Dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur
Kulturrådet inviterer til digitale dialogmøter om innkjøpsordningene for litteratur.
23. - 24. april 2025 | |
Digitalt på Zoom | |
Kulturrådet |
Det er satt av tre kvarter til hvert vurderingsutvalg. Lederen av vurderingsutvalget vil først presentere arbeidet i utvalget med utgangspunkt i årsrapporten for 2024. Årsrapportene finner du nederst på denne siden. Deretter er det satt av god tid til innspill og spørsmål. Sekretariatet leder møtet og svarer på spørsmål sammen med utvalgsleder.
Møtene er digitale og åpne for alle.
Logg deg på møtene via lenkene under. Lenkene gjelder for hele møtedagen.
- Møte-ID: 812 5564 9949
- Passord: M5sXBrNw
- Møte-ID: 823 2897 6724
- Passord: TYkat4pX
Program dag 1
- 10.00–10.45: Sakprosa for voksne
- 11.00–11.45: Sakprosa for barn og unge
- 12.30–13.15: Skjønnlitteratur for barn og unge
- 13.30–14.15: Skjønnlitteratur for voksne (prosa)
- 14.30–15.00: Dramatikk
Program dag 2
- 10.00–10.45: Tegneserier
- 11.00–11.45: Lyrikk for voksne
- 12.30–13.15: Oversatt litteratur
Det vil bli tatt opptak av møtene. Disse legges ut på denne siden i etterkant.
Velkommen!
Rapporter fra innkjøpsordningene for litteratur 2024
Hvilke tendenser gjorde seg gjeldende i litteraturåret 2024? Her finner du årsrapportene fra alle vurderingsutvalgene til Kulturrådets innkjøpsordninger. Rapportene legges ut i forkant av dialogmøtene så snart de er klare.
Rapport fra vurderingsutvalget for lyrikk 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for oversatt litteratur 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for sakprosa for barn og unge 2024
Rapport fra vurderingsutvalget for sakprosa for voksne 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for skjønnlitteratur for barn og unge 2024
Rapport fra vurderingsutvalget for tegneserier 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur prosa 2024 (kommer)
Rapport fra vurderingsutvalget for dramatikk (kommer)
Informasjonsmøte for museer som skal søke sikringsmidler
Velkommen til digitalt informasjonsmøte om å søke sikringsmidler til museer!
19. mars 2025 kl. 12:00 - 13:30 | |
Digitalt i Microsoft Teams | |
Kulturdirektoratet |
Dette informasjonsmøtet er for museer som skal søke tilskudd å sikre natur-, kunst- og kulturarv i museene gjennom tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelse i forbindelse med brann, tyveri, ran, skadeverk, væpnet konflikt og naturskade.
Du møter saksbehandlere fra Kulturdirektoratet og medlemmer fra vårt sikringsutvalg som skal fortelle om forprosjektering og planlegging i søknadsprosessen.
Det blir tid til å stille spørsmål i møtet.
Meld deg på informasjonsmøtet her
Påmeldingsfristen er 14. mars 2025. Lenke til Teams-møtet sendes ut til alle påmeldte i forkant av møtet.
Les mer om sikringsmidlene her
Ny utlysing: Utgreiing om betydninga av musikkinnspelinga
Kulturrådet ønskjer styrkt kunnskap om kva betydning musikkinnspelingar har i dag, både for skaparar, utøvarar og utgivarar og for musikkfeltet. Foto: Brak Live
Kulturrådet ønskjer styrkt kunnskap om kva betydning musikkinnspelingar har i dag, både for skaparar, utøvarar og utgivarar og for musikkfeltet samla sett. Det blir derfor lyst ut midlar til ei utgreiing som skal undersøkja korleis endringar i produksjon, utgiving og formidling av musikk påverkar både aktørane og feltet.
Utgreiinga skal undersøkja betydninga av innspelinga – altså rolle, verdi og funksjon – innan ei rekkje ulike sjangrar, uttrykk og musikktradisjonar. Den skal dekkja breidda av eit musikkfelt som dei siste 25 åra har gått gjennom store omveltingar.
Sjå utlysinga «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk» her
Grunnleggjande endringar i feltet
Digitaliseringen – særleg musikkstrøymetenester og sosiale medium – har ført til endra rammer, vilkår og praksisar for produksjon, utgiving og formidling av musikk. På den eine sida har det aldri før vorte gitt ut meir musikk enn i dag. På den andre sida har utviklinga skapt nye og, for mange, trongare økonomiske vilkår.
