Museene kulturhistoriske bygningssamlinger

Rapport fra bygningsvernsundersøkelsen i norske museer 2019-2020. Totalt gir rapporten oversikt over tilstandsgraden for 4510 bygninger i museenes kulturhistoriske bygningssamlinger.

I forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om museene i 2021 fikk
museene i Det nasjonale museumsnettverket i oppdrag av Kulturdepartementet å
gjennomføre en kartlegging og tilstandsvurdering av de kulturhistoriske bygningene i sine samlinger i 2019. Metodisk skulle arbeidet forankres i Norsk Standard NS-EN 16096:2012 Bevaring av kulturminner – Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk, men i noe forenklet form i forhold til standardens anbefalinger på grunn av omfanget av arbeidet og tidsrammen som var satt for oppdraget. Kulturdirektoratet fikk samtidig i oppdrag å koordinere og bistå museene i dette arbeidet.

På bakgrunn av dette utarbeidet Kulturdirektoratet en oversikt over aktuelle
problemstillinger som kunne inngå i undersøkelsen. Her ble flere museer involvert, blant annet Anno museum, Lillehammer museum og Nordlandsmuseet. Kulturdirektoratet konfererte også med fagmiljøer hos Riksantikvaren i utarbeidelsen av undersøkelsen, og i sammenstillingen av resultatene. Riksantikvarens kartlegging av fredede bygninger og anlegg 2011-2013 ble på mange måter lagt til grunn som en modell for undersøkelsen, da det var en målsetning å kunne sammenligne og sammenholde bygninger bevart i museenes samlinger og bygninger vernet gjennom fredninger utenfor museene, både på nasjonalt og regionalt plan.

Videre ble det utarbeidet et system for innrapportering ved hjelp av Google Forms, samt et alternativt skjema i Excel som museene kunne benytte. En oppstartsamling ble gjennomført på Gardermoen 12. februar i 2019. Her deltok over 90 ansatte fra 45 museer, sammen med representanter fra KulturIT og Kulturdepartementet. Oppstartsamlingen ble i tillegg strømmet for ansatte i museene som ikke hadde anledning til å delta fysisk. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra museene ble undersøkelsen utvidet med ett ekstra spørsmål om tiltaksklasse. Videre utarbeidet Kulturdirektoratet i samarbeid med Lillehammer museum en veileder for vurdering av tilstand.

Gjennom hele 2019 arbeidet museene med kartlegging og tilstandsvurdering av
sine bygninger. Kulturdirektoratet bisto ved spørsmål. De fleste spørsmål dreide seg rundt forvaltningsmessige forhold: For eksempel finnes det bygninger som eies av andre enn museer. Disse eierne utfører alt av restaurering og vedlikehold, mens museet kun er ansvarlig for lett tilsyn og formidling. Er da bygningen å anse som en del av museets samling? Svaret fra Kulturdirektoratet var som oftest at det var opp til museet å definere hvilke bygninger som tilhørte samlingene deres. Andre spørsmål dreide seg om hva som var en «bygning» eller hvordan anslå hvor mange kvadratmeter en bygning utgjorde, skulle f.eks. en låvebru regnes med, og var en radarkuppel en bygning? I tillegg er det all grunn til å tro at det var mange spørsmål som ble avgjort lokalt i museene. Dermed kan man ha kommet i en situasjon der et museum har valgt å rapportere inn en bygning med bestemte opplysninger, mens et annet museum har valgt et annet sett med opplysninger. Dette vil imidlertid være nærmest umulig å unngå i en populasjon på mellom 4 og 5000 enheter fordelt på en rekke organisasjoner med enda flere underavdelinger.

Totalt ble det rapportert inn 4510 bygninger i undersøkelsen. Ved gjennomgang av resultatene oppdaget Kulturdirektoratet at en del bygninger var oppført med opplysninger om byggetidspunkt som var det samme som tidspunkt for museets overtakelse. 

Dette samt andre opplysninger gitt om en del bygninger gjorde at 118 bygninger ble ansett å være demonterte eller bygninger oppført av museene selv. I den følgende sammenstillingen er disse tatt ut slik at denne omfatter de resterende 4392 bygningene som ble rapportert inn. 

Bygninger med tilstandsgrad (TG) 2 og 3 ble definert til å ha restaureringsbehov,
mens TG0 og TG1 ble definert til vedlikeholdsnivå. Ett av spørsmålene i
undersøkelsen gikk på anslått kostnad, eller eventuelt tidsbruk, for utbedring av
skader med TG2 eller TG3 til vedlikeholdsnivå. Dette skulle bare oppgis for bygninger hvor museene hadde gjennomarbeidede og pålitelige kostnadsoverslag, og kunne enten baseres på tilbud fra eksterne entreprenører eller egne kostnadsberegninger. Det var her viktig at samtlige kostnader knyttet til istandsetting ble tatt med, inklusive f.eks. rigg og drift i tilknytning til restaurering. 

Kostnadsanslag ble oppgitt for noe over 1 000 bygninger, hvorav noen bygninger
allerede lå på et vedlikeholdsnivå. Med dette datagrunnlaget som utgangspunkt
har rådgivningsfirmaet HR Prosjekt utarbeidet en modell for beregning av
restaureringskostnader for en større populasjon av kulturhistoriske bygninger.
Modellen er så benyttet for å estimere kostnaden for å restaurere samtlige bygninger med TG2 og TG3 i Det nasjonale museumsnettverket opp på et vedlikeholdsnivå. HR Prosjekt har også sett på vedlikeholdskostnadene knyttet til de kulturhistoriske bygningene i samlingene til museene i Det nasjonale museumsnettverket. 

Vinteren og våren 2020 gjennomførte markedsanalyseselskapet Ipsos en
spørreundersøkelse der museene ble spurt om hvor mange håndverkere de hadde i sin stab, hvor mye vedlikehold som ble gjennomført i et «normalår» og hva museene anslo var behovet for å holde samtlige bygninger på et vedlikeholdsnivå.

I den videre sammenstillingene av resultatene er data fra Riksantikvarens database Askeladden for fredede bygninger tatt med enkelte steder. Dette er hovedsakelig gjort for å sammenligne praksis og status mellom kulturminnevernets fredninger og museene, for eksempel når det gjelder alder, representasjon av funksjoner, bruk av byggematerialer og tilstand på bygninger.