Statusrapport fra museene i ny undersøkelse
Kulturrådet har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse i museumssektoren. Resultatene gir et bilde av en styrket sektor etter betydelige omstillinger, men også med store variasjoner både i størrelse og opplevelse av status.
Sommeren 2018 inviterte Kulturrådet de 70 museene med driftstilskudd fra Kulturdepartementet til å delta i en spørreundersøkelse, med mål om å ta pulsen på status og utfordringer etter over 15 år med sektorreform. Kulturrådet har nå gjennomgått og sammenfattet museenes svar i en publikasjon.
Last ned rapporten om museumsundersøkelsen 2018
Museene svarte på i alt 34 spørsmål om bl.a. eierstruktur, kompetanse, samfunnsrolle, bygningsvern, digitalisering, samlingsforvaltning, forskning og formidling. – Undersøkelsen er ikke tenkt som en evaluering av museumsreformen, sier Ole Jakob Furset, leder for Kulturrådets museumsseksjon. – Metodisk har vi vært opptatt av å gi museene anledning til selv å formulere status og utfordringer gjennom en rekke relativt åpne spørsmål og besvarelser i fritekst. Det gir ikke den samme presisjonen som et kontrollert begrepsapparat eller definerte svaralternativ.
Store variasjoner
– Variasjonene i sektoren er store. De minste museene er små organisasjoner med under 10 ansatte og én formidlingsarena, mens de største har godt over 100 ansatte og titalls arenaer. Det preger naturlig nok beskrivelser av både status og utfordringer, sier seniorrådgiver Per Olav Torgnesskar, som har vært ansvarlig for undersøkelsen. – Vi ser også store forskjeller mellom kunstmuseer og kulturhistoriske museer, og mellom regioner med mange og få museer. Undersøkelsen gir først og fremst svar på museenes opplevelse av situasjonen, og den spriker. Derfor er det få funn som er representative for hele sektoren. Noen tydelige tendenser er det likevel mulig å trekke fram.
Styrking gjennom en krevende museumsreform
Et flertall av museene opplever å ha blitt styrket både faglig, administrativt og økonomisk gjennom årene med museumsreform. I tillegg har publikumstallene økt betraktelig. Samtidig er mange museer tydelige på at reformen har vært krevende, med omfattende sammenslåinger og komplekse eierstrukturer. De siste årene har derimot mange museer ryddet opp i eier- og avtaleforhold, og tilbakemeldingene domineres nå av godt samarbeid både internt i museene og museene imellom. Det gjelder riktignok ikke alle.
Fortsatt utfordringer
I tillegg til faglig og økonomisk styrking opplever mange museer å ha tilfredsstillende kompetanse til de viktigste oppgavene. Men tilgjengelige økonomiske ressurser og fysiske fasiliteter oppleves ikke som like tilfredsstillende. Museene rapporterer at det arbeides stadig mer planmessig og standardisert, og med forbedrede digitale verktøy. – Det kan trenges, for store etterslep i dokumentasjon, digitalisering og vedlikehold av samlingene vil prege de nærmeste årene, skal vi dømme etter museenes svar, sier Torgnesskar.
Museene ser også at egeninntektene må øke, både i form av besøk, salg av varer og tjenester, sponsing og gaver. Flere av museene har tro på at en økt helårs- og kulturturisme kan bidra til dette, men mener det krever oppgradering av formidlingstilbud og publikumsfasiliteter for å vinne i en stadig tøffere kamp om publikum.
Ønske om politisk prioritering
– Utfordringene er store, men museene fremstår ikke som handlingslammet av den grunn, sier Torgnesskar. Undersøkelsen viser at museene har flere forslag til egne tiltak for å bedre situasjonen, som spesialisering av nøkkelfunksjoner og prioritering både i samlinger, oppgaver og profil. Samtidig peker mange på at bevilgende myndigheter må prioritere museene høyere. Bedre koordinering mellom forvaltningsnivåer og departementer, videre utvikling av verktøy og fellestjenester, og friske midler er blant museenes vanligste ønsker til myndighetene.
Spilles inn til forestående museumsmelding
Nå skal denne undersøkelsen følges opp med flere undersøkelser i sektoren. – Dette inngår i et samlet kunnskapsgrunnlag for en varslet stortingsmelding om museum. Museene må derfor være forberedt på å svare på flere spørsmål det nærmeste året, både fra oss og andre, forteller seksjonssjef Furset. – Forhåpentlig ser også museene en egeninteresse i å bidra til dette arbeidet. Vi er i alle fall godt fornøyd med svarprosenten på denne undersøkelsen, og takker så langt 79 % av museene for gode bidrag, sier Furset.
Bakgrunn for museumsundersøkelsen
I oktober 2016 ba Stortinget regjeringen om å gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud (Dokument 8:13 S, 2016–2017). Museumsundersøkelsen 2018 ble gjennomført for å bidra til et kunnskapsgrunnlag for en slik vurdering.
Målet med undersøkelsen var i hovedsak todelt:
- Gi museene anledning til å gi uttrykk for sin opplevelse av reformperioden, status og fremtidsutfordringer
- Avdekke behov for videre kunnskapsinnhenting
Regjeringens svar til Stortinget legges fram i form av en stortingsmelding, antakelig i 2020.