Jan Bang er leiar for Kulturrådets musikkutval for innspelings- og publiseringsstøtte. Han peikar på at statusen til innspelinga mellom anna må sjåast i lys av økonomiske strukturar i feltet, påverknaden og aktivitetane til strøymetenestene knytt til live-konsertar og opphavsrett:
– I dag inneber ikkje nødvendigvis innteninga frå sjølve innspelinga økonomisk gevinst. Pengane knyter seg i større grad enn tidlegare til live-konsertar og opphavsrett. Kva har slike endringar å seia for skaparar, utøvarar og utgivarar? Det håpar me utgreiinga kan gi svar på, seier Bang.
I musikkfeltet nyttar ulike aktørar ulike produksjonsmetodar, dei opptrer innan ulike krinsløp, og dei tek omsyn til eigne marknadslogikkar. Nokre utgivingar er svært kostbare, med store utgifter knytt til både innspeling og produksjon. Andre utgivingar kan gjerast ferdig så å seie kostnadsfritt i eit heimestudio.
– Det er snakk om store forskjellar her, også når det gjeld kva tilgang utøvarane har til profesjonell promotering og til marknaden i og for seg. Altså til kva moglegheiter dei har til å komma inn på spelelistene på radio og strøymetenester, og dessutan formidling og distribusjon av fysisk format, seier Bang.
I større grad enn tidlegare må utøvarar sjølv eksponera og promotera seg og musikken sin i sosiale medium og på andre digitale flater. Utgreiinga skal mellom anna svara på spørsmål om korleis tradisjonelle format og plattformer for utgiving og distribusjon blir utfordra i dag, og kva utfordringane har å seia for norske utgivingar.
Kva rolle speler tilskotsordningane?
Utgreiinga inneheld også ein evalueringskomponent som skal gå gjennom og analysera verkemiddelapparatet for innspeling og publisering. Her skal oppdragstakar sjå på korleis relevante tilskotsordningar frå Kulturrådet og Fond for lyd og bilete verkar i musikkfeltet.
For fleire av tilskotsordningane er det eit mål at ordninga skal føra til breidd og kvalitet i innspelingar, og at innspelingane blir tilgjengeleggjorde for eit breitt publikum. Det blir derfor viktig at utgreiinga undersøkjer korleis dagens økosystem for musikk varetek både musikkmangfaldet (ulike sjangrar, typar og formar for musikk) og dessutan skapar-, utøvar- og publikumsmangfaldet, også med tanke på ulike minoritetsperspektiv.
– Kunnskapen frå utgreiinga skal brukast for å gjera oss betre rusta til å vurdera korleis tilskotsordningane kan vidareutviklast for å stimulera og bevara mangfaldet og breidda i norsk musikkproduksjon, utgivingar og musikkformidling, seier Bang.
Funna frå utgreiinga vil publiserast i ein rapport som er forventa å vera klar mot slutten av 2026. Utgreiinga har ei økonomisk ramme på kr. 1 400 000 inkl. mva.
Frist for å levera tilbod er 5. mai 2025, kl. 12:00.
Kravspesifikasjon
Kravspesifikasjonen til «Musikkutredning: produksjon, utgiving og formidling av innspelt musikk»
Utlysinga er kunngjord på Mercell og Doffin (Database for offentlege innkjøp). Spørsmål frå tilbydarar skal stillast gjennom Mercell.
Søk støtte
Søknadsfrist
okt
15
2025
Kl. 13:00
Formål
Arbeidsstipend skal gi kunstnere anledning til å videreutvikle sitt kunstneriske virke og til å kunne ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse.
Åpne alleHvem kan søke?
Arbeidsstipend kan tildeles yrkesaktive kunstnere som i hovedsak bor og har sitt virke i Norge. Når det anses som rimelig, kan det gjøres unntak fra regelen om å bo og virke i Norge.
Stipend tildeles etter søknad fra den enkelte kunstner, og kan ikke søkes av grupper eller på vegne av en annen kunstner.
Stipendets størrelse
Størrelsen på arbeidsstipend fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettvedtak. I 2024 utgjør stipendet kr 318 352 per år.
