Dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur
Kulturrådet inviterer til digitale dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur.
23. - 24. april 2025 | |
Digitalt på Zoom | |
Kulturrådet |
Det er satt av tre kvarter til hvert vurderingsutvalg. Lederen av vurderingsutvalget vil først presentere arbeidet i utvalget med utgangspunkt i årsrapporten for 2024. Årsrapportene finner du nederst på denne siden. Deretter er det satt av god tid til innspill og spørsmål. Sekretariatet leder møtet og svarer på spørsmål sammen med utvalgsleder.
Møtene er digitale og åpne for alle.
Logg deg på møtene via lenkene under. Lenkene gjelder for hele møtedagen.
- Møte-ID: 812 5564 9949
- Passord: M5sXBrNw
- Møte-ID: 823 2897 6724
- Passord: TYkat4pX
Program dag 1
- 10.00–10.45: Sakprosa for voksne
- 11.00–11.45: Sakprosa for barn og unge
- 12.30–13.15: Skjønnlitteratur for barn og unge
- 13.30–14.15: Skjønnlitteratur for voksne (prosa)
- 14.30–15.00: Dramatikk
Program dag 2
- 10.00–10.45: Tegneserier
- 11.00–11.45: Lyrikk for voksne
- 12.30–13.15: Oversatt litteratur
Det vil bli tatt opptak av møtene. Disse legges ut på denne siden i etterkant.
Velkommen!
Rapporter fra innkjøpsordningene for litteratur 2024
Hvilke tendenser gjorde seg gjeldende i litteraturåret 2024? Her finner du årsrapportene fra alle vurderingsutvalgene til Kulturrådets innkjøpsordninger. Rapportene legges ut i forkant av dialogmøtene så snart de er klare.
Rapport fra vurderingsutvalget for lyrikk 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for oversatt litteratur 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for sakprosa for barn og unge 2024
Rapport fra vurderingsutvalget for sakprosa for voksne 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for skjønnlitteratur for barn og unge 2024
Rapport fra vurderingsutvalget for tegneserier 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur prosa 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for dramatikk (kommer)
Informasjonsmøte for museer som skal søke sikringsmidler
Velkommen til digitalt informasjonsmøte om å søke sikringsmidler til museer!
19. mars 2025 kl. 12:00 - 13:30 | |
Digitalt i Microsoft Teams | |
Kulturdirektoratet |
Dette informasjonsmøtet er for museer som skal søke tilskudd å sikre natur-, kunst- og kulturarv i museene gjennom tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelse i forbindelse med brann, tyveri, ran, skadeverk, væpnet konflikt og naturskade.
Du møter saksbehandlere fra Kulturdirektoratet og medlemmer fra vårt sikringsutvalg som skal fortelle om forprosjektering og planlegging i søknadsprosessen.
Det blir tid til å stille spørsmål i møtet.
Meld deg på informasjonsmøtet her
Påmeldingsfristen er 14. mars 2025. Lenke til Teams-møtet sendes ut til alle påmeldte i forkant av møtet.
Les mer om sikringsmidlene her
Ny utlysing: Utgreiing om betydninga av musikkinnspelinga
Kulturrådet ønskjer styrkt kunnskap om kva betydning musikkinnspelingar har i dag, både for skaparar, utøvarar og utgivarar og for musikkfeltet. Foto: Brak Live
Kulturrådet ønskjer styrkt kunnskap om kva betydning musikkinnspelingar har i dag, både for skaparar, utøvarar og utgivarar og for musikkfeltet samla sett. Det blir derfor lyst ut midlar til ei utgreiing som skal undersøkja korleis endringar i produksjon, utgiving og formidling av musikk påverkar både aktørane og feltet.
Utgreiinga skal undersøkja betydninga av innspelinga – altså rolle, verdi og funksjon – innan ei rekkje ulike sjangrar, uttrykk og musikktradisjonar. Den skal dekkja breidda av eit musikkfelt som dei siste 25 åra har gått gjennom store omveltingar.
Sjå utlysinga «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk» her
Grunnleggjande endringar i feltet
Digitaliseringen – særleg musikkstrøymetenester og sosiale medium – har ført til endra rammer, vilkår og praksisar for produksjon, utgiving og formidling av musikk. På den eine sida har det aldri før vorte gitt ut meir musikk enn i dag. På den andre sida har utviklinga skapt nye og, for mange, trongare økonomiske vilkår.
Jan Bang er leiar for Kulturrådets musikkutval for innspelings- og publiseringsstøtte. Han peikar på at statusen til innspelinga mellom anna må sjåast i lys av økonomiske strukturar i feltet, påverknaden og aktivitetane til strøymetenestene knytt til live-konsertar og opphavsrett:
– I dag inneber ikkje nødvendigvis innteninga frå sjølve innspelinga økonomisk gevinst. Pengane knyter seg i større grad enn tidlegare til live-konsertar og opphavsrett. Kva har slike endringar å seia for skaparar, utøvarar og utgivarar? Det håpar me utgreiinga kan gi svar på, seier Bang.
