Tilbakeblikk på 50-årsjubileet
I mars holdt Kulturrådet rådsmøte og mottakelse i Vitenskapsakademiet der rådet hadde sitt første møte i mars 1965. Kulturminister Thorhild Widwey, tidligere kulturministere, rådsmedlemmer og andre kulturpersonligheter var til stede.
Bokutgivelse om Kulturrådets historie, en ekstra stor satsing på jubileumskonferansen, egne jubileumsnettsider og mediedebatt om Kulturrådets rolle gjennom 50 år, er blant høydepunktene i Kulturrådets jubileumsmarkering i 2015.
Kulturrådet markerte sitt 50-årsjubileum gjennom hele 2015. Gjennom jubileumsåret ble det klart at Kulturrådet er aktuelt som aldri før, og fortsetter å begeistre og forarge.
- Vi er glade for å ha fått til mange av ambisjonene vi hadde for jubileet – å se både bakover og framover, å løfte fram kunsten og kulturens betydning i samfunnet, og å involvere og nå ut både i Norge og internasjonalt, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl.
Her kommer et tilbakeblikk på noen aktiviteter og arrangementer i jubileumsåret.
Last ned rapport om Kulturrådets 50-års jubileum 2015
Rådsmøte på historisk grunn
Årets første markering fant sted på Vitenskapsakademiet i Oslo 17. mars. Den staselige praktvillaen fra 1887 på Drammensveien i Oslo var stedet rådet ble konstituert i mars 1965 og der de avholdt sine møter i mange år. I 2015 var rådet tilbake der det startet og hadde sitt «jubileumsrådsmøte», der de blant annet diskuterte ny strategi for årene som kommer. Om kvelden var tidligere og sittende rådsmedlemmer, kulturpolitikere og -ledere invitert til høytidelig mottakelse med taler fra Stortinget og regjeringen, kåseri ved forfatter Alfred Fidjestøl og kunstneriske innslag av tidligere æresprisvinnerne Stephan Barratt-Due og Soon-Mi Chung, skuespiller Trond Høvik og dansere fra Impure Company. Eneste gjenlevende rådsmedlem fra de to første rådsperiodene, arkitekt og snart 90 år gamle Torbjørn Rodahl, var blant gjestene.
Her kan du lese mer om rådsmøtet og mottakelsen i Vitenskapsakademiet
Se intervju med Rodahl i serien Min tid i rådet her
Kulturpolitikk på agendaen i Arendal
Arendalsuka har etablert seg som en årlig arena for politisk debatt siden oppstarten i 2012. Så langt hadde kulturpolitikk ikke vært satt på dagsorden. Det ønsket rådet å gjøre noe med i jubileumsåret, og det viste seg at det også var planer om det fra arrangørens side. 13. august deltok rådsleder Yngve Slettholm i «Den store kulturdebatten» i Arendal kulturhus sammen med kulturminister Thorhild Widvey, SV-nestleder Bård Vegar Solhjell, investor Christian Ringnes, redaktør Cathrine Sandnes og forfatter Jon Hustad. Debatten, som stilte hovedspørsmålet «Er det forskjell på rød og blå kulturpolitikk?», ble ledet av kulturredaktør i Aftenposten Sarah Sørheim og direktesendt over Aftenposten nett. Noen konklusjon ble det neppe på spørsmålet, men temperaturen og engasjementet var høyt. Kultur og kunst stod på dagsorden i flere debatter i løpet av uka, kunstnerorganisasjoner hadde stands på torget og Bomuldsfabrikken/ARTendal var arena for kunstnermaraton, utstilling, performance og mingling.
Kultur og samfunnsutvikling
I forbindelse med det årlige museumsmøtet, som i år var lagt til Hamar i september, arrangerte Kulturrådet, i samarbeid med Museumsforbundet, seminaret «Tradisjon til besvær - Museenes samfunnsrolle». Her tok sentrale kulturjournalister, profilerte museumsfolk, akademikere og politikere del i høyttenkning om hva slags museer vi ønsker, hvordan museene kan og skal gjenspeile samfunnet og om det er grenser for hva man kan stille ut. De 330 deltakere kom fra museumssektoren i hele landet.
Senere i september inviterte Kulturrådet den europeiske avdelingen av IFACCA (The International Federation of Arts Councils and Culture Agencies) til å avholde sitt årsmøte i Oslo. I den forbindelse ble det arrangert en åpen debatt om europeisk kulturpolitikk, i samarbeid med Ultimafestivalen. Direktør for IFACCA-nettverket Sarah Gardner åpnet med et innlegg om hvordan kultur burde være et helt sentralt premiss og utgangspunkt i de store globale samfunnsutviklingsdiskusjonene. Delegater fra Irland, Skottland, Finland, Sverige og Sveits deltok i panelsamtaler, og de frammøtte på Kulturhuset i Oslo fikk med seg diskusjoner både om overordnede kulturpolitiske spørsmål og mer konkrete eksempler på utfordringer og praksis i ulike land.
