Dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur
Kulturrådet inviterer til digitale dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur.
23. - 24. april 2025 | |
Digitalt på Zoom | |
Kulturrådet |
Det er satt av tre kvarter til hvert vurderingsutvalg. Lederen av vurderingsutvalget vil først presentere arbeidet i utvalget med utgangspunkt i årsrapporten for 2024. Årsrapportene finner du nederst på denne siden. Deretter er det satt av god tid til innspill og spørsmål. Sekretariatet leder møtet og svarer på spørsmål sammen med utvalgsleder.
Møtene er digitale og åpne for alle.
Logg deg på møtene via lenkene under. Lenkene gjelder for hele møtedagen.
- Møte-ID: 812 5564 9949
- Passord: M5sXBrNw
- Møte-ID: 823 2897 6724
- Passord: TYkat4pX
Program dag 1
- 10.00–10.45: Sakprosa for voksne
- 11.00–11.45: Sakprosa for barn og unge
- 12.30–13.15: Skjønnlitteratur for barn og unge
- 13.30–14.15: Skjønnlitteratur for voksne (prosa)
- 14.30–15.00: Dramatikk
Program dag 2
- 10.00–10.45: Tegneserier
- 11.00–11.45: Lyrikk for voksne
- 12.30–13.15: Oversatt litteratur
Det vil bli tatt opptak av møtene. Disse legges ut på denne siden i etterkant.
Velkommen!
Rapporter fra innkjøpsordningene for litteratur 2024
Hvilke tendenser gjorde seg gjeldende i litteraturåret 2024? Her finner du årsrapportene fra alle vurderingsutvalgene til Kulturrådets innkjøpsordninger. Rapportene legges ut i forkant av dialogmøtene så snart de er klare.
Rapport fra vurderingsutvalget for lyrikk 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for oversatt litteratur 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for sakprosa for barn og unge 2024
Rapport fra vurderingsutvalget for sakprosa for voksne 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for skjønnlitteratur for barn og unge 2024
Rapport fra vurderingsutvalget for tegneserier 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur prosa 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for dramatikk (kommer)
Informasjonsmøte for museer som skal søke sikringsmidler
Velkommen til digitalt informasjonsmøte om å søke sikringsmidler til museer!
19. mars 2025 kl. 12:00 - 13:30 | |
Digitalt i Microsoft Teams | |
Kulturdirektoratet |
Dette informasjonsmøtet er for museer som skal søke tilskudd å sikre natur-, kunst- og kulturarv i museene gjennom tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelse i forbindelse med brann, tyveri, ran, skadeverk, væpnet konflikt og naturskade.
Du møter saksbehandlere fra Kulturdirektoratet og medlemmer fra vårt sikringsutvalg som skal fortelle om forprosjektering og planlegging i søknadsprosessen.
Det blir tid til å stille spørsmål i møtet.
Meld deg på informasjonsmøtet her
Påmeldingsfristen er 14. mars 2025. Lenke til Teams-møtet sendes ut til alle påmeldte i forkant av møtet.
Les mer om sikringsmidlene her
Ny utlysing: Utgreiing om betydninga av musikkinnspelinga
Kulturrådet ønskjer styrkt kunnskap om kva betydning musikkinnspelingar har i dag, både for skaparar, utøvarar og utgivarar og for musikkfeltet. Foto: Brak Live
Kulturrådet ønskjer styrkt kunnskap om kva betydning musikkinnspelingar har i dag, både for skaparar, utøvarar og utgivarar og for musikkfeltet samla sett. Det blir derfor lyst ut midlar til ei utgreiing som skal undersøkja korleis endringar i produksjon, utgiving og formidling av musikk påverkar både aktørane og feltet.
Utgreiinga skal undersøkja betydninga av innspelinga – altså rolle, verdi og funksjon – innan ei rekkje ulike sjangrar, uttrykk og musikktradisjonar. Den skal dekkja breidda av eit musikkfelt som dei siste 25 åra har gått gjennom store omveltingar.
Sjå utlysinga «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk» her
Grunnleggjande endringar i feltet
Digitaliseringen – særleg musikkstrøymetenester og sosiale medium – har ført til endra rammer, vilkår og praksisar for produksjon, utgiving og formidling av musikk. På den eine sida har det aldri før vorte gitt ut meir musikk enn i dag. På den andre sida har utviklinga skapt nye og, for mange, trongare økonomiske vilkår.