I musikkfeltet nyttar ulike aktørar ulike produksjonsmetodar, dei opptrer innan ulike krinsløp, og dei tek omsyn til eigne marknadslogikkar. Nokre utgivingar er svært kostbare, med store utgifter knytt til både innspeling og produksjon. Andre utgivingar kan gjerast ferdig så å seie kostnadsfritt i eit heimestudio.
– Det er snakk om store forskjellar her, også når det gjeld kva tilgang utøvarane har til profesjonell promotering og til marknaden i og for seg. Altså til kva moglegheiter dei har til å komma inn på spelelistene på radio og strøymetenester, og dessutan formidling og distribusjon av fysisk format, seier Bang.
I større grad enn tidlegare må utøvarar sjølv eksponera og promotera seg og musikken sin i sosiale medium og på andre digitale flater. Utgreiinga skal mellom anna svara på spørsmål om korleis tradisjonelle format og plattformer for utgiving og distribusjon blir utfordra i dag, og kva utfordringane har å seia for norske utgivingar.
Kva rolle speler tilskotsordningane?
Utgreiinga inneheld også ein evalueringskomponent som skal gå gjennom og analysera verkemiddelapparatet for innspeling og publisering. Her skal oppdragstakar sjå på korleis relevante tilskotsordningar frå Kulturrådet og Fond for lyd og bilete verkar i musikkfeltet.
For fleire av tilskotsordningane er det eit mål at ordninga skal føra til breidd og kvalitet i innspelingar, og at innspelingane blir tilgjengeleggjorde for eit breitt publikum. Det blir derfor viktig at utgreiinga undersøkjer korleis dagens økosystem for musikk varetek både musikkmangfaldet (ulike sjangrar, typar og formar for musikk) og dessutan skapar-, utøvar- og publikumsmangfaldet, også med tanke på ulike minoritetsperspektiv.
– Kunnskapen frå utgreiinga skal brukast for å gjera oss betre rusta til å vurdera korleis tilskotsordningane kan vidareutviklast for å stimulera og bevara mangfaldet og breidda i norsk musikkproduksjon, utgivingar og musikkformidling, seier Bang.
Funna frå utgreiinga vil publiserast i ein rapport som er forventa å vera klar mot slutten av 2026. Utgreiinga har ei økonomisk ramme på kr. 1 400 000 inkl. mva.
Frist for å levera tilbod er 5. mai 2025, kl. 12:00.
Kravspesifikasjon
Kravspesifikasjonen til «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk»
Utlysinga er kunngjord på Mercell og Doffin (Database for offentlege innkjøp). Spørsmål frå tilbydarar skal stillast gjennom Mercell.
Søk støtte
Søknadsfrister
jun
03
2025
Kl. 13:00
sep
02
2025
Kl. 13:00
des
02
2025
Kl. 13:00
Føremål
Føremålet med innkjøpsordninga er at det blir skapt, gjeve ut, spreidd og lese nye norske teikneseriar av høg kvalitet.
Innkjøpsordninga garanterer forlaga eit minstesal på 2020 eksemplar av barne- og ungdomstitlar og 703 eksemplar av titlar for vaksne. Ordninga er såkalla selektiv, det vil seie at det er budsjettet som avgjer kor mange bøker som kan kjøpast inn årleg.
Dei innkjøpte bøkene blir sende til folke- og skulebiblioteka og til nokre mottakarar i utlandet.
Åpne alleForvaltning av ordninga
Kulturrådet forvaltar ordninga og midlane kjem frå Kulturfondet. Kulturdirektoratet er sekretariat.
Kva kan kjøpast inn?
Ordninga gjeld nye norske teikneseriar. Med «teikneserie» meiner ein her fysiske publikasjonar der teikningar eller andre visuelle element i sekvens formidlar ei historie eller anna innhald. Utgjevinga skal framstå som eit heilskapleg verk, og teikneseriesekvensar skal vere det bærande elementet.
Ordninga er regulert av retningsliner som søkjarane må setje seg inn i.
Kven kan søkje?
Norske utgjevarar kan søkje om innkjøp innan oppgjevne fristar same år som teikneserien blir gjeven ut. Dette inkluderer bøker omsett frå samisk og nasjonale minoritetsspråk til norsk, men det første originalverket kan ikkje vere meir enn fem år gammalt på søknadstidspunktet.
Som hovudregel kan ein serieskapar berre få ei bok for vaksne og ei bok for barn og unge innkjøpt på ordninga kvart kalenderår. Vurderingsutvalet kan gjere unntak frå hovudregelen i særlege tilfelle.
