Om søknadsrunden
Av i alt 74 innkomne søknader til fristen 04.09.2018 har fagutvalget behandlet 69 søknader.
6 søknader ble avvist på formelt grunnlag, eller anmodet trukket av søker. 1 søknad ble flyttet over til fri scenekunst-teater. Av 69 søknader var 18 til barne- og ungdomsprosjekter.
Det foreligger vedtak om bevilgninger til i alt 25 produksjonssøknader, hvorav 6 av disse er til barne- og ungdomsprosjekter.
Iscenesatte strategier for fremtidens utfordringer.
Årets siste tildelinger innenfor prosjektstøtte fri scenekunst – dans og teater viser mange kunstnere som ønsker å skape scenekunst som forholder seg til mulige strategier for fremtidens utfordringer.
Anno 2050 Dystopi og Håp. Anders Nybø vil skape en iscenesatt apokalyptisk situasjon i et tilfluktsrom i Ålesund hvor målet er å bli bevisst maten vi spiser og hvordan den blir høstet og produsert. Hva skal vi gjøre når vi ikke lenger kan spise det vi vanligvis gjenkjenner som mat?
Susie Wang vil med Mount Ever skape et scenisk uttrykk som de kaller en "kroppslig arkeologi" der de graver fram forhold, egenskaper og drifter vi ellers gjerne helst skjuler under dekke av humanisme og sivilisasjon. Skrekkelementet, uhyggen vil bli fremtredende, og fagutvalget leser det som et treffende bilde på samtidens utfordringer.
Sjur Marqvardsen vil i samarbeid med internasjonale Bombina Bombast også gestalte en mulig fremtidsvisjon, et skrekkscenario om roboter og et dysfunksjonelt samfunn. De vil utfordre publikum ved å skape en skikkelse, chatbot, med kunstig intelligens som utarter seg på en tilnærmet menneskelig måte gjennom et interaktivt «teater-spill».
Ut av den sorte boksen i dialog med andre steder og rom i samfunnet.
Et særtrekk ved denne tildelingsrunden er danseprosjekter som skjer utendørs og teaterprosjekter som tar utgangspunkt i andre steder og rom enn de mest vanlige eksisterende teaterrom.
Folkets dans-Træna ved Astrid Groseth. I dette utendørsprosjekt vil Groseth og hennes samarbeidspartnere nærme seg Træna med arkitektens kartleggende blikk og dansernes bevegelseskunnskap. De vil skape en sosial kulturell begivenhet basert på å lese øyen først i et makroperspektiv, og deretter zoome inn og skape et mer personlig materiale. Groseth og Co vil skape en ny form for dans, som gir stedet Træna en ny identitet og forståelse av stedet. Utgangspunktet er først en arkitektonisk lesning av hele området, og undersøkelser rundt hva som er et godt sted å være, som deretter overføres til bevegelser i samarbeid med Trænas beboere i alle aldre.
Med Spør gresset-det vet vil Draug produksjoner ved Stina Therese Lorås Hessaa se på forholdet mellom seg selv og sitt opphavs natur og kultur. Det hele satt opp utendørs på Kargenes i Kvalsund. Hun beskriver et scenario hvor disse elementene ikke står i direkte gjensidig forhold til hverandre. Hun søker i stedet en poetisk kompleksitet. Kulturen skal leses inn naturen. Hun vil trekke inn sin personlige identitetssøken og urfolkssammenhenger og la disse møte sitt estetiske grunnsyn. Hessaa kjenner på fraværet av sine sjøsamiske røtter og dette setter preg på hennes kunstneriske praksis.
Vandrende-Håp. Prosjektet til Mårten Spångberg er et forsøk på å finne eller rettere sagt frigi kunstens potensial på steder der samtidig kunstproduksjon er lite utbredt. Dette er et lyttende arbeid som handler om å komme på innsiden av nye steder ved å være der over tid. Spørsmål om hvilken rolle og kraft kunsten har i dagens samfunn ligger til grunn for dette arbeidet. Sammen med kunstnere bosatt i Nordland fylke vil han oppsøke Træna og Dverberg og forsøke å finne en plass i lokalsamfunnets kulturliv. Ambisjonen er å utvikle Vandrende-Håp i samarbeid med lokalsamfunnet. Fagutvalget er interessert i hvordan prosjektene til Spångberg og Groseth utfyller hverandre.
