Barsel, brennevin og evakuering blir del av Norges dokumentarv
Hva er det som kjennetegner et dokument med stor verdi for menneskeheten eller for en nasjon? Dette skal norske komiteen for verdens dokumentarv prøve å finne svar på. I dag tar de syv nye dokumenter inn i arkivet.
Personer, organisasjoner og institusjoner kan nominere dokumenter de mener har avgjørende historisk og kulturell verdi til Norges dokumentarv, som er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Av årets 24 nominerte er syv dokumenter valgt ut. Hver av dem representerer et aspekt ved norsk historie det er spesielt viktig å ta vare på. De nye oppføringene lanseres på Litteraturhuset i Oslo fredag 7. desember kl 12.
Akevitt som kulturarv
Er brennevinsproduksjon viktig i norsk historie? Dokumenter fra Atlungstad Brænneri viser hvordan akevitten har gått fra å være et sosialt problem til å bli en profilert del av norsk matkultur og kulturarv. Disse dokumentene kan gi oss noen av svarene på hva som ligger bak utviklingen.
Seksualopplysning fra forrige århundre
1916 er kanskje ikke et år som forbindes med seksualopplysning og kvinnesak? Nettopp i dette året tar Katti Anker Møller initiativ til en populær barselhjemsutstilling som presenteres over hele landet. Møller ville gi folk økt kunnskap om svangerskap, barsel, barnestell og ernæring, og ønsket at politikerne skulle etablere et barselhjem. Materialet fra denne utstillingen gir et godt innblikk i et banebrytende arbeid for mor og barns helse.
Evakueringen av Nord-Norge
Fra 1944 – 1951 var tusenvis av nordmenn på flukt i eget land. Finnmark og Nord-Troms var i ferd med å brennes, og tyskerne ga de evakuerte kontrollbøker som de alltid skulle ha på seg. Gjennom bøkene kan vi følge enkeltmenneskers historier og de er derfor av stor historisk interesse. Komiteen mener at dette er spesielt viktig dokumentasjon for en befolkning som fikk brent mange av sine egne fotografier, eiendeler og andre kilder.
Et vindu inn i vår historie
De syv nye oppføringene er viktige bidrag til å fylle ut norsk historie. Slike dokumenter er så viktige fordi de beskriver sin samtid, og gir oss mulighet til å se historien med nye øyne.
– Registeret er nå kommet opp i 107 innførsler. Med årets syv nykommere er enkelte «hull» i Norges dokumentarv blitt tettet. Det er særlig gledelig at vi har fått inn mer dokumentasjon om og fra kvinner og barn, representert både med barselhjemutstillingen, kontrollbøker fra Nord-Norge og minnemateriale fra Stavanger, sier Øyvind Ødegaard, fagdirektør ved Arkivverket og leder for den norske komiteen for verdens dokumentarv.
– Det er også svært positivt at Romsdalsmuseet og Stavanger byarkiv, to nye ABM-institusjoner, er representert på registeret, slik at vi nå er oppe i hele 50 forskjellige viktige kulturvernaktører.
Disse 7 nye oppføringene er blitt del av Norges dokumentarv:
Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855 - Statsarkivet i Hamar
Arkivet etter Barselhjemsutstillingen 1916 - Norsk teknisk museum
Kontrollbøker for evakuerte 1944-1951 - Riksarkivet
Arkivet etter Oslo Hospital 1644-2000 - Oslo byarkiv
Seilskutearkivene fra Aust‐Agder 1820‐1920 - Aust-Agder Museum og Arkiv
Stavik‐breva, ei transatlantisk brevveksling 1880‐1950 - Romsdalsmuseet
Minnemateriale fra Stavanger etter 22. juli 2011 - Stavanger byarkiv
Lanseringsseminar 7. desember kl 12
Vi strømmer direkte fra lanseringsseminaret på Litteraturhuset i Oslo fra kl 12 fredag 7. desember:
Om Norges dokumentarv
Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register, et program for å synligjøre og redde kulturarven. Den norske komiteen har ansvar for å vurdere søknader både til UNESCOs internasjonale dokumentarvliste, og til den nasjonale listen. I år har komiteen jobbet med nominasjoner til den nasjonale listen. Hvilke dokumenter som blir oppført i registret vurderes på bakgrunn av autentisitet, om dokumentene er enestående og uerstattelige og om de gir unik dokumentasjon av nasjonal betydning.