Søknadsskjema
Ein søknad består av søknadsskjema og bok eller trykkeklar fil. Det er opp til søkjar sjølv å velje eitt av dei to formata som vurderingsgrunnlag. Norske forlag kan søkje om innkjøp same år som ei bok blir gjeven ut, og det skal sendast inn eitt skjema for kvar bok.
I søknadsskjemaet må utgjevar skrive inn namn på serieskapar og redaksjonssjef eller tilsvarande. Dersom dette er same person, må eit vedlegg som dokumenterer at utgjevinga har gjennomgått ein uavhengig redaksjonell kvalitetskontroll, følgje søknaden. Dokumentasjonen skal bestå av ei kort fråsegn frå konsulenten som skal ha gått gjennom manuskriptet før utgjevinga.
For bøker som kjem ut mellom 1. januar og 30. juni, er søknadsfristane i byrjinga av mars og i byrjinga av juni. For bøker som kjem ut mellom 1. juli og 31. desember, er søknadsfristane i byrjinga av september og i byrjinga av desember. Dersom ferdig bok er vurderingsmaterialet, må eitt eksemplar sendast direkte til kvart av medlemmene i vurderingsutvalet innan utgangen av den månaden søknadsfristen går ut, men helst samtidig med søknadsskjemaet viss boka allereie er utgjeven. Eitt eksemplar skal sendast til Kulturrådets sekretariat. Er boka utgjeven med produksjonstilskot, fungerer dei fem eksemplara også som rapporteringseksemplar for tilskotet
Postadressa til Kulturrådets sekretariat er som følgjer:
Kulturdirektoratet
Postboks 4808 Nydalen
0422 Oslo
Postadressene til vurderingsutvalet er å finne på ei eiga nettside.
Søknadsskjema
Les utlysingsteksten og retningsliner for innkjøpsordning for nye norsk teikneseriar nøye før du byrjar å fylle ut det elektroniske søknadsskjemaet. Pass også på å lese alle hjelpetekstane. Desse finn du i søknadsskjemaet, merka med «?».
Har du problem med å registrere deg, logge deg på, velje skjema eller sende vedlegg?
Tilrådde nettlesarar
For at skjemaet skal vere mest mogleg brukarvenleg tilrår vi følgjande nettlesarar: MAC = Safari. Windows = Chrome
Søknadsfristen er endeleg, og søknader som kjem inn etter fristen vil bli avviste.
Søknadsskjema blir tilgjengeleg omtrent ein månad før søknadsfristen.
Søknadsskjemaer blir tilgjengelige cirka en måned før neste søknadsfrist.
Vurdering av søknaden
Påmelde titlar som innfrir dei formelle krava, blir behandla av Kulturrådets vurderingsutval for teikneseriar. Utvalet kan òg innhente faglege konsulentfråsegner, til dømes i samband med vurderinga av utgjevingar omsett frå samisk. Vurderingsutvalet består av tre medlemmer og eit varamedlem. Innkjøpsordninga for nye norske teikneseriar er ei selektiv ordning. Kor mange titlar som kan kjøpast inn, vert bestemt av det årlege budsjettet og dei vurderingane utvalget gjer når kvar enkelt tittel blir behandla.
I diskusjonane om kvalitet skal utvalet blant anna leggje vekt på om den påmeldte utgjevinga
- framstår som eit heilskapleg verk
- har tilstrekkelege kunstnariske og/eller språklege og handverksmessige kvalitetar
- har vore underlagt eit nødvendig redaksjonelt arbeid
Utvalet er delegert vedtaksmyndigheit frå Kulturrådet. Ved avslag blir det ikkje gjeve annan grunngjeving enn at boka ikkje er prioritert innanfor budsjettramma.
Slik blir søknaden behandla
Sjå korleis søknaden blir behandla.
Rutinar etter innkjøp
Når ein søknad er behandla av vurderingsutvalet, vil forlaget få melding om boka blir kjøpt inn eller ikkje. Dersom ho blir kjøpt inn, skal boka så raskt som mogeleg, og seinast innan seks veker frå vedtaksdato, sendast til Kulturrådets distributør. Antal eksemplar som blir kjøpt inn, er avhengig av kva målgruppe boka henvender seg til. Innkjøpsbeløpet kjem an på målgruppa og og kva målform boka er skriven på.
Levering av bøker
Bøkene skal leverast til Biblioteksentralen, som sørger for å sende dei ut til norske bibliotek.
Leveringsadressa er:
Biblioteksentralen
OrbitArena
Industriveien 18
2069 Jessheim
Dersom vurderingsmaterialet til søknaden var digital trykkeklar fil, og ikkje ferdig bok, skal eit rapporteringseksemplar av den ferdigtrykte boka sendast direkte til kvart av dei fire medlemmene i vurderingsutvalet og til Kulturrådets sekretariat.
