Kulturrådet gir mer til barn og unge

Bevilgningen på 136 millioner utgjør 14 prosent av Norsk kulturfonds totale budsjett, og er fordelt på alle kunstfeltene under kulturfondet. Kulturrådet har hatt en målrettet satsing på barn i over tretti år, men det var først i 2016 at rådet gikk bort fra ordningen med en egen øremerket budsjettpost for disse prosjektene, og i stedet valgte å integrere barne- og ungdomssatsingen direkte i de ulike fagområdene.

Les hele rapporten om Norsk kulturfonds satsing på barn og unge i 2018 her.

- Målet har vært å øke bevisstheten om barn og unge i alle fagutvalgene, og å stimulere til større interesse for og høyere kvalitet på kunst- og kulturprosjekter som har en ung målgruppe, forteller Tone Hansen. – Tallene så langt tyder på at vi har lyktes godt med strategien. Men dette krever at Kulturrådet også i fremtiden tar en aktiv rolle i å utvikle kunst- og kulturfeltenes tilbud til barn og unge.

Størst på litteratur

Litteraturfeltet har også i 2018 de klart største tildelingene til barne- og ungdomsgruppa, med en bevilgning på 57 millioner kroner. Dette skyldes i stor grad de to innkjøpsordningene rettet mot denne gruppen, men også de andre ordningene har gitt tilskudd til prosjekter rettet mot barn og unge. Det gjelder blant annet Malin Falchs Nordlys-serie, der første bok kom ut i begynnelsen av 2018. Den har fått tilskudd over produksjonsstøtteordningen.

I tillegg kommer pilotordningen «Litteraturskaping med barn og unge», der fjorten prosjekter fikk tilskudd i løpet av fjoråret. Et av dem er «På Majas kne ligger en by», der barnebokforfatter og illustratør Lene Ask skal jobbe sammen med barn i tredje klasse om et skriveprosjekt der barna selv er premissleverandører.

– Barn er kunstnere, og de skaper sin egen verden, sier Ask. – Mange av dem er enormt flinke, men de er ikke klar over hvilke virkemidler de bruker. Målet er at de glemmer at de skriver, og heller får oppgaver der de leker.

Når barna har levert tekster, skal Ask og kollegene hennes illustrere tekstene, forteller hun. Målet er ikke å gi ut dette i bokform, men å vise resultatet frem til elevene når det er ferdig. – De aller fleste barn slutter å tegne når de er ni år, da begynner hjernen å bli så utviklet at de blir mer kritiske til seg selv, sier Ask. – Jeg håper de kan få tro på seg selv som skapere.

Se videointervju med Lene Ask her.

Lene Ask er en av flere litteraturskapere som engasjerer barn og unge. Redd Barna har fått støtte til et prosjekt der tre forfattere arrangerer skrivekurs for barn og ungdom, og illustratør Stina Langlo Ørdal bruker illustrasjon og andre kunstarter til å skape litteratur sammen med femteklassinger i Oslo. Ordningen er en pilot, med bare fire utlysningsrunder i løpet av 2018 og 2019. Siste søknadsfrist for piloten er 4. juni 2019.

Se alle som fikk støtte til «Litteraturskaping med barn og unge» her.

Les mer om utlysningen til denne ordningen her.

Nedgang på det visuelle feltet

På det visuelle kunstfeltet har det vært en nedgang i både søknader og bevilgninger for barn og imge fra 2017 til 2018, og fagutvalgene forsøker nå å møte dette med tydeligere utlysninger for barne- og ungdomsprosjekter i 2019. På slutten av 2018 lyste Kulturrådet ut to millioner kroner på det visuelle feltet som inkluderer barn og unge.

Les mer om denne utlysningen her.

- Også på det visuelle kunstfeltet trenger vi felles arenaer hvor barn og kunstnere fungerer som medskapere av kunsten, sier Tone Hansen. – Samtidig vet vi at mange prosjekter som er ment for et voksent publikum, også vil kunne ha appell til barn og unge, og at det finnes et stort potensial for å nå barn og unge med eksisterende kunstprosjekter.

Ebba Moi og Anna Carin Hedberg har fått støtte til et prosjekt som inviterer skoleungdom til kritisk tenkning rundt verdi, demokrati og representasjon i det offentlige rom med et skulpturprosjekt som skal plasseres foran Stortinget i Oslo høsten 2019. Jennie Bringaker har fått tilskudd til prosjektet Kunst Her!, hvor hun i samarbeid med Oslo Kunsthall og ungdomsbiblioteket på Tøyen gjennomfører en kunstformidlingspilot for 10-13-åringer.

Økt bevissthet om å inkludere barn og unge

På scenekunstfeltet er det flere prosjekter som retter seg mot barn og unge, og det er særlig aktører som har arbeidet på feltet over lengre tid som har mottatt støtte. Den koreografiske konstellasjonen Landing, som opererer i rommet mellom kunst og pedagogikk, har mottatt både forprosjektmidler og produksjonsstøtte til et prosjekt i skolesammenheng. I tillegg er det gitt flere tilskudd til formidling. Ett eksempel er «Kortreist Dansefestival» på Inderøy, som siden 2011 har hatt et bredt program med hovedvekt av produksjoner rettet mot barn og unge.

Også på musikkfeltet har mange gode prosjekter fått tilskudd i 2018. Bandet «Meg og kammeraten min» har eksempelvis fått støtte til en konsertforestilling sammen med Vestfold Ungdomssymfoniorkester. Det har også vært flere initiativ blant utøvere og komponister, blant annet nye verk og forestillinger for barnehagebarn. Inga Margrete Aas og Vilde Sandve Alnæs fikk støtte til Lydforskerne, og Frøy Aagre til forestillingen ME-LO-DI, hvor barna både lytter og selv spiller. På musikkfeltet har Kulturrådet operert med en blanding av øremerkede utlysninger for barn og unge, og et mål fra fagutvalget for musikk om å invitere musikere og andre til å utfordre tradisjonelle forståelser av hva musikk kan bety for barn og unge.

Feltene kan lære av hverandre

På kulturvernfeltet er det økende bevissthet om å tenke reflektert omkring formidling og inkludering av barn og unge som en målgruppe, hvilket har ført til en god økning i tildelinger. På de ulike støtteordningene under allmenne kulturformål har en rekke prosjekter fått tilskudd, der ett av dem er Stavanger Kunsthalls «Mobilizing Citizenship». Prosjektet ser på maktstrukturer mellom voksne og barn, og undersøker hvordan barn og kunstnere kan jobbe sammen. Kunsthallen har fått bevilgning til dette prosjektet fra ordningen for gjesteoppholdsstøtte for arenaer.

- De ulike kunstfeltene kan ha mye å lære av hverandre, sier Tone Hansen. – Satsing på barn og unge har vært en viktig del av rådets strategi de siste årene, og slik vil det fortsatt være. Nå oppfordrer vi flere kunstnere til å levere søknader der man tenker nytt om kunstnerisk kvalitet og virkemidler for å nå målgruppa barn og unge.

De neste søknadsfristene til Norsk kulturfond er 4. juni, 3. september og 3. desember. Les mer her.