Tidsskrift og kritikk

De 36 søknadene som kom inn til ordningen tidsskrift og kritikk sin mars-frist 2024, viser at det både spirer og gror i norsk offentlig informasjons- og refleksjonskultur. Fire av de 36 var piloter, og fem søkere var nye til ordningen. Dette er relativt mange, selv om den samlede summen søknader også er ny rekord til denne fristen. Tilsvarende tall for 2023 er 25 søknader, for 2022 15 søknader. Det kom også prosjekttilskuddssøknader fra godt etablerte tidsskrift, som mottar produksjonstilskudd fra Kulturfondets avsetning til tidsskrift og kritikk, og produksjonstilskuddssøknader fra fem søkere.

Økningen i antall søknader kan forklares delvis med at mars-fristene i 2022 og 2023 hadde en spisset utlysning. De fristene var for prosjekter med relevans til scenekunststrategien av 2022, om ytringsklima.  Årets frist var åpnere. Det var også i denne runden gjort et ekstraordinært unntak der søkere som ikke søkte produksjonstilskudd i november 2023 kunne gjøre dette.
 
Utvalget så positivt på tegnene til spiring i feltet, og ønsker – overordnet – å fasilitere at nye stemmer får rom til å utvikle seg. Samtidig så utvalget i denne runden en utfordring i at mange søkere om pilotprosjekter ikke gav nok materiale å vurdere søknadene fra. Det blir vurdert å på sikt endre retningslinjene for å sikre at utvalget til alle søknader – også til tiltak som ikke ennå har noe publisert å vise til – får tilstrekkelige arbeidsprøver, dummyer, teksteksempler og/eller designskisser.
  
Dette var det første møtet for et nytt faglig utvalg for tidsskrift og kritikk, og gikk over én dag, som digitalt videomøte. 

Om utvalgets prioriteringer og vurderinger

Prosjekttilskudd

ORDINÆR DRIFT VERSUS PROSJEKTER. Kulturrådets ordning tidsskrift og kritikk er Norges eneste statlige fagspesifikke ordning som gir driftstilskudd til de allmennkulturelle tidsskriftene. Det finnes andre instanser som gir noe tilskudd til prosjekter og arrangementer på dette feltet. Men fordi hovedmandatet for tidsskriftenes del er å tilby driftstilskudd (som i denne ordningen heter produksjonstilskudd), blir nesten hele avsetningen fordelt før jul, for bruk til drift i (det) kommende år(et). Ordningen har, når det har vært midler igjen etter fordelingen før jul, eller når det har kommet ekstraordinære midler slik som andeler av overskudd fra Norsk Tipping, likevel hatt en mindre utlysning i mars. Formålet med mars-utlysningen har vært å legge til rette for noe dynamikk i feltet. Tanken har også vært å i større grad fange opp søkerne til den tidligere støtteordningen Prosjektstøtte til kunst- og kulturkritikk som rettet seg mot kritikere, enkeltskribenter og andre aktører med prosjekter utenfor den ordinære tidsskriftarenaen, som ble bakt inn i ordningen ved omleggingen i 2019. Kritikksamtaler, prosjekter som kan bidra til å styrke etterspørselen og synligheten til kritikken, arbeid på utypiske arenaer som skoler, konferanser eller liknende, var del av dette. Mars-fristen skal fange opp ekstraordinære prosjekter som «tvinger seg fram», som konsekvens av noe spesielt i tiden og strekker seg ut over en ordinær produksjonsstøtte. Den skal også overordnet fange opp andre relevante miljøer: kritikere, enkeltskribenter, arrangører som vil lage prosjekter som involverer kritikk og kritikere.
 
Utvalgene har, gjennom skiftende sammensetninger, forsøkt å lete etter grenseoppgangen mellom prosjekter og tidsskriftenes ordinære produksjon. Det har vært et ønske fra utvalgene om at tidsskriftene planlegger redaksjonelt innhold mest mulig gjennom året, og at også eventuelle satsinger, kommer inn i driftssøknaden om høsten. Dette gjør det enklere for utvalget å sammenstille produksjonstilskuddssøknadene, og å jobbe mer systematisk og metodisk med vedtakssetting.
 
Det er et gjentakende trekk ved søknadsbunker til mars-fristen at noen av prosjektsøknadene som kommer fra tidsskrift med produksjonstilskudd, er i grenselandet av hva utlysningen er tenkt til dekke. Utvalgene har hatt ulikt nivå av fasthet i prinsipielt standpunkt til dette kriteriet, og tildelt midler til prosjekter rett og slett grunnet deres kvalitet og viktighet.
 