Veivalg framover - ny rådsstrategi
Rådet har i jubileumsåret lansert en ny langsiktig strategi for sitt arbeid. I et år der man kikket mye bakover passet det godt at veien framover også skulle stakes ut. Gjennom grundige diskusjoner av kunsten og kulturens betydning i samfunnet, utfordringer framover, og hvilken rolle Kulturrådet skal spille for kunst- og kulturfeltet, arbeidet rådet seg fram til de verdier og satsninger de ønsket for de nærmeste årene. Rådet ønsket å få innspill underveis i prosessen, og det ble lagt ut en åpen invitasjon på nettsidene der alle som ønsket kunne mene noe om hva kunst og betyr i samfunnet og hva som bør være Kulturrådets viktigste oppgaver. Innspillene som kom var engasjerte og grundige, og rådet satte stor pris på at aktører tok seg tid til å tenke høyt om rådets rolle og prioriteringer framover.
Strategien ble vedtatt i september 2015. Rådet stadfester at de vil ha kvalitet, kunnskap, bredde og mot som rettesnorer for sitt arbeid, og fremmer barn og unge, skaping og formidling, kultur og samfunn, og kunnskap og utvikling, som satsningsområder.
«Eit eige rom» - boka om Kulturrådets historie
Sent på høsten var det tid for en av jubileets virkelig store satsninger – bokutgivelse.
Allerede i 2013 lyste rådet ut midler til å igangsette et arbeid som skulle resultere i bok i jubileumsåret. Journalist og forfatter Alfred Fidjestøl fikk oppdraget, og har gjennom de siste par årene pløyd seg gjennom uante mengder dokumenter, snakket med en rekke kilder og skrevet seg gjennom år etter år. Forfatteren valgte å legge vekt på det kulturpolitiske siden av historien. Den 3. november ble den 370 sider lange boken, krydret med fine historiske fotografier og avisutklipp, sluppet på Samlaget under tittelen «Eit eige rom». Blant Fidjestøls hovedpoenger er den historisk gjennomgående mangelen på forståelse av hva Kulturrådet er, og at Kulturrådets selvstendighet og autonomi stadig utfordres fra politisk hold.
I lanseringsseminaret på Litteraturhuset, der anerkjente akademikere og mediefolk tok del i programmet, ble boken lagt fram og grundig diskutert. Medieinteressen var også stor da boken forelå. Aftenposten, Morgenbladet, Bergens Tidende, Dagbladet, Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land, Dag og Tid og Dagens næringsliv bragte omtaler eller intervjuer med forfatteren, og flere av dem anmeldte også boken. Det ble påpekt at dette ikke var noe vanlig selvfeirende bestillingsverk, men en interessant kritisk analyse, der både rådsledere, direktører og ministre fikk sine pass påskrevet. Flere kulturkommentatorer brukte også Fidjestøls analyser som utgangspunkt for kommentarer om dagens kulturpolitikk og Kulturrådets rolle i den.
Her kan du lese mer om boklanseringen
«Inn til kjernen – verdien av kunst og kultur» - jubileumskonferanse i Harstad kulturhus
Dagen etter boklanseringen åpnet Kulturrådets to-dagers jubileumskonferanse i byen som huser et av rådets aller første forsøksprosjekter fra 1965 – Festspillene i Harstad. Det var ikke selvsagt å skulle legge en konferanse av denne størrelsen til en by med begrenset antall sengeplasser, få flyavganger, en times ekstra transport fra flyplassen og mørke- og uværstid i november. Men det ble et godt valg. 430 deltakere og medvirkende fra hele landet kom til byen, og kulturaktører og samarbeidspartnere fra Harstad og Troms bidro til at det ble en av de beste årskonferansene noensinne.
- Vi er utrolig glade for samarbeidet med gjestfrie, blide og fleksible aktører i Harstad, som sørget for at årskonferansen i jubileumsåret ble minnerik for alle som deltok, sier direktør Vibeke Mohr.