Vær oppmerksom på følgende
- Antall stipend som er ledige for tildeling avhenger av Stortingets budsjettvedtak og Kulturdepartementets vedtak om fordelingen av ledige stipend på de ulike kunstnergruppene, kvotefordelingen. Budsjettet vedtas normalt i desember og kvotefordelingen fastsettes normalt i februar i tildelingsåret. Ved utlysningstidspunktet er derfor antall ledige stipend i de ulike kunstnergruppene ikke kjent.
- Arbeidsstipend tildeles for et til fem år etter søknad. Utvalget kan velge å tildele et stipend i færre år enn omsøkt.
Andre kriterier
- Stipendiater kan ha inntil 50 % stilling i varig arbeidsforhold ved siden av stipendet. Andre kortvarige engasjement som til sammen utgjør mer enn en 50% stilling, må ikke overskride 4 måneder per år. Dersom du har mer enn 50 % stilling når du blir tildelt stipendet, har du frist til 31. august samme året med å redusere stillingsprosenten.
- Arbeidsstipend kan ikke søkes av kunstnere under utdanning som utgjør mer enn 15 studiepoeng pr. semester. Dette gjelder også ikke-kunstnerisk utdanning
Valg av kunstnergruppe
Når du fyller ut søknadsskjema til Statens kunstnerstipend blir du bedt om å velge kunstnergruppe. Det er 20 forskjellige kunstnergrupper, og disse samsvarer med de 20 stipendkomiteene som behandler søknadene. Velg den kunstnergruppen som best samsvarer med din profesjonelle kunstneriske virksomhet.
Kunstnergruppene Arkitekter, interiørarkitekter og journalister er nedlagt. Kunstnere innenfor disse gruppene kan fremdeles søke stipend fra Statens kunstnerstipend. Vi oppfordrer til å velge den kunstnergruppen som er mest sammenfallende med deres kunstneriske virksomhet, eventuelt kan de velge 'Andre kunstnergrupper'.
Dersom flere kunstnergrupper er relevante, bør du velge den hvor hovedtyngden av din kunstneriske virksomhet ligger. Du kan søke til flere komiteer dersom du er profesjonell kunstner innenfor ulike fagfelt. Du må da sende inn separate stipendsøknader for hver kunstnergruppe. Søknadene skal være spisset mot det aktuelle kunstuttrykket.
Merk at ikke alle kunstnergruppene har stipend til fordeling innen alle stipendordningene. Antallet disponible stipend varierer fra år til år, og avhenger av den årlige fordelingen av stipendmidler som fastsettes av Kultur- og likestillingsdepartementet. For diversestipend for nyutdannede kunstnere er det kun billedkunstnere, kunsthåndverkere, fotografer, dansekunstnere, sangere, dirigenter, komponister, skuespillere, dukkespillere, sceneinstruktører, scenografer og filmkunstnere som kan søke.
Definisjon av kunstnergruppene
Andre kunstnergrupper
Stipendkomiteen for andre kunstnergrupper er tverrfaglig sammensatt. Dersom du ikke finner din kunstnergruppe, kan du velge Andre kunstnergrupper og angi arbeidsområde i fritekstfeltet. Målgruppen er kunstnere som definerer tverrfaglighet som dominerende element i sin kunstneriske praksis, eller kunstnere som ikke kan definere sin kunstneriske praksis innen de øvrige kunstnergrupper.
Barne- og ungdomslitterære forfattere
Målgruppen er skjønnlitterære barne- og ungdomsbokforfattere som har gitt ut minst én skjønnlitterær barne- eller ungdomsbok. Forfattere av tegneserier, sjangerhybrider og faktabøker som i hovedsak har bærende skjønnlitterære virkemidler, kan også søke.
Billedkunstnere
Målgruppen er kunstnere som arbeider innen nye medier, tidsbasert kunst og performance, installasjon, relasjonelle og sosiale uttrykk, samt de tradisjonelle billedkunstteknikkene maleri, tegning, grafikk, skulptur og tekstil. Også søkere som arbeider flermedialt eller på grensen til, eller i samarbeid med, andre fagfelt er i målgruppen, så lenge de har sitt virke innenfor det sammensatte fagfeltet billedkunst.
