Ope for nominasjonar til Noregs dokumentarv 2024

Noregs dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Noregs dokumentarv skal synleggjere kulturarv i Noreg i form av mellom anna dokument, arkiv, manuskript, foto, film og lyd. Alle medietypar kan nominerast til registeret, både digitale og analoge.  

Den norske komiteen for dokumentarven i verda opnar no for ein ny nominasjonsrunde for å supplere Noregs dokumentarvregister som vart lansert i 2012. Fram til 3. september 2024 kan du nominere dokument, arkivseriar eller arkiv, samlingar eller delar av samlingar til Noregs dokumentarv.

For at dokumentarvregisteret skal kunne fungere som eit representativt utval bør det innehalde eit breitt spekter av spor etter hendingar og handlingar fordelt på tidsperiodar, samfunnssektorar og geografi. 

I 2024 ønskjer komiteen særleg nominasjonar innanfor to hovudområde:

1. Materiale som kan bidra til synleggjering av marginaliserte eller usynleggjorde menneske og grupper

• Urfolk og minoritetar er førebels lite representerte i registeret og komiteen ønskjer derfor fleire nominasjonar velkommen innanfor dette feltet. Mellom anna vil dokument som viser ulike sider av fornorskingsprosessane som er beskrivne i rapporten til Sannings- og forsoningskommisjonen i forhold til samar, kvener/norskfinnar og skogfinnar, bli prioritert.
• Det er også ønskjeleg at det blir nominert materiale som kan bidra å synleggjere historie, språk og kultur knytt til andre nasjonale minoritetar som romar, romanifolk/taterar og jødar. 
• Nominasjonar knytt til levevilkår og levevilkår for funksjonshemma eller utviklingshemma, vil også vere aktuelle. Det same vil dokumentasjon som omhandlar det mange vil omtale som «dei andre» i samfunnet vårt.

2. Materiale skapt etter 1950

Det nasjonale registeret har førebels få innskrivinger datert til perioden etter 1950. Av personvernomsyn kan dette vere utfordrande, og det er viktig å hugse på at dei aktuelle dokumenta skal kunne publiserast og tilgjengeleggjerast for eit allment publikum. 

Vi oppmodar til at det blir sendt inn søknader knytt til:

• Ytringsfrihet og mediemangfald, det vil seie saker eller hendingar frå lokale og regionale medium. Det kan vere lesarinnlegg, utdrag av viktige debattar, døme på forsøk på sensur eller sensitivitet overfor ulike samfunnsspørsmål, og saker som i si tid har fått stor merksemd.
• Nyere innvandring, og gjerne materiale skapt av organisasjonar og individ som representerer nyare tids innvandrargrupper.
• Kunst og kulturuttrykk som drama/teater, foto, film, lyd – gjerne døme der originalmaterialet er digitalt skapt. 
• Ungdomskultur, gjerne spor som viser døme frå og om organisasjonar eller klubbar, eller dokumentasjon av samfunnsengasjement og motkultur innan stil, mote eller musikk.

Vi tek også imot opne nominasjonar i 2024, men periodar og tema som er godt dekte i registeret vil ikkje bli prioritert.

Dei store nasjonale institusjonane kan seiast å dominere lista. Komiteen oppmodar derfor lokale og regionale bevaringsinstitusjonar, som kanskje har meir avgrensa ressursar, til å samarbeide om nominasjonar. 

Det er forventa at alle som får innvilga ein søknad om innføring i dokumentarvregisteret gjer ein innsats for å følgje opp nominasjonen sin og bidreg til å informere og formidle kunnskap om dette til publikum. 

Kva for nokre nye dokument som blir tekne opp i Noregs dokumentarv i år vil kunngjerast seinhausten 2024.