Program

Gjennom konferansen ville vi forfølge verdi-temaet i tre hovedretninger. Vi ville bore i dybden av den såkalte egenverdien av kunst og kultur gjennom innblikk i det kunstneriske arbeidet og diskusjoner om verdien av det som ikke gir direkte avkastning. Vi spurte også hvilke verdier som har ligget til grunn for kulturpolitikken de siste 50 årene. Til sist ville vi undersøke verdien av kunstneriske og kulturelle uttrykk når noe står på spill eller er i endring i samfunnet, og betydningen av at kunstnere uttrykker seg om politiske og samfunnsmessige spørsmål.

ONSDAG 4. NOVEMBER

Åpning

Jennie Bringaker og ensemble fra Forsvarets musikkorps Nord-Norge 
Messingkvintett (1979) av Rolf Wallin Se video

Velkomsthilsen ved Yngve Slettholm, rådsleder og Vibeke Mohr, fungerende direktør
Åpningstale, Thorhild Widvey, kulturminister

 

Verdien av kunst og kultur
I hvert sitt innledningsforedrag vil den egyptiske kulturaktivisten Basma El Husseiny og filosofen Einar Øverenget reflektere over kunsten og kulturens verdi i samfunnet. El Husseiny kommer rett fra sitt kulturarbeid blant syriske flyktninger i Libanon. Hun har gjennom 20 år bidratt til utvikling av kulturpolitikk og bedre vilkår for kunstnerisk arbeid i den arabiske regionen. Øverenget bidro for noen år siden til boken Nytte og unytte, og er opptatt av å diskutere hvilken betydning størrelser som mål, middel, mening, nytte og unytte har i samfunnet vårt.

Basma El Husseiny Se video

Einar Øverenget Se video

Det usynlige og unyttige – verdifullt? 

Har en bok i et biblioteksmagasin verdi om den ikke lånes ut? Arkiver og museumsmagasiner er fulle av dokumenter og gjenstander – har de noen betydning når de ikke studeres eller formidles? Hva med forskning som ikke er svar på samfunnsbehov og bare når akademia? Hva er verdien av alt arbeid kunstnerbefolkningen bedriver, som ikke når et publikum? I vår tids mål- og resultatorienterte samfunnsøkonomi synes det som ikke kan vise til lønnsomhet, et publikum, en problemløsning eller et direkte resultat, å være under press. I en samtale vil vi belyse hva det betyr for samfunnet å ha et reservoar av kunnskap, kompetanse og kilder, og hvordan verdiene av det usynlige, langsomme og unyttige kan formuleres slik at det oppnår politisk beskyttelse.

 

Jørn Mortensen, rektor Kunsthøgskolen i Oslo
Aslak Sira Myhre, nasjonalbibliotekar
Inga Bostad, filosof
Synne Skouen, komponist og skribent
Samtaleleder: Sigrid Røyseng

 

Kulturpolitisk historietime
Hva har vært de rådende verdier i kulturpolitikken gjennom de siste femti årene? Hva skulle forsvares da Kulturrådet ble opprettet og hvilke verdier ble frontet? Innleggene gir et overblikk over den norske kulturpolitikkens historie og Kulturrådets rolle i den.

Historiker Hans Fredrik Dahl vil gi et historisk riss over kulturpolitikken i Norge Se video

Journalist og forfatter Alfred Fidjestøl vil snakke om Kulturrådets kulturpolitiske historie, med utgangspunkt i arbeidet med boken Eit eige rom, som nettopp er lansert. Se video

Verdivalg i kulturpolitikken 
Tidligere og nåværende kulturpolitikere samles til samtale om hvilke verdier som har ligget og kan ligge til grunn for kulturpolitikken. De vil drøfte hvorfor vi har en egen kulturpolitikk og om det ligger ideologiske syn på menneske og samfunn til grunn for skiftende regjeringers prioriteringer på kulturområdet. De vil også diskutere om kulturpolitikken evner å fremme kvalitet og ivareta egenverdi, eller om det er lettere å få politisk gjennomslag for at kunst og kultur bidrar på andre samfunnsområder og til næringsutvikling.

