målgrupper innenfor alle fagområder. De har i tillegg hatt fokus på formidlingen gjennom arrangører og arenaer for unge, men ser at tilfanget av nye initiativ og nyskapende formidlingsarbeid er svakere enn ønskelig. Råd og utvalg har også diskutert hva som er de største utfordringene på dette feltet framover, hvilken kunnskap og kompetanse rådet trenger for å ha innsikt i barn og unges livsverden og hvilken rolle rådet skal ha sett i forhold til andre aktører på området.

Geografi

Rådet har hele landet som virkeområde. Råd og utvalg har også i 2022 vært opptatt av å bidra til at kunst og kultur skapes på ulike steder og med utgangspunkt i ulike livsvilkår og erfaringer, og å sikre at innbyggere i hele landet har tilgang til et mangfold av kunst og kultur på lokale arenaer og møteplasser.

Geografistatistikken (tabell 7) viser fordelingen av tilskudd fra Kulturfondet basert på søkers adresse. Tallene gjengir derfor ikke alle nyanser. Adressen til søker reflekterer ikke nødvendigvis stedet kunsten skapes og/eller vises. Mange prosjekter har mye større geografisk tilknytning og nedslagsfelt enn det tabellen viser. Medvirkende i prosjektene kan være hentet fra ulike steder. Bøker, tidsskrifter, musikkutgivelser, og dokumentarfilmer er skapt i og spredt til hele landet, og forestillinger, konserter og utstillinger har turnert til og er vist på flere steder.

Når det gjelder formidlingsarenaer, arrangører og festivaler har Kulturrådet gjennom mange år bidratt til etablering og utvikling på små og store steder i hele landet, og her har tilskuddene hatt god geografisk spredning i 2022. 
Det er imidlertid enkelte fylker det kommer relativt få søknader fra. Rådet har i 2022 fortsatt innsatsen med både fysiske og digitale dialog- og informasjonsmøter for å stimulere til flere søknader fra områder som ligger lavt på statistikken. Satsingen på økt mangfold og nye stemmer omfatter også kunst- og kulturaktivitet i alle deler av landet. Dette har stått og vil fortsatt stå høyt på rådets agenda framover.

Utfordrende situasjon i kunst- og kulturlivet

Gjennom søknader, rapporter og dialog med kunst- og kulturaktører har rådet fått et tydelig inntrykk av at den økonomiske situasjonen for kunstnere og formidlingsaktører er krevende. Ettervirkningene av pandemien med endrede publikumsvaner og nedgang i inntekter merkes fortsatt for arrangørene. Det samme gjør det økte kostnadsnivået i samfunnet, særlig knyttet til strømpriser. En allerede svak kunstnerøkonomi er enda mer presset enn tidligere, og den internasjonale aktiviteten er lavere enn før pandemien.

Sammen med svak utvikling av fondets rammer har utfordringene for kunst- og kulturlivet forsterket dilemmaer i rådets økonomiske prioriteringer. På den ene side har betydningen av å gi tilstrekkelige tilskudd vært enda viktigere, for ikke å utarme økonomien for kunstnere og formidlingsvirksomheter. På den annen side har rådet jobbet for økt mangfold og å nå ut til flere. Rådet har derfor sett det utfordrende å følge opp det brede mandatet som ligger til Kulturfondet. Tilførselen av stimulerings- og spillemidler har avhjulpet situasjonen, samtidig er dette engangsmidler som ikke kan tas med i betraktning i det langsiktige arbeidet.

Klima og miljø

I rådets strategi heter det at «Kulturfondet skal tilrettelegge for at produksjon, distribusjon og formidling av kunst og kultur bidrar til økt bærekraft i samfunnet.»

Rådet har i 2022 satt av 1,555 millioner kroner til et samarbeid med Arts Council England, Julie's Bicycle og Statens kunstfond, Danmark, om økt bærekraft i internasjonal turnering og samarbeid på scenekunst- og musikkområdet. Pilotprogrammet skal gjennomføres i 2023-2024.

Videre har rådet vedtatt en framdriftsplan for klima- og miljøarbeidet som omfatter gjennomgang av forventninger og krav i retningslinjer, kunnskapsheving, mulig bistand til kultursektorens omstilling og formidling av gode eksempler. Arbeidet skal ikke påvirke kunstneres og kulturaktørers anledning til å uttrykke seg fritt og kritisk, men skal bidra til at kunst- og kulturaktivitet organiseres på måter som styrker det grønne skiftet i samfunnet. 