Det nye fagutvalget for tidsskrift og kritikk har i denne søknadsrunden lagt vekt på dette i behandlingen av arrangements- og prosjektsøknader. I vurderingen av søknader om prosjekttilskudd fra søkere som allerede har produksjonstilskudd, har utvalget vært særlig strenge med tanke på å gjøre undersøkelser av det eventuelt ekstraordinære: Hvor tett på søkers formål, kjerneaktiviteter/-oppgaver, og profil, er prosjektet? I hvor stor grad burde man kunne forvente at prosjektet ble sett på som en del av driften?

Noen av årets prosjektsøknader liknet en utvidet produksjonsstøtte til tidsskriftene. Denne typen søknader kommer også fra søkere som fikk et løft i produksjonstilskuddet for 2024. Utvalget la seg på en særlig streng prinsipiell linje i denne runden, for å styrke den opprinnelige ideen med vedtakssettingen: Den skal i all hovedsak skje ved septemberfristen. En eventuell mars-frist er for det ekstraordinære.
 
Bare fem prosjektsøknader kom gjennom utvalgets prinsippfaste vurdering. Prosjektene Nordheim Pamflett II, og Katalog for norsk kunstnerisk publisering, er to eksempler. Prosjektene har til felles at de tar for seg hybride tematikker og/eller om hybride fagfelt, i en hybrid form. Nordheim Pamflett II følger opp kritikeren Hild Borchgrevinks tredelte pamflettserie Nordheim Pamflett I, som ble gitt ut i samarbeid med Ultimafestivalen 2022. Kunstbokhandelens Katalog for norsk kunstnerisk publisering vil kombinere arkivet/presentasjonsrommet, med publiseringer og rammer for debatt og kritikk om kunstbøker og kunstnerbøker.

Utvalget la vekt på eksperimentviljen til disse søkeren, og motet til å strekke mulighetene på plattformen – være seg nettsiden eller pamfletten – langt. Norsk kulturfond er, i ytterste konsekvens, det mulighetsrommet som det frie feltet har til prosjekt med slik form, og med slik tanke. Også formen for tverrfaglighet i Borchgrevinks initiativ, der det blir lagt opp til en kritikkform hvor musikken og litteraturen kan undersøke hverandre, ble tatt positivt imot av utvalget.

Kunstbokhandelens prosjekt ble vurdert som å bidra til å ivareta og delvis samle et kunstfelt som lider under manglende strukturer for formidling, refleksjon og debatt. Det er kunstpublikasjonene denne kombinasjonen av katalog/presentasjonsrom og publisering og debattarena skal handle om.
 
Det ble også tildelt prosjektmidler til to nettbaserte tidsskrift som har tyngdepunktet sitt i visuell kunst, og som blir sett på som regionale knutepunkt for kritikkmiljøene i henholdsvis Sørvest- og Midt-Norge; Art Stavanger og ArtScene Trondheim, samt til dataspillmagasinet PressFire.
 
Prinsippet medførte ellers avslag til prosjekt som isolert sett ble sett på som sterke, men som utvalget mener kan utsettes og være inkludert i søkers produksjonssøknad til høsten.

Produksjons- og arrangementstilskudd

Det ble gitt arrangementstilskudd til Norsk tidsskriftforening, som ikke er på produksjonstilskuddordningen, og til et aktuelt arrangement i regi kulturplattformen TBA.

Det ble også tildelt produksjonstilskudd i denne runden, ekstraordinært, til tidsskriftene Arr, Bøygen, Minerva og Museum. 

Orienteringer og diskusjoner

INNSPILL FRA FELTET. Utvalget hadde fått tilsendt et brev signert sentrale aktører på tidsskrift- og kritikkfeltet. Avsenderne anmodet utvalget blant annet til å se på retningslinjer når det kommer til virksomheter som har drevet jevnt over tid, med mål om at de kan forberede seg på eventuelle endringer. Da det pågår et arbeid med å forsøke å se praksis og retningslinjer knyttet til denne typen søkere i alle Kulturfondets ordninger, innstilte ikke utvalget til retningslinjeendringer i denne runden. Men utvalgets praksis, som har som hovedregel å tilby virksomheter en relativ grad av forutsigbarhet hva gjelder produksjonstilskudd, vil fortsette selv om retningslinjene forblir uendrede inntil videre.
 
Utvalget startet en samtale om behovet for å formalisere forutsigbarheten, og den, samt brevet som var adressert utvalget, vil bli tatt opp igjen når de samles til det lengre utvalgsmøtet høsten 2024.
 
