Atlungstad Brænderis stiftelsesdokument 1855
Fra å være et sosialt problem er akevitten i dag profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan skjedde det?
Norske myndigheters liberale næringspolitikk friga all spritbrenning i 1816. Dette førte til store sosiale problemer. For å bøte på dette la myndighetene om avgiftspolitikken i 1848, og bøndene ble nødt til å samarbeide for at næringen skulle overleve. Dette førte til gründervirksomhet, industrialisering og starten på bøndenes samvirkeorganisering. Atlungstad Brænderi kan stå som representant for råspritnæringen rundt Mjøsa som ca. 1900 produserte 80% av råspriten i landet. Fra å være et sosialt problem er produktet, nemlig akevitten, i dag blitt profilert norsk matkultur og kulturarv. Hvordan kunne dette skje? Arkivene til brenneriene og bransjeforeningen i perioden ca. 1800-2000 gir et enestående utgangspunkt for forskning innen næringsliv, landbruks- og sosialpolitikk, teknologiutvikling, arbeidsliv og kulturforståelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.