Forvaltning

Utvalgsoppnevning

Kulturrådets utvalgssystem ivaretar prinsippet om armlengdes avstand fra bevilgende myndigheter. Utvalgsmedlemmer utøver kunst- og kulturfaglig skjønn når søknader vurderes og vedtak om tilskudd fattes. I januar oppnevnte rådet 23 nye fag- og vurderingsutvalg for perioden 2022-23. Sammensetningen sikrer høy fagkompetanse og faglig bredde, økt mangfoldskompetanse og god geografisk og aldersmessig spredning. Av de til sammen 138 medlemmene (inkludert varamedlemmer og ekstralesere) var omkring halvparten gjenoppnevnt og halvparten nye. Slik er både kontinuitet og fornyelse i utvalgsarbeidet ivaretatt.

Arbeid med tilskuddsordningene

Ut fra et helhetlig blikk på kunst- og kulturfeltet og arbeid med satsingsområdene har råd og utvalg også i 2022 foretatt løpende vurdering av tilskuddsordningenes treffsikkerhet og innretning. Arbeidet har omfattet justering av flere ordningers retningslinjer og søknadsfrister, forenkling av språk og ekstraordinære utlysninger.

To eksterne evalueringer er gjennomført i 2022: Mobilisering for mobilitet – Fri scenekunst og formidling (Telemarksforskning) og Unge kunstnerskap i utvikling. Evaluering av kunstnerassistentordningen (Heian, Haugsevje, Aulie Jacobsen).  Disse har lagt grunnlag for diskusjon om videre utvikling av formidlingsordningene på scenekunst og kunstnerassistentordningen på visuell kunst. Det er i tillegg gjort en mindre evaluering av innretningen med subsidierte tidsskriftabonnement som resulterte i rapporten Kulturtidsskrift i norske folkebibliotek – en analyse av ordningen med subsidierte tidsskriftabonnement (Høgskulen i Volda) og en endring i tilskuddsordningen for tidsskrift og kritikk.

Konkret arbeid med tilskuddsordningene utdypes under omtalen av hvert fagområde nedenfor.

Kommunikasjon og søkerveiledning

Retningslinjer for alle tilskuddsordninger og søkerveiledning finnes på Kulturrådets nettsider. I tillegg har sekretariatet i 2022 drevet utstrakt veiledning i informasjons- og dialogmøter ulike steder i landet og digitalt, samt per telefon og i enkeltmøter. 
Lister over søknader og tildelinger har vært publisert på nettsidene så snart vedtak er fattet. Omtale av større tildelinger, tendenser og interessante enkeltprosjekter har i tillegg vært formidlet til offentligheten gjennom nyhetssaker på nettsidene og pressemeldinger.

Habilitet

Rådet er avhengig av at omverden har tillit til forvaltningen av fellesskapets midler. Ryddig og dokumentert habilitetshåndtering står sentralt i råd og utvalg, men omfatter komplekse spørsmål og avveining mellom habilitetskrav og kompetansebehov. På bakgrunn av spørsmål og debatt i offentligheten om habilitet i Kulturrådet har rådet satt i gang en gjennomgang av habilitetsreglement og -praksis, for å se hvor det eventuelt kan gjøres forbedringer.

Gjeldssanering

Det er ikke gitt tilskudd til gjeldssanering fra Kulturfondet i 2022.

Kulturrådets rolle som rådgivende organ

Rådets ansvar omfatter å være rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Gjennom 2022 har det vært god direkte dialog om en rekke enkeltsaker mellom Kulturdepartementet og rådet eller sekretariatet.

Rådet har levert offentlige høringsuttalelser til aktuelle kulturpolitiske saker, blant annet til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, ny boklov, endring av Kulturrådsloven og NOU 2022:9 En åpen og opplyst samtale (ytringsfrihetskommisjonens rapport).

I høringssvarene har rådet blant annet pekt på at mediepolitikken og kulturpolitikken må ses i sammenheng og omfatte de allmenne kulturtidsskriftene, at de nasjonale minoritetsspråkene må omfattes av bokloven, at kunst- og kulturlivet har stor betydning for ytringsrom og deltakelse i demokratiet og at kunstnerens særegne ytringsposisjon må anerkjennes når infrastruktur for ytringsfrihet utformes.