Temaet Kulturrådet ønsket å sette på dagsorden i jubileumsåret var ikke beskjedent - verdien av kunst og kultur. Gjennom innlegg og panelsamtaler ble temaet forfulgt særlig i tre retninger. Vi ville reflektere om hva som er kunsten og kulturens egenverdi og hvordan det som ikke gir avkastning verdsettes, diskutere verdien av kunst og kulturelle uttrykk når noe står på spill eller er i endring i samfunnet, og spørre hvilke verdier som har ligget til grunn for kulturpolitikken gjennom tidene.
Så mange som 80 akademikere, kunstnere, kulturarbeidere, politikere og journalister var involvert på scenen i løpet av de to dagene, og bidro til at spørsmålene ble belyst fra ulike vinkler og ståsteder. Hovedinnledere var den egyptiske kulturarbeideren og -aktivisten Basma El Husseiny som snakket om verdien av kunst og kultur når samfunn er i krise og mennesker på flukt. Den andre hovedinnlederen var filosof Einar Øverenget som var invitert til å snakke med utgangspunkt i sin artikkel i boken «Nytte og unytte» fra 2012.
Mange fulgte konferansen via strømming og opptak av de enkelte sesjonene kan du se på våre nettsider
Jubileumsmottakelsen ble holdt i den gamle stålhallen ved Harstad skipsindustri, «Brunosten» på folkemunne. Bygget, som etter hvert skal rives, er en enorm råhall med 28 meter takhøyde. Selv om det var kaldt i hallen syntes det som gjestene holdt humøret oppe. Musikk ved Forsvarets musikkorps Nord-Norge og Frost, og god bevertning, bidro til god stemning. Med til mottakelsen hørte også noe som ble en legendarisk takk-for-maten-tale fra kulturminister Widvey, og jubileumshilsener fra Harstad kommune, Sametinget, Troms fylkeskommune, Festspillene i Nord-Norge og Stortinget.
Nykommerpris og ærespris
Kulturrådets ærespris har vært delt ut hvert år siden 1968. I jubileumsåret ønsket rådet å gjøre noe ekstra med prisen. For det første ønsket de å dele ut en nykommerpris på 200 000 kroner, i tillegg til æresprisen på kr 600 000 kroner. Videre ville rådet invitere allmennheten til å være med å foreslå kandidater til æresprisen. Man ville også tydeliggjøre at prisen kunne gå til grupper, ensembler eller prosjekter, ikke nødvendigvis enkeltpersoner.
Nykommerprisen skulle gå til en ny- eller uetablert kunstner, etter forslag fra Kulturrådets mange fagutvalgsmedlemmer. I rådsmøte 24. september vedtok rådet å tildele billedkunstner Shwan Dler Qaradaki nykommerprisen. Rådet la særlig vekt på det tredelte filmarbeidet «Salte Kyss». I filmene tar kunstneren utgangspunkt i sin egen livshistorie og flukt fra irakisk Kurdistan. Filmene har nådd ut til et stort publikum, gjennom visninger i kunstforeninger og Den kulturelle skolesekken.
Siden kunstneren allerede var forespurt om å sitte i et panel på årskonferansen, valgte rådet å holde beslutningen hemmelig og overrekke prisen på jubileumsmottakelsen i Harstad. Etter at et videoutdrag av verket var vist på stort lerret tok en svært overrasket og rørt prisvinner imot diplom, prisbeløp og stående applaus i Skroghallen.
Når det gjaldt selve æresprisen kom det inn så mange som 90 forslag til kandidater via Kulturrådets nettsider på rådets invitasjon. Etter en grundig diskusjon landet rådet på å gi prisen til «Skulpturlandskap Nordland», et prosjekt som startet opp i 1992 og omfatter 36 skulpturer av kunstnere fra 18 land, plassert utendørs i 35 kommuner.
- Rådet ønsker å løfte frem prosjektet for sin innsats over mange år og det initiativet og samarbeidet man har fått til, sa rådsleder Yngve Slettholm i sin tale til prisvinner Nordland fylkeskommune, representert ved fylkesråd for kultur Ingelin Noresjø.
Prisen ga anledning til et besøk til det nye Stormen bibliotek og konserthus i Bodø, der prisutdelingen ble lagt den 14. desember. Omkring 200 gjester var til stede og feiret tildelingen og prosjektet.