Dansekunstnere
Målgruppen er kunstnere som har sitt hovedvirke innen dans og koreografi. Dette innbefatter skapende, medskapende og utøvende dansekunstnere, og alle som arbeider overlappende, parallelt og vekslende mellom disse rollene og fagfeltene. Alle stilarter og sjangre innen dans og koreografi er relevante.
Dramatikere
Målgruppen er manusforfattere, dramatikere og forfattere som skriver for film, tv, teater, radio og spill.
Faglitterære forfattere og oversettere
Målgruppen er forfattere og oversettere av sakprosa for allmenheten. Med sakprosa menes ny norsk sakprosa for voksne, skrevet i en essayistisk, fortellende, resonnerende, opplysende eller argumenterende form, av en eller flere forfattere og for et allment publikum.
Filmkunstnere
Målgruppen er filmkunstnere innen fiksjon-, dokumentar-, hybrid-, kort-, animasjon- og kunstfilm.
Folkekunstnere
Målgruppen er folkekunstnere. Utøvere av folkelige kunstuttrykk innen folkedans, folkemusikk, sang, kveding, håndverk og husflid i mange ulike materialer og teknikker.
Fotografer
Målgruppen er fotografer og kunstnere som definerer fotografi og kamerabasert kunst som rådende i sin kunstneriske praksis.
Komponister
Målgruppen er komponister som arbeider med musikk eller lyd som kunstuttrykk. Kunstnergruppen representerer et bredt musikalsk sjangeruttrykk med hovedvekt på det som kan defineres innenfor kunst- og samtidsmusikk. Komponister som arbeider innen kunst- og samtidsmusikksjangeren for scene, film, TV og andre audiovisuelle produksjoner kan også søke denne kunstnergruppen. Det er den skapende virksomheten som er i fokus.
Kritikere
Målgruppen er kritikere innen kunst, litteratur, musikk, dans, teater, film, TV-serier eller lignende i norsk offentlighet. Kritikere kan publisere i ulike medier og formater; i analoge og digitale aviser, tidsskrifter, bøker, TV-programmer, radio, podkaster m.m. som inngår i den offentlige samtalen om kunst og kultur.
Kunsthåndverkere
Målgruppen er visuelt skapende kunstnere som utforsker potensialet i materialer, teknikker og formater knyttet til spesialiserte håndverk, hovedsakelig innenfor faggruppene keramikk, metall, tekstil, glass eller tre. Kunstnere som arbeider tverrmedialt eller bruker materialer som ikke tradisjonelt er relatert til håndverk kan også søke denne kunstnergruppen. Produksjonen kan for eksempel bestå av unike bruksobjekter, veggobjekter, skulpturer, installasjoner eller performative verk. Grensen mellom praksiser innen kunsthåndverk og billedkunst er ikke alltid tydelig. Forskjellen er ofte å finne i konteksten, for eksempel hvilke problemstillinger og hvilken faglig tradisjon og historikk kunstnerskapet relaterer seg til. Kunsthåndverkerens faglige fordypning forholder seg ofte aktivt til materialet og teknikkene det jobbes med, slik at eksperimentering med disse danner utgangspunkt for verkets tematikk og formale kvaliteter.
Musikere, sangere og dirigenter
Målgruppen er utøvende kunstnere som musikere, sangere og dirigenter. Hovedfokus for søknaden bør være på den utøvende delen av kunstnerskapet. Søkere som anser seg som multiinstrumentalister bes krysse av i søknadsskjemaet for det instrumentet de mener er deres hovedinstrument.
Populærkomponister
Målgruppen er skapende kunstnere som arbeider med å lage ny musikk og eller nye tekster innen populærmusikk. Låtskrivere, komponister, tekstforfattere og produsenter fra alle musikksjangre med unntak av kunst- og samtidsmusikk kan søke denne kunstnergruppen. Komponister som arbeider innen populærmusikksjangeren for scene, film, TV og andre audiovisuelle produksjoner kan også søke denne kunstnergruppen.
Sceneinstruktører
Målgruppen er sceneinstruktører.
Scenografer og kostymedesignere
Målgruppen er visuelt og audiovisuelt skapende kunstnere innen performativ kunst, scene og film, deriblant scenografer, kostymedesignere, designere for figurteater, lysdesignere, videodesignere, maskedesignere og lyddesignere.
