Ofte stilte spørsmål om å søke støtte fra Kulturrådet, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde

Et prosjekt kan være relevant innenfor flere støtteordninger, og som hovedregel kan man søke støtte fra de ordningene der prosjektet, eller deler av det, kan høre hjemme. Men les nøye på de ordningene du er interessert i, av og til vil det stå at det er andre ordninger du ikke kan søke samtidig.

Skal jeg sende én eller flere søknader?

Hvis du vil søke støtte til samme prosjekt fra ordninger som hører til forskjellige finansieringskilder må du sende separate og fullstendige søknader til hver ordning.

Ofte må du også sende separate søknader dersom det er forskjellige ordninger innenfor samme pengesekk, feks hvis ordningene har egne faste søknadsskjemaer eller spesielle kriterier.

Kulturfondet omfatter spesielt mange fagområder og støtteordninger. Hvis du har et omfattende og sammensatt prosjekt som er vanskelig å plassere på faste ordninger, kan det være at det skal sendes inn som én samlet søknad og ikke splittes opp i enkeltdeler. Da må du velge den ordningen hvor hoveddelen av prosjektet hører mest hjemme, og fylle ut tilhørende skjema. Men husk å sjekke hva som kreves til andre relevante ordninger, slik at du i prosjektbeskrivelse og vedlegg får med all informasjon Kulturrådet trenger for å vurdere hele prosjektet.

Er du i tvil om hvilken/hvilke ordning(er) som er riktig eller best – ta kontakt med en av Kulturrådets saksbehandlere. Velg den som jobber med det fagområdet eller den støtteordningen du tror ligger nærmest prosjektet ditt.

For Statens kunstnerstipend skal det sendes inn én samlesøknad, uansett hvor mange stipendordninger du søker. Søker du til flere kunstnergrupper skal du sende inn én søknad per kunstnergruppe.

NB! Hvis du søker flere ordninger og/eller finansieringskilder er det viktig å gjøre dette helt åpent gjennom å synliggjøre eller kommentere i finansieringsplanen hvilke andre ordninger og instanser du har søkt eller har tenkt å søke, og med hvilken søknadssum.

Ofte er man flere som samarbeider om å få til et prosjekt. Kulturdirektoratet krever imidlertid at det er én (person eller organisasjon) som er ansvarlig eier av prosjektet. Den som sender søknaden vil bli den Kulturrådet regner som formelt ansvarlig for å forvalte prosjektets økonomi, følge opp betingelsene for et eventuelt tilskudd, og sende rapport og regnskap i rett tid.

Det kan være viktig å diskutere hvem av samarbeidspartene i et prosjekt som skal være den formelle parten overfor Kulturdirektoratet. Ofte er det best at den/de som står for det kunstneriske eller faglige innholdet også eier prosjektet. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig at andre partnere med bedre administrative ressurser og regnskapssystemer tar dette ansvaret.

Selv om man må velge én som formell ansvarlig søker kan selvfølgelig søknaden utformes av flere. For Kulturdirektoratet er det kunst- og kulturfaglige innholdet og kvaliteten på dette avgjørende. Det kan derfor være lurt å involvere medvirkende kunstnere/fagfolk i beskrivelsen av innholdet, dersom det er andre instanser som formelt sender søknaden.

Om du søker stipend må du alltid sende søknad på vegne av deg selv.

Søknad må for de aller fleste ordninger sendes inn før prosjektet er påbegynt. Du kan altså ikke søke støtte til tiltak som allerede har funnet sted eller til kostnader som er påløpt på det tidspunktet du sender søknad. Det finnes imidlertid noen unntak.

Det kan av og til være vanskelig å vurdere til hvilken frist det er lurt å sende inn en prosjektsøknad. På den ene side bør du ha på plass så mange detaljer som mulig i prosjektet ditt (konkret innhold, navn på medvirkende, visnings-/spilleavtale, datoer og steder osv) for å kunne utforme en så god søknad som mulig. På den annen side må du ta hensyn til når du er nødt til å vite om du har nok finansiering for å kunne få til å gjennomføre prosjektet. Behandlingstiden for søknader varierer mellom de ulike fondene, og dette må du ta med i betraktning i tidsplanleggingen.

Informasjon om hvordan søknaden behandles finner du her.

Du kan sende inn søknaden fram til søknadsfristen går ut for den aktuelle utlysningen.

Vær oppmerksom på at søknadsfristen (dato og klokkeslett) er endelig. Søknader som sendes inn etter at søknadsfristen er passert, vil automatisk bli avvist. For å få nok tid, kan det derfor lønne seg å begynne søknadsprosessen i god tid før søknadsfristen.

Innsendte søknader kan ikke endres slik som tidligere. Vent derfor med å sende inn søknaden til du er sikker på at den er komplett. Skal du endre noe i en søknad, må du opprette en ny og trekke den du allerede har sendt inn. For å trekke søknad må du ta kontakt med support@kulturdirektoratet.no.

Når søknaden er levert, vil du få en e-post om at søknaden er mottatt.

Saksbehandlere og utvalgs- eller komitémedlemmer leser alle søknader til de ordningene de er med å forvalte. Av og til kan også råd eller styre be om å få se søknader det er knyttet prinsipielle diskusjoner til.

I tillegg er Kulturdirektoratet omfattet av Lovdata: Offentlighetslova og praktiserer mer-offentlighet. Alle brev og dokumenter som kommer inn og går ut fra Kulturdirektoratet (søknader, rapporter, regnskap, klagebrev osv.) er tilgjengelige for innsyn. Hvem som helst (institusjoner, enkeltpersoner, media) kan be om å få se dokumenter, og Kulturdirektoratet er pliktige til å gi innsyn. Dersom dokumentet inneholder personsensitiv informasjon (f.eks personnummer), blir dette unntatt offentlighet. I noen tilfeller vil også deler av opplysningene i søknaden kunne unntas offentlighet ut fra konkurransehensyn (jf. Lovdata: Forvaltningsloven). Alt dette er juridiske vurderinger som gjøres i hvert tilfelle av Kulturdirektoratets administrasjon. Du som søker må akseptere at søknaden din er et offentlig dokument når den er sendt Kulturdirektoratet, og du har ingen rett til å påvirke hvem som kan få innsyn i den eller hva innsynet skal brukes til.