Skarpe blikk på samfunnet
Deise Nunes/Golden Mirror arts får tilskudd til Kalunga: Extended. Prosjektet springer ut av en tvingende nødvendighet av å fortelle den gjemte og glemte historien om Norges kolonialistiske fortid og medvirkning i slavehandelen. Slaveskipet «Fredensborg» som sank i 1768 danner utgangspunkt for dette prosjektet som vil forsøke å gi en sterk sanselig erfaring og et perspektiv på Norge sett fra den afrikanske diasporaen. Fagutvalget for dans legger spesielt vekt på betydningen av de perspektivene Golden Mirror arts tilføyer scenekunstfeltet i Norge.
Juni Dahr vil med Svalbard movements skape og fremføre historier om kvinner i arktiske strøk. Bakteppet dannes av den skjeve historien om gruvedrift og menn som er den historien de fleste best kjenner til. Dahr ser her en mulighet til å vektlegge kvinnenes rolle i den settingen, deres overlevelse og indre liv, noe som er en relativt underkommunisert del av historiene fra de arktiske strøk. Hun spør, "Hvorfor søker mennesker mot en så ekstrem geografisk yttergrense som Svalbard", og hun vil i det stedsspesifikke i Taubanesentralen på Svalbard at skal man oppleve en autentisitet i uttrykket, eller en annen form for «sannhet».
Med Yoga for theatres tar Hans Petter Melø Dahl utgangspunkt i sin personlige historie rundt sin grandonkel som var en høytstående nazist i Norge, og som var en naturelsker og forkjemper for en sunn livstil. Hans grandonkel ble fengslet etter krigen, og utviklet seg i etterkant til å bli kunstner som malte stille naturalistiske landskaper. I et bilde fra -67 ble Melø Dahl portrettert som blåbærplukkende 3-åring i et norsk landskap. I co-produksjon med Nationaltheatret, vil Melø Dahl fortelle sin personlige historie i lys av elementer fra nazismens ideologi og samtidig trekke inn sammenfallende elementer fra indisk filosofi.
Nye kunstnerskap
Denne runden var det mange nye søkere både mot dans og teater, og det ble tildelt støtte til flere.
Fra dansefeltet kan nevnes, Lisa Colette Bysheim, med Ekko 2, Karen Eide Bøen med Frank og Elena, og Mirte Bogaert med And there is a chair. Alle kunstnerne er basert i Bergen og samtlige representerer en relativt ny tilvekst av dansekunstnere i Bergen. Selv om samtlige av produksjonene er svært vesensforskjellige i uttrykk er de alle av undersøkende karakter, og samtlige vil bli vist i forskjellige sammenhenger ved BIT teatergarasjen.
Denne runden ble det også bevilget til nye kunstnere i teateret som Sunniva Arnesdatter Fliflet fra Kristiansand som med WHITE GIRL vil beskrive hvordan sosiale forskjeller også skaper kulturelle preferanser gjennom et bredt utvalg tekster, og med Christina Hagens diktsamling White Girls som utgangspunkt. Korte sinte indre monologer av skandinavere på tur i den tredje verden. Man ser for seg en iscenesettelse av et «landskap» mellom åpenbaring og psykose i et slags karakterdrama med dansekunstneren Kristin Ryg Helgebostad i hovedrollen.
Ibrahim Fazlic søker etter friksjon og debatt med forestillingen En muslimsk negerjoik på svensk i Norge. Han spør "Hva betyr det egentlig å være norsk?", og det iscenesatte spørsmålet stilles fra mange forskjellige vinklinger. Han vil undersøker rasetilhørighet, rasisme og norskhet i noe han selv kaller et kitch-estetisk, rasistisk «gameshow». Han tar utgangspunkt i sine egne erfaringer som en hvit, biseksuell middelklassemann og kulturelt muslim som ble født på Sjøvegan asylmottak utenfor Harstad i 1994 og senere vokste opp i et rekkehus på Melhus. Fazlic skaper teater, men har intensjonsavtale med Dans i Trøndelag om residens og visninger noe som understreker den økende sammensmeltningen av dans og teater. Premieren blir i Harstad på festspillene i Nord-Norge juni 2019.
For et ungt publikum
Fagutvalgene for dans og teater har valgt å løfte frem enkelte prosjekter for et ungt publikum. Dette er prosjekter som i både form og innhold har potensialet til å berike scenekunsttilbudet til de unge.
