Ny telling av bygg kan by på nye tall
Befaring og nyregistrering av Tangvald Mølle i Bamble kommune, kvernhus og mølle fra 1887. Avdelingsleder Bjørn Rudborg og håndverker Hans Petter Musum fra Telemark Museum. Foto: Telemark Museum
Bygningene i norske museumssamlinger er alt fra utedoer til Nidarosdomen. I 2019 har Kulturrådet spurt museene om å vurdere tilstanden på bygningene i sine samlinger. Undersøkelsen skal gi et nytt kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av bygningsmassen i norske museer.
Norske museer forvalter rundt 5 000 kulturhistoriske bygninger. Kulturrådet ønsker å styrke arbeidet med bygningsvern i museumssektoren. For å få til det er god dokumentasjon nødvendig. I 2019 koordinerer Kulturrådet en bygningsvernundersøkelse for Kulturdepartementet blant landets museer for å finne ut hvordan tilstanden er på bygningene som er bevart. Det er museene i det nasjonale museumsnettverket som skal delta i undersøkelsen, og mange er godt i gang allerede. Blant de som har kommet lengst er Telemark Museum, som ble ferdig med sin gjennomgang i sommer.
– Det var en betydelig jobb, forteller Bjørn Rudborg, leder for bygningsvern i Telemark Museum. – Vi har hatt en fysisk befaring på samtlige bygg, målt opp på nytt og vurdert status.
Både uthus og herskapshus skal med
Undersøkelsen tar for seg de kulturhistoriske bygninger som er en del av museenes samlinger. Denne gjennomgangen kommer i tillegg til museenes årlige rapportering til museumsstatistikken, hvor de melder inn hvor mange bygg de har og hvor mange som er åpne. I denne oversikten telles alt fra uthus til herskapshus, og antallet kan variere.
– Jo flere ganger man teller, jo flere svar får man. Vi har 109 bygg ved siste telling, men har vært oppe i 120 tidligere. Det er flere grunner til at antallet varierer. Noen ganger kan det være vanskelig å definere hva som er et bygg. Noen vil vurdere at en paviljong er et bygg, andre ikke. Er et klokkestativ med tak på et bygg?, spør Bjørn Rudborg. – Ved siden av den skjønnsmessige vurderingen, kan organiseringen av museet endre seg, og bygg avhendes, mens nye tas inn i samlingen.
Bygningsarven gir et mangfoldig bilde av norske bygningstradisjoner
– Bygningsarven er en viktig del av vår kulturarv, sier Inge Sørgård, seniorrådgiver i Kulturrådet. – Bygningene representerer ulike bygningstradisjoner fra hele landet og samlet gir samlingene et mangfoldig bilde av norsk byggeskikk fra middelalderen til i dag. Det er stor og tverrpolitisk interesse for forvaltningen av bygningssamlingene, og kunnskapen vi har om situasjonen i dag er fragmentarisk. Derfor har vi spurt museene om å gjennomføre denne undersøkelsen i år.
I museumsundersøkelsen 2018 meldte nærmest alle museene inn at de hadde behov for restaurering av bygningssamlingene, totalt sett på om lag halvparten av bygningsmassen. Det ble også meldt inn et behov for oversikt over den kulturhistoriske bygningsmassen og tilstanden på denne, for å kunne arbeide systematisk med vedlikehold og restaurering. Bygningsvernundersøkelsen er et svar på dette. Ved Telemark Museum har de hatt flere undersøkelser av bygningsmassen.
– Vi er godt kjent med bygningsmassen vår, så denne undersøkelsen bød ikke på noen overraskelser. Men det er en del vurderingselementer som er nye fra tidligere gjennomganger, forteller Rudborg.
– Vurderingselementene er en sentral del av bygningsvernundersøkelsen, forteller Sørgård i Kulturrådet. – Ved å benytte felles begreper, mal og metodikk får vi et solid grunnlag for statistikk og ikke minst fremtidige beslutninger.
Museene har frem til slutten av året til å sende inn svar på undersøkelsen.
– En total gjennomgang hadde sin positive effekt for oss, forteller Rudborg. – Nye medarbeidere fikk observert bygningsmassen, og for første gang har vi et samlet bruttoareal på alle bygningene. Vi har 24 498 kvm med museumsbygg!