Thorhild Widvey, H, kulturminister siden 2013
Anniken Huitfeldt, Ap, kulturminister 2009-12
Ola T. Lånke, KrF, stortingets kulturkomité 1997-2001
Hallgrim Berg, H, stortingets kulturkomité 1993-97
Bård Vegard Solhjell, SV
Samtaleleder: Frank Aarebrot

TORSDAG 5. NOVEMBER

09.00 Kunstnerisk opptakt
Utdrag fra Kartellets forestilling DoPPler fra 2015.

Deltakere

Sigurd Johan Heide, koreografi og dans
Ådne Kolbjørnshus, Inge Martin Helgesen, dans
Ragnhild Furebotten, komposisjon og fele
Arnfinn Bergrabb, perkusjon

09.10 Tiden det tar
Kunstnerens arbeid har ikke nødvendigvis et bestemt mål. Kanskje handler det om eksperimentering og undersøkelser. Eller det kan dreie seg om rent fysisk arbeid, øvelse og teknisk perfeksjonering. Kunstnerens arbeid er en pågående prosess uten avkastning, men en viktig forutsetning for produksjon og formidling av kunstverk. Noe kunst blir til i ensomhet, mens andre verk er resultat av kollektivt arbeid. Hva består en kunstnerisk prosess i? Hvilket arbeid er knyttet til enkeltprosjekter og hva er mer langsiktig? Hvilken betydning har tid for kvaliteten av resultatet?

Å tilegne seg kunst tar også tid. Strømmen av det stadig nye og tilgangen til uttrykk fra hele verden, utfordrer fordypningsevnen vår som mottakere av kunst. Hvordan står mottakers investering i forhold til arbeidet og omtanken kunstneren har lagt ned?

Kunstnere med lang og bred erfaring vil dele sine tanker om det kunstneriske arbeidet.

Se video

Ragnhild Berstad, komponist
A K Dolven, billedkunstner
Terje Tjøme Mossige, dansekunstner
Knut Erik Sundquist, kontrabassist
Joachim Trier, filmskaper
Samtaleleder: Kristin Valla

10.10 Kunstneriske kommentarer
Presentasjon av et utvalg av Tegneklubbens produksjon gjennom gårsdagen.

 

10.45 Parallellsesjoner

1: Utenforskapets verdi
Speilsalen

Begrepet Outsider Art ble første gang brukt på 1970-tallet, og har siden blitt en betegnelse for uttrykk skapt av mennesker på utsiden av den etablerte kunstscenen. Trastad Samlinger ved Sør-Troms museum samler og stiller ut såkalt outsider-kunst. Gunnar Danbolt gir i høst ut bok om én av kunstnerne i samlingen, Herleik Kristiansen. På årets Ultima-festival ble det framført et nytt verk av Helge Sten på den avdøde outsideren Harry Partchs særegne instrumenter.

Mot dette aktuelle bakteppet ønsker vi å stille spørsmål som: Hva karakteriserer outsider-kunsten og hvilken betydning har fenomenet i kunstens historie? Hva er det ved uttrykkene som berører oss og fanger det etablerte kunstfeltets interesse? Har inndelingen i innenfor/utenfor relevans i dagens kunstfelt? Representerer kunstnerrollen i seg selv en form for utenforskap? Samtale mellom:

Gunnar Danbolt, kunsthistoriker
Simone R. Rossner, Trastad Samlinger
Helge Sten, komponist og musiker
Tba
Samtaleleder: Lars Petter Hagen

2: Kunst for alles skyld - en samtale om samfunnsengasjert kunst
Storsalen

Innenfor alle kunstarter finnes kunstnere som tar tak i samfunnsaktuelle problemstillinger. Noen bruker sin egen historie og sine egne erfaringer som utgangspunkt, mens andre graver i dokumenter eller skaper fiksjonsuniverser om noe som kunne ha hendt. Kan den kunstneriske innfallsvinkelen tilby noe spesielt for å forstå den verden vi lever i? Har kunstnere et spesielt samfunnsansvar?

Vi har invitert kunstnere som arbeider med samfunnsspørsmål til samtale. Stranger kom i høst med sin nye roman Det som en gang var, som utspiller seg i et fiktivt okkupert område. Goksøyr laget i kompaniskap med Camilla Martens forestillingen FRI i vår, der vi blir kjent med menneskene i en bypark. Qaradaki har nylig vist prosjektet To my children i Kunstnerforbundet, som omhandler hans egen historie og flukt fra Irak. Moe har nettopp lansert sin nye kinodokumentar Pøbler, der hun følger langtidsledige ungdommer.  

Toril Goksøyr, scenekunstner
Kari Anne Moe, filmskaper
Shwan Dler Qaradaki, billedkunstner
Simon Stranger, forfatter
Samtaleleder: Karianne Bjellås Gilje

3: Den usynlige kulturarven
Auditorium på Høgskolen

Når vi snakker om kulturarv, tenker mange på bygninger og monumenter. Men også språk, utøvende kunst, dans, sosiale skikker, ritualer, tradisjonelt håndverk og praktiske ferdigheter er en del av vår kulturelle arv. I vestlige land har den immaterielle kulturarven blitt usynlig i forhold til den materielle. UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven er et forsøk på å heve bevisstheten og rette opp balansen mellom materiell og immateriell kulturarv.  Kulturrådet har et overordnet ansvar for å implementere konvensjonen i Norge. 

