Om søknadsrunden
Formålet med ordningen er å stimulere til utgivelse av publikasjoner som gir økt kunnskap om historie, kunst, kulturer og samfunnsliv i Norge fram til i dag. Det legges særlig vekt på utgivelser som inkluderer flere stemmer, styrker mangfoldet og øker bredden i kulturvernet.
Denne tilskuddsordningen genererer mange søknader fra hovedstaden, der også de fleste forlagene i Norge har sitt sete. Til gjengjeld skal ordningen stimulere til utgivelse av bøker med nedslagsfelt som strekker seg ut over det lokale og regionale, og både små, mellomstore og større forlag fra ulike deler av landet er representert i hver søknadsrunde. Dermed vil enhver utgivelse, uavhengig av hvor forlaget holder til, ha et nedslagsfelt som kommer lesere over hele landet til gode.
Til denne andre søknadsrunden i 2025 kom det inn 15 søknader på ordningen. Kvaliteten på bokprosjektene var igjen høy, og munnet ut i vedtak om trykketilskudd til 11 av utgivelsene. Disse er blitt prioritert i en situasjon med et stadig økende søknadstall og en stram budsjettramme til kulturverntiltak. Dette gir strenge prioriteringer som medfører at også gode bokprosjekter får avslag.
Kulturrådet vurderer det slik at bokprosjektene som har fått tilskudd representerer en kombinasjon av følgende tre elementer: Sterk søknad, nasjonalt nedslagsfelt og solid faglig forankret manuskript. I tillegg utmerker bøkene seg med en tematisk orientering som har høy relevans i en kulturvernkontekst. Mange av bøkene, også i denne runden, utmerker seg positivt ved å løfte fram temaer, fenomener eller kulturaktører som har vært forsømt, eller som er lite synlige i standard historieverk og i offentligheten generelt. Andre igjen bygger på, omhandler og går i dybden i fenomener og tematikk som er underkommunisert, men som kan ha fått ny aktualitet gjennom forskning, faghistoriske artikler, utstillinger og annen formidling.
Det gis her en kort omtale av to av utgivelsene som har fått trykketilskudd:
MUSEUMSFORLAGET: Jacob Nordin Andresen og Terje Bratberg: Samisk liv og kultur på 1700-tallet
Opplysningstiden fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet førte til en fornyet interesse for kulturforskning. Dette resulterte i mange bokutgivelser, og en av disse var teologen, presten og misjonæren Knud Leems (1697-1774) verk Beskrivelse over Finmarkens Lapper (1767). Boken er på 762 sider, og gir en grundig og detaljert innføring i mange aspekter ved samisk liv på 1720- og 1730-tallet. Verket er et produkt av sin tid, men ses på som en sentral kilde for å forstå samisk kultur, levemåte og skikker på 1700-tallet. Utgivelsen her er en kommentert utgave av Leems manuskript, og inneholder 85 samtidige akvareller fra livet i Sápmi. Akvarellene, som ble laget i forkant av Leems manusarbeid, holder et høyt detaljnivå og er tidligere ikke blitt publisert.
SOLUM BOKVENNEN AS: J-M Fiskvik, H Rise og HJH Tronshaug: Orgelkunnskap og orgelhistorie på norsk
Dette er den første boken på et skandinavisk språk som gir en helhetlig beskrivelse av orgelets historie og dets tekniske oppbygning. Behovet har vært der lenge, og særlig har det vært et savn i de norske utdanningsinstitusjonene for kirkemusikk og orgelbygging. Orgelet er det eldste tangentinstrumentet vi kjenner, og gjennom sin mer enn 2300 år lange historie har instrumentet framstått i mange skikkelser, avhengig av tid og kontekst. Likevel har alle orgler, fra det minste og flyttbare orgelpositiv til de gigantiske katedralorglene, mange felleselementer. Med denne boken foreligger en samlet framstilling av et enestående instrument.
Tall fra søknadsrunden
Antall søknader: 15
Søknadssum: 2 341 000
Antall tildelinger: 11
Tildelingssum: 695 000
Prosess:
-
Søknadsfrist: 4.3.2025 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 14.5.2025
-
Vedtak i rådsmøte: Dato ikke satt
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Tittel | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
|---|