Kunstfaglig vurdering - også i fremtiden

Kunstnerstipendiene

Kulturdepartementets beslutning om endringer i Statens kunstnerstipend har fått stor oppmerksomhet både i media og i det politiske ordskiftet. Disse endringene bygger på anbefalinger som Utvalget for statens kunstnerstipend fremmet i sin rapport i mai 2016. Det er naturlig at disse blir gjenstand for diskusjon og kritisk meningsutveksling, men vi ser en tendens til at diskusjonen preges av misoppfatninger og overforenklinger som bidrar til å forsterke motsetningene.

Stipendkomiteene er sakkyndige

Utvalget for Statens kunstnerstipend forvalter årlig i overkant av 300 mill. fordelt på ulike stipendtyper. Utvalgets ansvar og oppgave står i Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, og Utvalget har ansvar for at tildelingene foretas innenfor de økonomiske rammene som er fastsatt av Kulturdepartementet i kvotefordelingen. Det er i dag 24 stipendkomiteer som behandler og innstiller til Utvalget hvem som skal motta stipend, og gjennom det og i henhold til forskriften, så er stipendkomiteene sakkyndige komiteer for Utvalget. Det er i stipendkomiteene de faglige og kunstneriske vurderingene gjøres. Slik kunstfaglig vurdering skal det også være i fremtiden.

I arbeidet med utredningen la Utvalget til grunn at organiseringen av Statens kunstnerstipend skal sikre et godt grunnlag for den kunstfaglige vurderingen av alle søknader, sikre at forvaltningsmessige hensyn ivaretas og bidra til en god fordeling av midlene mellom og innenfor de ulike kunstområdene. Den som leser Utvalgets rapport vil se at spørsmålene om bl.a. stipendkomitéstruktur og oppnevningsmyndighet belyses ut ifra flere ulike perspektiver. Utvalget har vært opptatt av å vise at eventuelle endringer må være begrunnet i en helhetlig vurdering av dagens organisering, ikke i isolerte forhold.

Oppnevning av kunstfaglig kompetanse

Når Utvalget anbefaler at reglene for oppnevning av stipendkomiteene endres er det med en klar forståelse av både styrkene og svakhetene med dagens system. I dag er det kunstnerorganisasjonene som oppnevner stipendkomiteer. Utvalgets forslag går ut på at kunstnerorganisasjonene i stedet skal innstille kandidater til å sitte i komiteene, mens den formelle oppnevningen skjer av Utvalget. Forslaget er begrunnet i at komiteene i dag kan oppfattes som kunstnerorganisasjonenes komiteer, og ikke som det de rent faktisk er, formelle sakkyndige komiteer for Utvalget. Utvalget mener det er viktig for ordningens legitimitet at kandidater oppnevnes på grunnlag av deres faglige kompetanse, ikke deres organisasjonstilhørighet, og at organisasjonstilhørighet heller ikke skal være avgjørende for muligheten til å påvirke sammensetningen av komiteene.

Utvalget skal påse at sammensetningen av komiteene over tid, speiler mangfoldet i kunstnerbefolkningen når det gjelder kunstneriske uttrykk, geografi, alder og kjønn. Når det nå foreslås at kunstnerorganisasjonene innstiller, ikke oppnevner, medfører det at Utvalget får en mulighet til å supplere komiteenes sammensetning om disse hensynene ikke skulle være tilstrekkelig ivaretatt. Utvalgets erfaring knyttet til oppnevning av kandidater til stipendkomiteen for Andre kunstnergrupper, som skjer etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene, har vært udelt positiv. Det har heller aldri vært ytret tvil om oppnevningen eller kvaliteten på denne komiteen. 

Færre komiteer, mer fleksibilitet

Utvalget tar også til orde for en reduksjon i antall komiteer. Utvalget legger til grunn at dagens komité- og kvotestruktur bidrar til å opprettholde skjevheter i fordelingen av midlene mellom kunstnergruppene. En reduksjon av antall komiteer fra dagens 24 vil gi større fleksibilitet også når det gjelder behandling av søknader på tvers av dagens inndeling. Endringene i oppnevningsmyndigheten vil også gi større rom for å fastsette en komitéstruktur, og etablere en organisering som ivaretar behovet for fleksibilitet.

Utvalget foreslår også å endre dagens praksis for honorering av stipendkomitémedlemmer for å sikre fortsatt god rekruttering til komiteene, lik betaling for likt arbeid, tydeliggjøre Utvalgets myndighet og ansvar som oppdragsgiver, samt sikre komiteenes rolle som sakkyndige organer for Utvalget. Det er altså ikke slik som man kan få inntrykk av via media, at Utvalget har tatt til orde for at kunstnerne skal ut av komiteene. Tvert i mot. Kunstfaglig vurdering skal fortsatt være et hovedpremiss.

Behov for mer kunnskap

Det er altså viktig å se endringsforslagene samlet og i den sammenhengen de er fremmet. Utvalgets vurderinger bygger på erfaringsbasert kunnskap som Utvalget besitter i kraft av sin rolle som forvalter av stipendordningene. Det er på flere områder behov for en mer systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for de endelige endringene, og Utvalget har i sin utredning tatt til orde for at det videre arbeidet skal skje i tett dialog og samarbeid med kunstnerorganisasjonene.

Aktørenes retorikk i denne saken synes ikke å bidra til den klargjøring dette området hadde fortjent, og det har bidratt til steile fronter. Som Utvalgsleder er jeg opptatt av å styrke og videreutvikle norsk kunstnerpolitikk, sikre forutsigbarhet og gode rammevilkår for utvikling av kunstnerskap og at kunstfaglig vurdering fortsatt skal være et bærende prinsipp.

Les utredningen av Statens kunstnerstipend fra 2016 her.