Verdier, kunnskap og tenkemåter blir overført gjennom muntlige tradisjoner, språk og andre former for kommunikasjon. Noen av tradisjonene og uttrykkene er i ferd med å gå tapt, mens andre har gode vilkår for å bli videreført. Frivillig innsats er viktig i dette arbeidet. Konvensjonen skal sikre mangfoldet av kulturuttrykk, men hvem bestemmer hva som skal bli videreført? Hvilke verdier har immateriell kulturarv for samfunnet og for enkeltmennesket?

Ole Aastad Bråten, direktør Valdresmusea
Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap
Ole Henrik Magga, professor og tidligere sametingspresident
Magne Velure, folklorist og tidligere ansatt i KUD
Samtaleleder: Sigurd Sandmo

4: En skapende oppvekst?
Lillesalen

I anledning Kunstløftets avslutning inviterer vi til den store samtalen om kunst og kultur for barn og unge. Norge kan sies å være et foregangsland ved å legge til rette for at unge både skal kunne møte kunst på høyt nivå (Den kulturelle Skolesekken), og selv utvikle ferdigheter innenfor de ulike kunst- og kulturuttrykkene (Kulturskoleloven). Samtidig er det nå bekymring for at de praktisk-estetiske fagene taper terreng i grunnskolen.  Etter 14 år med DKS er også tiden moden for en revitalisering (Det muliges kunst).

Kulturrådet registrerer økt faglig interesse og anerkjennelse av kunst for unge. Står vi allikevel ved en skillevei der de politiske og økonomiske realitetene ikke gjør det mulig å fylle dannelsesbegrepet med innhold – eller er det tvert om større behov enn noensinne for et godt kunst- og kulturtilbud gjennom hele oppveksten? Vi ønsker å sette viktige spørsmål og utfordringer på dagsorden, og har invitert sentrale aktører til å tenke høyt og fritt.

Håvard Lund, jazzmusiker og komponist
Ungdommer fra Harstad
Morten Christiansen, direktør Norsk kulturskoleråd
Åse Vigdis Festervoll, generalsekretær Norsk kulturforum
Janne Solheim Langnes, rektor i Målselv
Scott Rogers, konsertsjef Rikskonsertene
Torstein Siegel, leder Ungdommens kulturmønstring
Kristin Valla, journalist
Samtaleleder: Rolf Engelsen

12.30 Lunsj  

13.30 Kunst som verdikamp (Video kommer)
Abazar Hamid og Khaled Harara er fribykunstnere som for tiden bor i Skandinavia. Hamid er forfulgt for sine ytringer i hjemlandet Sudan. Han har bodd en årrekke i eksil i Egypt, og i fjor flyttet han og familien til Harstad, verdens første friby for musikere.  Harara er musiker bosatt i Göteborg. Han rapper om situasjonen på Gazastripen, der han opprinnelig kommer fra, og som han måtte rømme fra.  Vi vil få høre musikalske smakebiter av det de holder på med i dag, og de vil i samtale med Tone Winje reflektere over musikkens verdi der ytringsfriheten er innskrenket, og i eksiltilværelsen med nye nettverk og nye prosjekter.

Se video

Khaled Harara, rapper
Abazar Hamid, singer/songwriter
Samtaleleder: Tone Winje

14.00 Spenning i grenseland
Nordområdene har til alle tider vært et sammensatt område og regionen har lang erfaring med å forvalte et stort kulturelt mangfold. For tiden er landsdelen preget av brytninger. Forskjellige utgangspunkt, verdier og interesser gir ulike svar på spørsmål om industri, miljø og rettigheter. Dessuten er det langt fra Oslo til Kirkenes. Politikk som meisles ut i sør, ser ofte annerledes ut i nord, for eksempel når det gjelder forholdet til Russland. Hvordan virker dette på kunsten og kulturen? Hvilken betydning har den norske stats forhold til Russland for kunstnere som samarbeider over grensen? Og hvilken rolle spiller kunstnerisk og kulturell virksomhet i forholdet til våre naboer i nord? Vi inviterer til samtale om overskridende kultursamarbeid i storpolitikkens kjølvann.

Jasmina Bosnjak, rådgiver Troms fylkeskommune
Aili Keskitalo, sametingspresident
Luba Kuzovnikova, kurator
Jens-Eirik Larsen, journalist og kulturrådgiver
Morten Strøksnes, idehistoriker, journalist og forfatter
Samtaleleder: Maria Utsi

14.50 Oppsummering og takk
Ved Yngve Slettholm, rådsleder og Vibeke Mohr, fungerende direktør (se video)

14.55 Kulturlivet i Norge joikes inn i framtiden
Sara Marielle Gaup Beaska, komposisjon/joik (se video)