Jan Bang er leiar for Kulturrådets musikkutval for innspelings- og publiseringsstøtte. Han peikar på at statusen til innspelinga mellom anna må sjåast i lys av økonomiske strukturar i feltet, påverknaden og aktivitetane til strøymetenestene knytt til live-konsertar og opphavsrett:
– I dag inneber ikkje nødvendigvis innteninga frå sjølve innspelinga økonomisk gevinst. Pengane knyter seg i større grad enn tidlegare til live-konsertar og opphavsrett. Kva har slike endringar å seia for skaparar, utøvarar og utgivarar? Det håpar me utgreiinga kan gi svar på, seier Bang.
I musikkfeltet nyttar ulike aktørar ulike produksjonsmetodar, dei opptrer innan ulike krinsløp, og dei tek omsyn til eigne marknadslogikkar. Nokre utgivingar er svært kostbare, med store utgifter knytt til både innspeling og produksjon. Andre utgivingar kan gjerast ferdig så å seie kostnadsfritt i eit heimestudio.
– Det er snakk om store forskjellar her, også når det gjeld kva tilgang utøvarane har til profesjonell promotering og til marknaden i og for seg. Altså til kva moglegheiter dei har til å komma inn på spelelistene på radio og strøymetenester, og dessutan formidling og distribusjon av fysisk format, seier Bang.
I større grad enn tidlegare må utøvarar sjølv eksponera og promotera seg og musikken sin i sosiale medium og på andre digitale flater. Utgreiinga skal mellom anna svara på spørsmål om korleis tradisjonelle format og plattformer for utgiving og distribusjon blir utfordra i dag, og kva utfordringane har å seia for norske utgivingar.
Kva rolle speler tilskotsordningane?
Utgreiinga inneheld også ein evalueringskomponent som skal gå gjennom og analysera verkemiddelapparatet for innspeling og publisering. Her skal oppdragstakar sjå på korleis relevante tilskotsordningar frå Kulturrådet og Fond for lyd og bilete verkar i musikkfeltet.
For fleire av tilskotsordningane er det eit mål at ordninga skal føra til breidd og kvalitet i innspelingar, og at innspelingane blir tilgjengeleggjorde for eit breitt publikum. Det blir derfor viktig at utgreiinga undersøkjer korleis dagens økosystem for musikk varetek både musikkmangfaldet (ulike sjangrar, typar og formar for musikk) og dessutan skapar-, utøvar- og publikumsmangfaldet, også med tanke på ulike minoritetsperspektiv.
– Kunnskapen frå utgreiinga skal brukast for å gjera oss betre rusta til å vurdera korleis tilskotsordningane kan vidareutviklast for å stimulera og bevara mangfaldet og breidda i norsk musikkproduksjon, utgivingar og musikkformidling, seier Bang.
Funna frå utgreiinga vil publiserast i ein rapport som er forventa å vera klar mot slutten av 2026. Utgreiinga har ei økonomisk ramme på kr. 1 400 000 inkl. mva.
Frist for å levera tilbod er 5. mai 2025, kl. 12:00.
Kravspesifikasjon
Kravspesifikasjonen til «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk»
Utlysinga er kunngjord på Mercell og Doffin (Database for offentlege innkjøp). Spørsmål frå tilbydarar skal stillast gjennom Mercell.
Kultursektoren - på armlengdes avstand til klimakrisen?
Alle skal bidra til omstillingen mot et lavutslippssamfunn. Hva med kunsten og kulturen? Skal kultursektoren fokusere på klimautslipp og sirkulære løsninger, eller engasjere publikummet i en grønn samfunnsomstilling? Bli med når vi tar debatten på klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen!
"Kameleonene", Unge Viken Teater. Scenografi/kostyme: Silje Kise. Regi/koreografi: Zezé Kolstad. På bildet: Mariko Miyata Jancey, Victor Olivares Pedersen og Hawa Janlo. Foto: Tale Hendnes
13. mars 2025 kl. 12:00 - 13:00 | |
Varmere Våtere Villere / Lillesalen Kulturhuset i Bergen | |
Kulturdirektoratet |
Alle skal bidra i omstillingen mot et lavutslippssamfunn – men hva med kunsten og kulturen? Skal kultursektoren også fokusere på klimautslipp og sirkulære løsninger, eller bruke kreftene på å mobilisere og engasjere publikummet sitt i en grønn omstilling av samfunnet?