Skjønnlitterære forfattere
Målgruppen er primært skjønnlitterære forfatteres som skriver for voksne. Aktuelle forfattere som arbeider med essayistikk, grafiske noveller/tegneserier og gjendiktninger kan også søke. Søkeren må avklare om dette er en skjønnlitterær tekst rettet mot voksne lesere.
Skjønnlitterære oversettere
Målgruppen er skjønnlitterære oversettere.
Skuespillere og dukkespillere
Målgruppen er profesjonelle skuespillere og dukkespillere som aktivt arbeidet innen et bredt spekter av ulike genre scenekunst, det være seg skuespillere som er utøvende, skapende eller medskapende. Inkludert er også kunstnere som med skuespillerfaget som ståsted, arbeider flermedialt, på grensen til eller i samarbeid med andre fagfelt. Målgruppen er også skuespillere med virke innen for eksempel film/tv/serier/radio/musikal/revy/dubbing, eller figurteater og skuespillere med et mer fysisk uttrykk.
Teatermedarbeidere
Målgruppen er teatermedarbeidere som arbeider kunstnerisk og kan definere et kunstnerskap, og som ikke faller naturlig inn under de andre kunstnergruppene innen scenekunst.
Vedlegg til søknaden
CV er obligatorisk og bør inneholde følgende opplysninger:
- Relevant kunstnerisk utdanning og kurs
- Kunstnerisk virksomhet og produksjon - både gjennomførte og planlagte prosjekter
- Annen relevant informasjon relatert til kunstnerisk virksomhet, som tidligare mottatte stipend og priser, arbeidserfaring osv.
Vedlegg av kunstnerskap bør være av nye arbeid, og være representativt for kunstnerskapet. Flere kunstverk kan ikke dokumenteres i samme fil.
- Tekstfiler legges ved som pdf-filer
- Bilder legges ved som jpg-; png- eller pdf-filer
- Vi anbefaler at video- eller film legges ved som nettlenker, helst på Vimeo. Nettlenken må peke direkte til det aktuelle materialet. Skriv eventuelle passord i beskrivelsen av hver lenke i søknadsskjema. Informasjon om video- eller filmvedlegget kan føres opp i tekstfeltet i Vimeo-lenken. Videofiler kan også lastes opp som mp4- eller ogg-filer.
- Lydfiler legges ved som mp3-filer.
- Anbefalt filstørrelse per vedlegg er maks 20 MB.
- Dersom et vedlegg krever påloggingsinformasjon må du oppgi brukernavn og passord i det aktuelle vedlegget og det må være gyldig i minst 6 måneder etter søknadsfrist.
- Nettlenker teller som ett vedlegg og må vise direkte til det aktuelle materialet. Lenker til skytjenester som DropBox og lignende kan ikke legges ved.
- Fysiske vedlegg kan ikke vedlegges.
- Søknaden må være komplett ved innsendingstidspunktet. Vedlegg kan ikke ettersendes med unntak av vitnemål eller godkjenning fra HK-dir for de som søker diversestipend for nyutdannede kunstnere.
Under følger spesifikasjon om vedlegg for de ulike kunstnergruppene:
Andre kunstnergrupper
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner. Den samlede lengden på lyd- og videofiler skal ikke være mer enn 10 minutter. Tekstvedlegg skal avgrenses; legg ikke ved mer enn 10 sider til sammen.
Barne og ungdomslitterære forfattere
Oversikt over arbeid du har gitt ut legges inn i CV-en. Vi kan ikke ta imot andre vedlegg enn CV. Ikke legg ved bøker og andre utgivelser ved søknaden.
Billedkunstnere/fotografer/kunsthåndverkere
1) CV:
CV på inntil 2 A4-sider lastes opp som pdf. Bruk en rekkefølge som viser de siste utstillingene eller den nyeste aktiviteten øverst. Har du en lang CV, anbefaler vi at du lager et utvalg og trekker frem høydepunkter i karrieren din der de siste årene vektlegges spesielt.
CV bør inneholde følgende opplysninger:
- Relevant kunstnerisk utdanning og kurs.
- Kunstnerisk virksomhet og produksjon - både gjennomførte og planlagte prosjekt.
- Kommende aktivitet skal kun inkluderes i CV dersom den er bekreftet. Merk tydelig med "kommende". Vi anbefaler en tydelig inndeling mellom separatutstillinger og gruppeutstillinger.