PILOTER. Utvalget diskuterte det å eventuelt tildele midler for pilotutgaver av nye tiltak, da et av ordningens formål er å bidra til å dyrke frem nye stemmer. En overordnet utfordring med alle søknader til pilotutgaver, var mangelen på visuell og tekstmessig dokumentasjon og -arbeidsprøver. Dette gjelder særlig helt nye søkere, uten erfaring fra hverken tidsskrift eller kritikkområdet. Utvalget savnet dummyer og tekster, og diskuterte muligheten for å fremheve denne delen av retningslinjenes instruks om vedlegg.
 
SØKERE MED FAST TILSKUDD FRA STATEN (ANNET ENN KULTURFONDET). Utvalget diskuterte forholdet til den gamle hovedregelen om ikke å tildele midler fra Kulturfondet til søkere som har annet fast tilskudd fra staten. Utvalget har valgt å ikke ta en kategorisk stilling til disse søkerne, men å vurdere slikt som budsjettering, samarbeidet med det frie feltet, nivået på det andre statstilskuddet, tiltakets innplassering i porteføljen for øvrig, og tiltakets merverdi for tidsskrift- og kritikkfeltet.
 
SAMARBEID MED INSTITUSJONER. Utvalget diskuterte forventningen om at tiltak der det er samarbeid med større institusjoner, og da særlig de med statstilskudd, hadde større bidrag fra institusjonene i budsjettet.
 
SAKER I FLERE UTVALG INNENFOR KULTURFONDET. Flere søkere søker tilskudd fra andre ordninger i fondet, til samme prosjekt. Utvalget behandlet i denne runden tre slike søknader. Hvis de potensielle tilskuddene fra de ulike utvalgene ikke er oppgitt i budsjettet, eller hvis det av andre grunner er vanskelig for utvalget å sette vedtak, kan de velge å løfte saken til Kulturrådet, sammen med en innstilling. Søknadene som i denne runden hadde liknende søknader til andre utvalg, hadde så transparente budsjetter, og viste i stor nok grad hvorfra og til hva de søkte tilskudd, at utvalget kunne sette vedtak selv. 

Kulturrådets strategiske satsingsområder og mål

Tidsskrift og kritikk sine formålspunkt og områdeplaner har en egenart som ligger tett opp mot Kulturrådets gjeldende strategi. Prosjektene som utvalget tilgodeså i denne runden bidrar i stor grad til å realisere ordningens formål, og dermed også Kulturrådets strategi.
 
Et par av de sentrale nøkkelbegrepene i Kulturrådets gjeldende strategi, er mangfold, og friksjonsfylte fellesskap. Tidsskrift- og kritikkfeltet kan sies å være «friksjonsfylt fellesskap» materialisert i tekster, tidsskrift, nettsider. Tidsskriftene og kritikken gir stemme til en stor del av demografien. Det foregår samtidig en kritikk av kritikken, altså en selvrefleksjon som da også bidrar til å utvikle – og styrke – den dialektikken som ligger i begrepet «friksjonsfylt fellesskap». 

Tall

Én av tre søknader fikk tilskudd i denne runden, og den samlede tildelingssummen utgjør 21,5 % av samlet omsøkt beløp.
 
Utvalget holdt høsten 2023 tilbake 1, 144 millioner kroner av 2024-avsetningen til ordningen, for å gjennomføre denne mars-utlysningen. Det tilfalt ordningen i vår også en ekstraordinær sum på to millioner av midler fra Norsk Kulturfond. Midlene kommer som konsekvens av en opprydning i eldre, åpne og uavsluttede saker. Før møtet sto derfor 3, 144 millioner på utvalgets konto, til fordeling i 2024.
 
Utvalget valgte å bruke 1,4 millioner. Den øvrige summen på 1, 744 millioner kroner har utvalget holdt igjen til utlysningen i september 2024. Dette fordi de siden ordningens start har opplevd at det er et svært stort press på midlene til den fristen. Utvalget ønsker å rigge seg til for best mulig armslag til både å møte nye stemmer, og samtidig sørge for forutsigbarhet for de etablerte aktørene som driver jevnt.
 
Høstens utvalgsmøter vil gå over tre hele dager, i midten av november. Søkere til den fristen kan vente seg svar i begynnelsen av desember, og – med forbehold om Stortingets budsjettbehandling – utbetalinger på nyåret 2025.

Tall fra runden

Tall på søknader: 36

Tall på tildelinger: 12

Søknadsbeløp: 6 491 000 kroner

Tildelingsbeløp: 1 400 000 kroner