Med samarbeid utfordres det eksisterende

I Skibotn ligger kunstner- og forskerboligen Lásságámmi. Stiftelsen forvalter rettighetene til kunstneren Nils-Aslak Valkepääs' produksjon, og arbeider for å fremme hans kunst, musikk og forfatterskap. Etter flere år der arenaen har satt søkelys på å åpne lokalene for aktører som vil komme inn og produsere noe nytt, ønsker de nå å fokusere mer på formidling og arenautvikling. Våren 2021 søkte de gjesteoppholdsstøtte til å invitere kulturprodusenten Alice Marie Jektevik i en periode på halvannet år. Hun skal nå bidra i programutviklingen.

– I arbeidet med Stiftelsen Lásságámmi sin strategi har vi arbeidet kreativt for å finne måter å realisere målsetningene. I den sammenheng ble vi enige om å se oss om etter en produsent som har de kunstneriske og produksjonsfaglige kvalifikasjoner som behøves for å gjøre dette arbeidet, forteller Maria Figenschau ved Lásságámmi.

De hadde en klar tanke om hvorfor de ønsket å invitere nettopp Jektevik.

– Ideen kom fordi vi vet hun har kjennskap til stiftelsen, og hennes kvalifikasjoner er sammensatte. Blant annet er det en fordel at hun har et internasjonalt urfolksnettverk, samt evner til å utvikle en programprofil som kan ha en viss varighet, forteller Figenschau.

Vender blikket utover

Høstscena er en scenekunstfestival i Ålesund med røtter tilbake til 1996, som opererer ut fra et prinsipp om å være lokalt forankret med blikket vendt utover. Siri Forberg er kunstnerisk leder for festivalen. I likhet med Lásságámmi har også Høstscena planlagt sin søknad nøye.

– Aktørene er blitt forespurt i god tid, intensjonsavtaler som beskriver planlagt samarbeid er gått gjennom, og det ble skissert opp en forholdsvis grundig gjennomtenkt fremdriftsplan. Det viktigste som ligger til grunn for denne søknaden, er at miljøet som hentes inn utgjør en del av et kunstnerisk samarbeid som har gått over tid. Ønsket om å samarbeide med nettopp disse personene utgjør motivasjonen, og det har også gjort det enklere å beskrive prosjektet, forteller Forberg om arbeidet frem mot søknaden.

Høstscena søkte ordningen for å kunne knytte til seg et tverrfaglig internasjonalt gjestekuratorlag, bestående av kunstner og kurator Poka-Yio fra Hellas, kurator, dramaturg og scenekunstprodusent Lisa Gilardino fra Italia og den norske scenekunstneren Helle Siljeholm. Gjesteoppholdet skal styrke festivalprogrammet og det internasjonale nettverket, og inngår dermed i målet om å vende blikket ytterligere utover.

Impulser fra utlandet

Verdien i internasjonalt samarbeid ser også Egil Håskjold Larsen. Han driver selskapet som arrangerer Mirage - Art of the Real, en ny internasjonal dokumentarfilmfestival med utspring i dokumentarfilmmiljøet. Festivalen fremmer den kreative og visjonære kinodokumentaren, og skal være et sosialt møtested mellom publikum og filmskapere. Festivalen avholdes for første gang 22.–26. september 2021 på Vega scene og Kunstnernes hus i Oslo.

– Vi synes dette er en unik tilskuddsordning som muliggjør at man kan hente inn erfaringer og impulser fra utlandet. Vi har alltid jobbet tett med internasjonale samarbeidspartnere, og det er en sentral del i hvordan vi utvikler oss som festival, og også som produksjonsselskap, forteller han.

Festivalen har knyttet til seg Martijn Te Pas, som lenge har vært programskaper ved dokumentarfilmfestivalen IDFA i Amsterdam, som gjestekurator. De kjente godt til hans arbeid før søknaden og dermed også hvilke muligheter som lå i et gjesteopphold.

– Vi kjente til Martijns arbeid gjennom å ha vært på IDFA mange ganger. Vi vet hvor omfattende og mangefasettert en så stor festivalmaskin som IDFA er, så her måtte det være mye kunnskap å hente. I tillegg har Martijn en egen evne til å tenke sammensatt rundt hvordan kuratere en helhet i sin programmering av festivaler. Hvordan sette sammen filmer, men også hvordan de som helhet framstår for et større publikum. Dette har vært uvurderlig for oss i denne fasen, forteller Larsen om bakgrunnen for å invitere Te Pas.

Utvikle det som allerede eksisterer

Tilskuddsordningen for gjesteoppholdsstøtte gir kunst- og kulturarenaer i Norge mulighet til å invitere kuratorer, programskapere, frittstående arrangører og kunstnere til samarbeid om programutvikling og kunstproduksjon. De søknadene som utvalget vurderer som særlig interessante er prosjekter der gjesteoppholdet skal utfordre og utvikle det som allerede eksisterer.

– Fellestrekk ved de sterkeste prosjektene er at arenaen som søker støtte gir en tydelig beskrivelse av hva som eksisterer i dag, hva som mangler, og hva som tenkes å skulle tilføres gjennom gjesteoppholdet. Det kan for eksempel handle om kunnskap eller kunstnerisk kompetanse, men også en ny bakgrunn, holdninger eller erfaringer, sier Maria Utsi, som er nestleder i Kulturrådet og leder for utvalg for tverrfaglige ordninger.

Lásságámmi kunne i sin søknad formulere langsiktige mål, i tillegg til forventede resultater og effekter av det omsøkte gjesteoppholdet.

– Da vi skrev søknaden forsøkte vi å knytte sammen flere delmål til ett felles prosjekt, og sette opp prosjektet slik at det har levetid utover tiden med gjesteprodusent. Det er blant annet en føring at stiftelsen skal knytte til seg varige samarbeidspartnere med kunstnerisk og faglig kvalitet, som vi kan videreutvikle programarbeidet sammen med når gjesteoppholdet er over. På den måten vil ressursene i dette spesifikke prosjektet bidra til å realisere mål, både i perioden med gjesteprodusent og i fremtiden, forteller Figenschau.

– Planlegg over tid

Gjesteoppholdsstøtten har til formål å bidra til utvikling av produksjons- og formidlingsarbeid i kunst- og kulturarenaer i Norge, og til utvikling på tvers av fagfelt innenfor et bredt kunst- og kulturliv. Til aktører som vurderer å søke til neste frist som er i mars 2022 er rådet fra Høstscena i Ålesund å sette av god tid til planlegging rundt søknaden.

– Det er et godt råd å bruke tid på å etablere kontakter som vokser frem over tid og gjennom reelle samarbeid før man eventuelt søker. Jeg synes ellers at denne ordningen er en av de viktigste ordningene for arrangører, kulturinstitusjoner og – festivaler, sier Forberg.

Festivalen ønsker å bruke det offentlige rommet i Ålesund på nye måter. Målet er at stedsspesifikk og relasjonell kunst skal få lokalbefolkningen til å betrakte sine vante omgivelser med et nytt blikk. Gjestekuratorenes utenfra-perspektiv vil være sentralt i dette arbeidet. De skal være med på å forme festivalens program i en treårsperiode og vil oppholde seg i Ålesund i 18 arbeidsuker totalt, fordelt på lengre og kortere opphold.

– Å få tilskudd til dette var en svært gledelig nyhet for oss, det er en ordning vi lenge har planlagt å søke. Den gir oss både motivasjon og mulighet til å utvikle den scenekunstfaglige profilen, forteller Forberg.