Betaling
Forlaget skal sende faktura til Kulturrådets sekretariat for kvar innkjøpte tittel. Bøker må vere leverte hos Biblioteksentralen før forlaget sender faktura, og forfallsdato skal vere 30 dagar.
I samsvar med økonomireglementet i staten utbetaler ikke Kulturrådet fakturaer til verksemder som har forfalne tilbakebetalingskrav. Faktura må sendast elektronisk i EHF-format. Elektronisk fakturaadresse er Norsk kulturfonds organisasjonsnummer 891 991 762. Elektronisk faktura er ikkje pdf-fil i epost eller link til fakturahotell. For meir informasjon om EHF-faktura, sjå kundesidene til DFØ.
Kulturrådet betaler eitt beløp direkte til forlaget for heile innkjøpet. Beløpet skal fordelast mellom forlag og serieskapar på bakgrunn av målgruppespesifikke betalingstabellar. Beløpa i betalingsmodellen vil vere avhengig av budsjetthandsaminga i Stortinget og kan bli justerte årleg.
Fakturaen må innehalde følgjande informasjon:
- referansenummer
- kva for ein innkjøpsordning boka er kjøpt inn under
- namn på forlag, forfattar og tittel
- målform (bokmål eller nynorsk)
- ISBN-nummer for trykt bok
- beløp
For titlar som er innkjøpte i 2024, skal desse betalingstabellane brukast
Teikneseriar for vaksne (firefarga og svartkvitt) – 703 trykte bøker | |||
Format og målform | Serieskapar(ar) | Forlag | Faktura til sekretariatet |
Trykt bok på bokmål og nynorsk | 100 000* | 126 500 | 226 500 |
*Dersom serieskapar ikkje er ein person, skal beløpet fordelast etter same fordelingsnøkkel som vert nytta i kontrakten inngått mellom forlag og opphavspersonar.
Dersom serieskapar har bidrege økonomisk til bokproduksjonen og dermed redusert kostnadene til forlaget, skal serieskaparen sin andel av betalinga for eit innkjøp bli auka med same beløp. Forlagsandelen blir redusert tilsvarande. | |||
Teikneseriar for barn og unge (firefarga og svartkvitt) - 2020 trykte bøker | |||
Format og målform | Serieskapar(ar) | Forlag | Faktura til sekretariatet |
Trykt bok på bokmål | 167 000* | 215 500 | 382 500 |
Trykt bok på nynorsk | 175 500* | 230 500 | 406 000 |
*Dersom serieskapar ikkje er ein person, skal beløpet fordelast etter same fordelingsnøkkel som vert nytta i kontrakten inngått mellom forlag og opphavspersonar.
Dersom serieskapar har bidrege økonomisk til bokproduksjonen og dermed redusert kostnadene til forlaget, skal serieskaparen sin andel av betalinga for eit innkjøp bli auka med same beløp. Forlagsandelen blir redusert tilsvarande.
Særskilde betalingsbestemmelsar
For nokre bøker kan vurderingsutvalet vedta å tilby utgjevaren eit lågare beløp for innkjøp enn det som er oppgjeve i betalingstabellane. Dette vil kunne skje for to kategoriar av bøker:
a) lite kostnadskrevjande utgjevingar og b) antologiar/samleutgjevingar.
a) For lite kostnadskrevjande publikasjonar, kan utgjevaren bli tilbode lågare betaling for eit innkjøp. Vurderingsutvalet vil i desse tilfella fastsetje ein innkjøpspris og ei fordeling mellom utgjevar og serieskapar(ar). Ei utgjeving kan falle i kategorien «lite kostnadskrevjande» dersom:
ho har eit totalt sidetal under 48 sider, og/eller
kostnadene for å trykkje opp det fastsette talet på eksemplar for innkjøp ligg vesentleg under kostnadene for standardutgjevingar.
Om ein publikasjon har eit totalt sidetal under 48 sider og/eller har ei utforming som gjer at han framstår som lite kostnadskrevjande å trykke, kan utgjevar legge ved dokumentasjon av produksjonskostnader, som eit grunnlag for utvalets vurdering av om punkt ii) er oppfylt.
b) For antologiar/samleutgjevingar kor meir enn 50 % av innhaldet har vore publisert tidlegare eller kor utgjevar ikkje har gjort avtale om honorar/royalty til serieskapar(ar), kan utgjevar bli tilbode lågare betaling for eit innkjøp. Vurderingsutvalet vil i desse tilfella fastsetje ein innkjøpspris og ei fordeling mellom utgjevar og serieskaper(ar).