JordbærKake av Nelly Wintherhalder har en dramaturgi som skaper et bilde på hvordan en sosionom arbeider med skilsmisser, samtaler med foreldre og barna adskilt for deretter møtes i fellesskap og sammen jobbe mot å forstå en helhet. Det overordnede grepet med å dele inn barn og voksne i to grupper og oppleve historien hver for seg i to forskjellige forestillingsrom finner fagutvalget som et grep som godt reflekterer tematikken. I voksendelen "KAKE", vil de voksne kunne kjenne på tomheten man kan føle i slike saker gjennom kun å observere barna.
Corentin JPM Leven går med sin forestilling +/- inn på en tematikk som berører en god del mennesker, enten direkte eller noen man kjenner. Om sykdom, og i Levens prosjekt, en beskrivelse av livet etter man er diagnostisert som HIV-positiv. Stykket handler om mennesker i samfunnets randsoner som bærer på en potensiell dødelig sykdom i kroppen, hvordan det oppleves av den syke og hvordan samfunnet ser på det hele. +/- gir signaler om en ekspressiv visualitet og man ser et tydelig et estetisk forhold til kroppen og prosjektet er beskrevet på en overbevisende måte.
Forholdet mellom dans og teater
Vi opplever flere søknader fra kunstnere som tidligere fikk tilskudd fra danseavsetningen, men som nå søker og mottar tilskudd fra teater avsetningen. Det er flere kunstnere som ser ut til å arbeide i gråsonen mellom dans og teater og som følgelig er usikker på hvor de skal rette søknaden sin.
Et eksempel er prosjektet til danserkunstner Nina Biong. Biong får tilskudd over teateravsetningen til Inni. Det handler om hva som skjer i kroppen under puberteten. Målet er å stimulere interessen for hva som skjer inni oss, hvordan hjernen, nervene, tankene og organene samarbeider og hva som er med på å forme vår identitet fra innsiden. De ønsker å se på forholdet mellom kontrollerbare og ukontrollerbare fysiske og mentale prosesser med en danseforestilling rettet mot tenåringer.
Musikkteater og figurteater
Det kom også denne runden inn mange søknader rundt musikkteater, men få figurteatersøknader.
Chris Erichsen- Alt vi gjør er forgjeves (eller ikke)
Visuelt kan dette lett se ut som en pønke-versjon av Verdensteateret, med flere skulpturelle low-tech objekter og en prosjekt skapt med en DIY holdning. Det er konsertsituasjonen som er motoren i arbeidet, og Erichsen med sine samarbeidspartnere vil integrere mange ulike elementer og skape en ny type helhet. Fagutvalget tror at Erichsen også vil kunne nå et publikum som vanligvis ikke går eller forholder seg til teater.
Yngvild Aspeli vil med Moby Dick iscenesette Melvilles historiske roman med seks skuespillere, et tjue-talls figurer, video-projeksjoner på røyk, en oktobass og en naturstor hval.
Karakterene i historien vil hovedsakelig være representert av figurer, og figurspillerne skal representere de gåtefulle blindpassasjerene. Fagutvalget ser at dette kan bli stort og virkningsfullt. I stedet for å spille alle detaljene i romanen skaper Aspeli visuelle gestalter/figurer/objekter som innehar samme kompleksitet som forholdene i dramaet, men på en annen måte. Ingenting er entydig og det vil ikke denne oppsettingen heller bli. Det hele skal skapes og fremføres i Nordland i samarbeid med Nordland teater som går inn i produksjonen med 1.000.000 kr.
Geografi
Det er stor geografisk spredning denne runden, fagutvalgene har bevilget til prosjekter som skal vises fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør.
Tall fra søknadsrunden:
Antall søknader: 69
Søknadssum: 42 273 078
Antall tildelinger: 25
Antall tildelinger til barn og unge-prosjekter: 6
Prosess:
-
Søknadsfrist: 4.9.2018 kl. 13:00
-
Vedtak i fagutvalg: 22.11.2018
-
Vedtak i rådsmøte: Dato ikke satt
Søk i tabellen
Søk i tabellen
| Søker | Prosjekttittel | Målgruppe | Visningssted | Fylke | År | Søknadssum | Vedtaksdato | Vedtak | Tilskudd |
|---|