- Annen relevant informasjon relatert til kunstnerisk virksomhet, som tidligere mottatte stipend og priser, innkjøp, utsmykninger o.l.
2) Kunstnerisk dokumentasjon:
- Inntil 7 vedlegg for å dokumentere virket ditt som kunstner sendes inn som bilder, video eller lyd. En serie eller installasjon kan defineres som ett kunstverk.
- Bildedokumentasjon leveres fortrinnsvis som pdf, men jpg kan også benyttes. Dersom du leverer pdf skal dokumentasjon av alle verk (maks 7 verk) samles i én og samme pdf. Du kan bruke inntil 2 sider pr verk, det vil si at samlet lengde på pdf er maks 14 sider. Inkluder gjerne installasjons- og/eller detaljbilde til selve verket. Opplysninger om typen medium, materiale, format, tittel og produksjonsår kan du skrive direkte i pdf-fila, men unngå større mengder tekst utover dette. Dersom du laster opp jpg kan disse opplysningene skrives i filnavnet. Pdf eller jpg bør være i liggende format, og størrelsen tilpasset visning på skjerm (1080x1920).
- Samlet lengde på video- og lydfiler skal ikke være på mer enn 5 minutter. Vi anbefaler at materialet er tydelig klipt til utdrag.
- Dersom du har en praksis som krever mer forklaring rundt vedleggene, kan dette føres inn under tekstfeltet ‘kunstneriske planer' i søknadsskjema. Bruk linjeskift og overskrifter for å tydelig merke den delen av teksten som evt. hører til vedleggene.
Dansekunstnere
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner. Vi ønsker helst vedlegg i form av nettlenker. Vi anbefaler å legge ved kunstnerisk representativt og relevant/aktuelt videomateriale. Samlet lengde bør ikke være mer enn 20 minutter.
Dramatikere
Oversikt over arbeider du har fått gitt ut, legger du inn i CV-en. Vi tar ikke imot andre vedlegg en CV. Ikke legg ved bøker og andre utgivelser ved søknaden.
Faglitterære forfattere og oversettere
Oversikt over arbeid du har fått gitt ut, legg du inn i CV-en. Vi kan ikke ta imot andre vedlegg enn CV. Ikke legg ved bøker og andre utgivelser til søknaden. Oversettere kan legge ved en samlet oversikt over titler i en egen PDF-fil.
Filmkunstnere
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 3 vedlegg for å dokumentere virket ditt som kunstner. Husk å registrere vedleggene i prioritert rekkefølge, enten som nettlenker eller PDF-filer. PDF-filene må ikke være på mer enn 2 sider.
Filmvedlegg skal du registrere som nettlenker, helst på Vimeo. Nettlenkene må peke direkte til det aktuelle materialet. Skriv inn passordet til hver enkelt lenke. Passordene må være gyldige i hele perioden søknaden er til behandling. Før opp navnet og funksjonen til søkeren, tittelen, sjangeren, spilletiden og innspillingsåret til filmen, samt eventuelt synopsis/tagline i tekstfeltet inne i Vimeo-lenken. Nettlenkene kan vise til utdrag eller hele filmer.
Folkekunstnere
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner.
Komponister/populærkomponister
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner. Vi ønsker helst lydvedleggene som MP3-filer. Partitur eller tekster legges ved som PDF. Vedleggene skal dokumentere nye demoer/prosjekter eller musikk som allerede har blitt gitt ut. Samlet lengde på lydfilene skal ikke være mer enn 20 minutter.
Det kan også legges ved en beskrivelse av vedleggene i et eget dokument, der det kommer fram opphav eller annen relevant informasjon.
Kostymedesignarar
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner.
Kritikarar
I tillegg til CV kan du leggje ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkjefølgje for å dokumentere virket ditt som kunstnar. (Kritikk, artiklar, utgivingar eller liknande). Legg vedlegga i prioritert rekkjefølgje.
Musikarar/songarar/dirigentar
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner. Vi vil helst ha lydvedleggene som MP3-filer. Du kan også bruke nettlenker, men ikke til betalingstjenester som Spotify, Tidal og så videre. Hvis det er andre musikere enn søkeren som er med, bør det følge med en skildring av lydvedleggene der det kommer fram hvem som spiller på hvert enkelt lydvedlegg. Samlet lengde på lydvedlegg skal ikke være mer enn 20 minutter.