Kulturrådets kunnskapsarbeid er en viktig del av rollen som rådgiver. I 2022 ble forskningsprogrammet Digital kultur, estetiske praksiser avsluttet. Initiativet og en viktig del av finansieringen kom fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Kulturrådet har gjennom dette samarbeidet bidratt til et oppdatert kunnskapsgrunnlag for departementet og sektoren mer generelt.

Kulturrådet i offentligheten

Mediesaker

Kulturrådet har i 2022 markert i media hvor viktig del av kulturen språk er. Æresprisen ble tildelt sørsamiske språkarbeidere, årskonferansen hadde språk og makt som tema, og litteraturordningene hadde egne utlysninger for minoritetsspråk. Rådsleder skrev i tillegg en kronikk sammen med Språkrådets direktør Åse Wetås om behovet for å inkludere minoritetsspråkene i den nye bokloven.

Kulturrådet jobber med å vise frem hele bredden i porteføljen og synliggjøre tilskuddenes geografiske fordeling over hele landet, noe de stort sett positive omtalene av musikkfestivaltilskuddene i lokalaviser landet rundt vitner om. Det har også vært positiv oppmerksomhet knyttet til videreføringen av skolebibliotekordningen, samt debatt om tidsskriftordningen og behovet for en tydeligere satsing fra myndighetenes side. Det var også en større debatt knyttet til tildelingene på ordningen fri scenekunst – kunstnerskap høsten 2022, blant annet om habilitetsvurderingene som gjøres i Kulturrådets utvalg.

I medieoffentligheten skilles det ikke alltid mellom virksomheten Kulturrådet og rådskollegiet i medieoffentligheten, og det har vært en utfordring å få frem dette skillet. Særlig første halvår 2022 dominerte direktoratets arbeid med koronaordningene det samlede mediebildet for Kulturrådet.

Årskonferansen

Kulturrådets årskonferanse Språk er makt fant sted 8. november i Larvik på Bølgen kulturhus. Blant samarbeidspartnere var Teater Manu, Fribyordningen – Norsk PEN, Romano Kher – Romsk kultur og ressurssenter, Larvik kommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune.  274 deltakere var til stede og 376 fulgte hele eller deler av den digitale direktesendingen.

Norges nye språklov, FNs internasjonale tiår for urfolksspråk og den ferske utredningen om ytringsfrihetens stilling i Norge dannet bakteppet for konferansen. Blant spørsmålene som ble diskutert var hvordan kunst- og kulturfeltet bidrar til å løfte språkmangfoldet og på hvilke måter Kulturrådets eget språk påvirker kunst- og kulturområdenes utvikling og hvem som blir inkludert. Katarina Barruk åpnet konferansen med sanger på umesamisk og skuespiller og konferansier Ipek Mehlum snakket norsk tegnspråk. En rekke kunstnere delte erfaringer om kunst som språk, og hvordan språket bidrar til å demonstrere både makt og avmakt. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen deltok i en samtale om hva som kreves av kulturpolitikken for å sikre språklig likeverd og demokrati.

Øvrige bidragsytere var Maritea Dæhlin, Jørgen Karlstrøm, Martin «Don Martin» Raknerud, Wesam Nabil Almadani, Audun Lindholm, Alexander Petersen, Iris Furu, M. Seppola Simonsen, Rolf Theil, Risten Birje Steinfjell, Morten Olsen Hauge, kunstnergruppen Alt går bra, Kjersti Løken Stavrum, Yohan Shanmugaratnam, Aishath Afeef, Per Anders Buen Garnås, Sigmund Løvåsen, Maryam Iqbal Tahir, Maria Utsi og Monica Ifejilika.

Opptak fra Kulturrådets årskonferanse 2022.

Æresprisen

Etter en åpen invitasjon til å foreslå kandidater kom det inn 42 forslag.

Kulturrådets ærespris 2022 ble tildelt sørsamiske språkarbeidere. I rådets begrunnelse het det blant annet at rådet ønsket «å løfte fram et stort, utrettelig og i stor grad frivillig arbeid som er gjort for å holde det sørsamiske språket levende – og å bidra til at dette arbeidet fortsetter. Ved å holde språket i hevd bidrar sørsamiske språkarbeidere til å bevare en innsikt og et perspektiv av uvurderlig betydning både for den sørsamiske befolkningen selv og for samfunnet som helhet.»
Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa skal forvalte prisbeløpet på 600 000 kroner til beste for det sørsamiske språkarbeidet. Prisen ble overrakt i deres nyåpnede bygg 14. desember.

Året i tall

Se tildelinger og søknader Norsk kulturfond 2020-22