Innkjøpsordningen for sakprosa

En evalueringsrapport.

Rapporten konkluderer med at innkjøpsordninger generelt er et anerkjent kulturpolitisk virkemiddel i den norske bokbransjen, men at virkningene av ordningen for sakprosa i dag er svake og uklare, fordi ordningen er av begrenset økonomisk omfang, fordi formålet og innkjøpskriteriene er uklare og fordi den er selektiv og forutsetter en vurderingsordning. Dette skaper uforutsigbarhet og likegyldighet overfor ordningen, og hindrer forfattere, forlag, biblioteker og lesere i å dra nytte av ordningens mange varierte incitamenter. Den vil bli mer forutsigbar og effektiv dersom innkjøpskriteriene i avtalen blir tydeliggjort og klarere avgrenset til den sakprosaen man spesielt ønsker å støtte, samtidig med at de økonomiske og kulturelle incitamentene overfor forfattere og forlag blir styrket. Samtidig bør bibliotekene trekkes mer med i avtalen og det bør formuleres klarere forpliktelser på formidlingssiden. Antall innkjøpte bøker trenger av hensyn til bibliotekene ikke være 1000 eksemplarer. Avtalepartene bør i lys av dette diskutere andre fordelinger mellom royaltyavregning og pris for spesielt å sikre at forfatternes incitamenter øker innenfor ordningen.

Evalueringen, som er gjennomført ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og ledet av professor Tore Slaatta, bygger på analyser av ordningens avtalerettslige grunnlag, sammenstilling av tilgjengelig statistikk fra bokbransjen, fokuserte delundersøkelser og intervjuer med de berørte parter.