Jubileumsnettsider
En viktig del av jubileumsmarkeringen har vært Kulturrådets egne jubileumsnettsider. Nettsidene ble lansert på 50-årsdagen for Stortingets vedtak av opprettelsen av Norsk kulturråd og Norsk kulturfond, den 11. desember 2014. Sidene har hatt informasjon om jubileumsaktiviteter og -arrangementer. I tillegg har det blitt laget artikler og serier med perspektiver på de siste femti årene. I serien Litterær jubileumsstafett ble Innkjøpsordningenes 50 år lange historie synliggjort gjennom bibliotekarers valg av innkjøpte bøker. Først ut var Utsira bibliotek, i Norges minste kommune, som skulle velge en bok fra 1965, før de sendte stafettpinnen videre til et nytt bibliotek i en annen region. Til sammen 19 biblioteker og bibliotekarer var med, og de valgte ut og skrev om bøker utgitt fra 60- til 2000-tallet. Variasjonen var stor - romaner, sakprosa og dramatikk, ungdoms- og voksenbøker, norsk og oversatt var med i utvalget.
Her kan du se hvilke bøker som ble valgt
Du finner også lenker til de enkelte bøkene i bokhylla.no, om du vil lese noen av dem.
Så mange som 109 personer – kunstnere, kulturarbeidere, politikere, samfunnsaktører, har sittet i rådet gjennom historien. Noen var medlem i én periode på fire år, andre satt i to perioder. I intervjuserien Min tid i rådet stilte vi et rådsmedlem fra hver rådsperiode tre spørsmål om det de husker fra dette arbeidet. Enquetene, gir en fin inngang til små og store spørsmål rådet har balet med gjennom tidene.
Her finner du alle intervjuene med tidligere rådsmedlemmer
I løpet av 50 år har også et uendelig antall små og store prosjekter blitt realisert med støtte fra Kulturrådet. I artikkelserien Prosjekter gjennom 50 år kan man få ordentlig innblikk i noen av dem. For eksempel lydskulpturen på Storedal kultursenter, Ungdommens kulturmønstring, kunstnerdrevne visningssteder, kunstsatsing for 0-3-åringer, Festspillene i Nord-Norge, Verdensteatret, og tegneserier som sjanger.
Her finner du oversikt over alle prosjektartiklene
Kulturrådskilder på nett
Vi skulle gjerne løftet fram enda flere prosjekter fra historien for å vise den fantastiske bredden av kunst og kultur som har funnet sted, den utviklingen som har foregått i landets kunst- og kulturfelt, og de faglige diskusjoner som har pågått siden 1965. Heldigvis har vi fått til i løpet av året at flere kilder til Kulturrådshistorien er blitt tilgjengelige, slik at hvem som helst kan søke selv.
Nasjonalbiblioteket har digitalisert en stor del av alle rapporter, utredninger og evalueringer som er gitt ut av Kulturrådet. De finnes på www.bokhylla.no (søk på «Norsk kulturråd», eventuelt på en konkret tittel).
Vi har også fått skannet og lagt ut alle Kulturrådets årsmeldinger siden 1965
Det forsvunne maleri
På tampen et lite mysterium som ble heldigvis ble løst. Omslagsbildet til boka «Råd for uråd», som ble laget til Kulturrådsjubileet for 20 år siden, var et maleri av Håkon Stenstadvold, som viser det første rådet rundt møtebordet. Det hadde jo vært flott å få vist fram i jubileet. Men hvor befant maleriet seg? Fotografikrediteringen i boken sa O. Væring. I deres fotobase på nettet lå bildet registrert med «Privat eier», og ved en henvendelse dit fikk vi vite at hos dem stod det at Norsk kulturråd var eieren. Tidligere ansatte i Kulturrådet ble spurt, ingen kunne huske at de hadde sett det i Kulturrådets lokaler. Bildet målte 160 x 260 cm, så det kunne ikke akkurat oversees. Omgivelsene for rådsmøtet som er avbildet er åpenbart Vitenskapsakademiet, kunne det henge der? Det gjorde det ikke. Da var det tid for å sjekke høyere opp - med Nasjonalmuseet. Og riktig nok og heldigvis – der befant bildet seg i magasinene, og var registrert med en overtakelse fra Norsk kulturråd i 1989. Noe mer informasjon om overtakelsen har vi ikke rukket å lete etter. Men kanskje var det ikke veggplass til det store maleriet i det lavloftede Militærhospitalet, dit Kulturrådet flyttet i 1983. Og overtakelsen skjedde mens den gang direktør for Nasjonalgalleriet, Knut Berg, satt i rådet, og det er vel ikke unaturlig å tenke seg at han bidro til å sikre Stenstadvolds gode og historisk interessante maleri gode bevaringsforhold i museets magasiner.
For å avslutte tilbakeblikket på Kulturrådet 50 år – hva passer vel bedre enn Sara Marielle Gaup Beaskas jubileumsjoik og framtidshilsen til hele landets kunst- og kulturliv, som ble framført på årskonferansen i Harstad. Den er vel verdt å høre om igjen ved inngangen til 2016.