Kulturdirektoratet har nylig lansert sitt klima- og miljøprogram for sektoren. Kulturrådet, som forvalter 1 milliard statlige kroner, jobber med en ny strategi for perioden 2025-2028, der de adresserer klima og miljø. Midt i dette finnes det et lovfestet armlengdes avstand-prinsipp, som beskytter den kunstneriske ytringsfriheten.
Mange spørsmål, og kanskje like mange svar. I denne samtalen møtes
- Silje Sandodden Kise, frilans scenograf og kostymedesigner, og styremedlem i Creos forbundsstyre
- Ivar Chelsom Vogt, daglig leder i USF Verftet og rådsmedlem i Kulturrådet
- Mia Frogner, bærekraftsansvarlig klima og miljø i Kulturdirektoratet
Samtalen ledes av Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Kulturrom.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Søk støtte
Ordningen er avviklet
Prosjekter som retter seg mot barn og unge skal nå ivaretas av ordninger innenfor hvert av Kulturfondets fagområder: Litteratur, scenekunst, musikk, visuell kunst, kulturvern og tverrfaglige tiltak.
Les om endringene i Kulturrådets satsing på barne- og ungdomskultur
Åpne alleFormål
Ordningen skal bidra til at det produseres blader av høy kvalitet for barn og ungdom. Ordningen omfatter både blader for målgruppen og blader der barn og ungdom selv er utgivere.
Hva kan få støtte?
Det kan gis støtte til blader:
- der innholdet reflekterer kunst-, kultur- eller samfunnsspørsmål
- som i hovedsak inneholder originale bidrag
- der innholdet stimulerer til leselyst
- der innholdet stimulerer barn og unges egenaktivitet
- som utgis regelmessig - fortrinnsvis 4 nummer i året (minimum)
- som har minimum 16 sider i hvert nummer
Det kan gis støtte til blader både på nett og papir.
Det gis ikke tilskudd til:
- publikasjon som i hovedsak er medlemsblad
- partipolitiske blad
- blad som har et klart kommersielt preg
- blad som får betydelig støtte fra andre kilder, offentlige eller private
Kulturrådet er oppmerksom på at det kan være barne- og ungdomsblader som ikke entydig kan defineres inn under en eller flere av kategoriene over. Hvert blad vil derfor bli vurdert særskilt.
Ordningen omfatter fire typer støtte:
- Produksjonsstøtte
Støttebeløpet fastsettes på grunnlag av opplysninger om tekniske produksjonskostnader - Abonnementsstøtte/innkjøpsstøtte
Norsk kulturråd kjøper inntil 200 årsabonnementer som redaksjonen selv fordeler til mulige interesserte lesere. Dette kan være skoler, bibliotek, institusjoner, enkeltpersoner etc. - Honorarstøtte
Søkeren oppfordres til å bruke profesjonelle forfattere og bildende kunstnere. Støtten vil i første rekke gjelde honorar til tegninger, tegneserier, foto, manuskript og tekster. - Oppstartsstøtte
Kulturrådet kan gi oppstartsstøtte til etablering av nye barne- og ungdomsblader.
Støtte gis for ett år av gangen, og ny søknad må sendes inn hvert år.
Hvem kan søke?
Profesjonelle utgivere og barn og ungdom
Vurdering av søknaden
Norsk kulturråd vurderer etter skjønn hvilke barne- og ungdomsblad som kan motta støtte, men vil prioritere en kvalitetsmessig høy og samtidig lettfattelig framstilling av et emne eller synspunkt.
I vurderingen av alle søknader til Kulturrådet legges det overordnet vekt på faglig innhold, profesjonalitet og kvalitet. Prosjektenes relevans i forhold til ordningens formål og Kulturrådets overordnede strategi for området vurderes også. Andre hensyn som tas med i betraktning i den samlede prioriteringen av søknader er gjennomføringsevne, geografisk fordeling og kulturelt mangfold.
Søknadene vurderes av Faglig utvalg for barne- og ungdomskultur, oppnevnt av Norsk kulturråd, som gjør sine vurderinger på grunnlag av faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets og støtteordningens formål.
Kulturrådet mottar langt flere søknader enn det er midler til. Det betyr at råd og utvalg må foreta strenge og ofte krevende prioriteringer, som medfører at også prosjekter som vurderes som gode vil få avslag eller lavere støtte enn det er søkt om.
Søknad til Kulturrådet må sendes inn før prosjektet settes i gang.