Sceneinstruktører
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner.
Scenografer og kostymedesigner
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner.
Skjønnlitterære forfattere
Oversikt over arbeid du har fått gitt ut, legger du inn i CV-en. Vi ønsker ikke andre vedlegg enn CV. Ikke legg bøker og andre utgivelser ved søknaden. Unntaker er i søknaden til forfattere som utgir på eget forlag, der kan søkerne sende nye utgivelser direkte til Sekretariatet i Den norske forfatterforeningen: postadresse: Pb 1779 Vika, 0122 Oslo
Skjønnlitterære oversettere
Oversikt over arbeid du har fått gitt ut, legger du inn i CV-en. Vi ønsker ikke andre vedlegg enn CV. Ikke legg bøker og andre utgivelser ved søknaden. Oversettere kan legge ved en samlet oversikt over titler i en egen PDF-fil.
Skuespillere og dukkespillere
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner. Vi vil gjerne ha vedlegg i form av nettlenker. Det kan være showreel/selftape med klipp fra tidligere roller, eller en video der skuespilleren framfører et materiale foran kamera.
Teatermedarbeider
I tillegg til CV kan du legge ved inntil 7 vedlegg i prioritert rekkefølge for å dokumentere virket ditt som kunstner.
Søknadsskjema
Les utlysningsteksten nøye før du begynner å fylle ut ditt elektroniske søknadsskjema. Pass også på å lese alle hjelpetekstene. Disse finner du i søknadsskjemaet, merket med «?».
Utenlandsk søker/Foreign applicant
Har du ikke norsk fødselsnummer eller D-nummer, må du kontakte support senest 14 dager før søknadsfrist.
If you do not have a Norwegian social security number or D-number, contact support@kulturdirektoratet.no no later than 14 days before application deadline.
Søknadsskjemaer blir tilgjengelige cirka en måned før neste søknadsfrist.
Vurdering av søknaden
Vurdering blir gjort av en stipendkomité som innstiller søkere på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av kunstnerisk kvalitet og aktivitet og i samsvar med gjeldende retningslinjer.
Det blir ikke tatt hensyn til medlemskap i kunstnerorganisasjoner.
Søknadsbehandling
Se hvordan stipendsøknadene blir behandlet, fra søknaden sendes inn til vedtakene offentligjøres.
Når får jeg svar på søknaden?
I mars/april publiserer vi tildelingslister på Kulturdirektoratets nettsider og sender ut vedtaksbrev til alle søkere og kontrakt til de som får tildelt stipend.
Tidsforløpet for søknadsbehandling ser slik ut:
Medio oktober | Søknadsfrist (se nettsidene for mer informasjon). |
November | Sekretariatet publiserer søknadene til de enkelte stipendkomiteene. |
Desember / januar | Stipendkomiteene behandler søknadene og leverer innstillinger til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. |
Februar | Sekretariatet kvalitetssikrer innstillingene i forhold til forvaltningsloven og gjeldende forskrift. |
Mars | Utvalget behandler stipendkomiteenes innstillinger og fatter vedtak. |
Mars/april | Tildelingslister publiseres på Kulturdirektoratets nettsider. Vedtaksbrev/kontrakt sendes ut. |
Mai | Nye arbeidsstipend utbetales med etterbetaling fra januar til april. Nye diversestipend og diversestipend for nyutdannede kunstnere utbetales. Stipend for etablerte kunstnere og stipend for seniorkunstnere utbetales når stipendhjemmelen blir ledig, se kontrakt for nærmere informasjon. |
Rapportering
Alle stipendmottagere skal rapportere på mottatt stipend. Her finner du rapportskjemaer, informasjon om rapportfrister og hva en rapport skal inneholde for arbeidsstipend.
Styringsdokumenter
Kontakt
For tekniske spørsmål, send en e-post til: support@kulturdirektoratet.no.
For andre spørsmål, send en e-post til: kunstnerstipend@kulturdirektoratet.no eller ring oss på telefonnummer: 21 04 58 00.
Om det gjelder sykemeldinger, permisjoner, eller andre personsensitive opplysninger, send oss en melding via Digipost.no. Logg deg inn, opprett en ny melding og velg "Statens kunstnerstipend" som mottaker.