Taternes/romanifolkets immaterielle kulturarv
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven forplikter staten til å arbeide for å verne de nasjonale minoritetenes kulturarv. Les innleggene fra Kulturrådets seminar om taternes/romanifolkets immaterielle kulturarv her.
Kulturrådet har et nasjonalt ansvar for å sette i verk tiltak knyttet til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Med immateriell kulturarv mener vi i denne sammenhengen praksis, uttrykk, kunnskap og ferdigheter som samfunn, grupper, og i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv innenfor:
- Muntlige tradisjoner og uttrykk
- Utøvende kunst
- Sosiale skikker, ritualer og høytider
- Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet
- Tradisjonelt håndverk
I Stortingsproposisjonen Om immateriell kulturarv (nr. 73, 2005-2006) blir det understreket at det «er særskilt viktig å fokusere på urfolk og de nasjonale minoritetene i Norge ved vurderingen av om Norge oppfyller konvensjonens krav». Som ledd i dette arbeidet har Kulturrådet de siste årene gjennomført seminar om temaet med representatner fra samiske organisasjoner/institusjoner og med fire av de fem nasjonale minoritetene.
Tirsdag 24. og onsdag 25.november 2015 ble det gjennomført et todagers-seminar om taternes/romanifolkets immaterielle kulturarv på Glomdalsmuseet i Elverum.
Tap av sangtradisjoner og fortellinger
Målet med seminaret var å få bedre kunnskaper om taternes/romanifolkets immaterielle kulturarv. Kulturrådet ønsket blant annet å få en bedre oversikt over hva som er gjort og hva som mangler, hvilke utfordringer finnes, hva bør det arbeides videre med, prioriteringer og mulige strategier.
I arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteter er det viktig å se den immaterielle kulturarven i lys av fornorskingspolitikken. For mange av disse gruppene, deriblant tatere/romanifolk har politikken ført til at deler av kulturen er gått tapt; eksempelvis fortellinger om livet i eldre tid, eller opplevelsen av tilhøre folket . Sangtradisjoner kan ha blitt borte og kunnskap om hvordan det er å handle eller det å lage ting for å ha noe å selge har forsvunnet. Ved å undertegne konvensjonen har staten forpliktet seg til å arbeide for at også taternes/romanifolkets kulturarv i Norge blir vernet og videreført, noe som også er blitt understreket i St.prp nr 73 (2005-2006).
Presentasjoner fra seminaret på Glomdalsmuseet
Deltakerne kom fra Landsorganisasjonen for romanifolket, Romanifolkets riksforbund, Taternes Landsforening, Akershusmuseet, Glomdalsmuseet, Haugalandmuseene, Oslo byarkiv, Østfoldmuseene og de ble bedt om å holde innlegg og delta i diskusjonene. De ble bedt om å si noe om:
- hvilke temaområde de arbeider med
- hvilken gruppe de representerer
- hva er gjort på deres område
- hva mangler
- hvilke utfordringer de står overfor i arbeidet
- hvordan bør arbeidet gjøres videre
- hvem som best kan følge opp videre arbeid
- forventninger til Kulturrådet
Innleggene ønskes brukt som grunnlag for det videre arbeidet, de publiseres på nettet også for å synliggjøre og spre informasjon om taternes/romanifolkets immateriell kulturarv. Alle innleggene er i pdf-format:
Linda Aleksandersen og Lars Harstad: Landsorganisasjonen for romanifolket
Nora Christin Pettersen og Johanne Bergkvist: Romanifolkets riksforbund
Viola Karlsen: Taternes Landsforening
Kirsten Linde og Nora Christin Pettersen: Akershusmuseet
Mari Møystad: Glomdalsmuseet
Tove Selsaas : Haugalandmuseene
Johanne Bergkvist: Oslo byarkiv
Bodil Andersson: Østfoldmuseene
Hilde Holmesland og Hildegunn Bjørgen: Kulturrådet
Jan Karlsen, instruktør i konvensjonen. Karlsen er del av av det nordiske instruktørnettverket. Mer informasjon om instruktørnettverket finner du her.