Maktforskyvninger preger den frie scenekunsten

– Scenekunstnerne krever plass til stemmer og kropper som gir uttrykk for et større mangfold av identiteter og uttrykkstradisjoner, sier Jørgen Knudsen, scenekunstkonsulent i Kulturrådet.

– De velger å forlate den sorte boksen for å gå i dialog med andre steder og rom i samfunnet. Og i stedet for å uttale seg om de samme store temaene som preger mediebildet, søker de seg i større grad til personlige historier og motivasjoner. 

Flerårig tilskudd til Concerning the Spiritual in Art (CoSA)

Marianne Skjeldal og Inger-Reidun Olsen er tildelt 2,8 mill. kr over tre år til CoSA. Prosjektet blander estetiske tradisjoner fra scenekunst og visuell kunst som arbeider med åndelighet og forholdet mellom mennesker og naturen. Ved å dele kunnskap og erfaringer fra begge praksiser vil de skape et hybrid uttrykk som også trekker inn sosial koreografi, performance og ritualer.

Prosjektet er inspirert av dansekunstner Anna Halprin, en pioner innenfor eksperimentell dans i etterkrigstidens USA, og hennes Planetary Dance. Halprins dype erfaring med dans, myter, natur og fellesskap gir prosjektet et rikt dansehistorisk utgangspunkt, samtidig som Skjeldal og Olsen arbeider ut fra en kritisk holdning til dagens samfunn. De ønsker å foreslå en alternativ logikk for menneskehetens fellesskap i og med verden som bygger på nye kunnskaper og lesinger av naturen og stedenes åndelighet.

Scenekunsten er i endring

– Årets første tildelingsrunde for fri scenekunst er preget av kunstnere som bringer med seg perspektiver fra et rikt tilfang av kulturelle bakgrunner. Det påvirker scenekunstens utvikling, estetisk, politisk og språklig, forteller scenekunstkonsulenten.

Márkomeannu 2118 er en forestilling som finner sted i forbindelse med den samiske festivalen Márkomeannu. Sceneteksten skrives av dramatiker Siri Broch Johansen som spinner en fremtidsfortelling om jordkloden i krise og urfolkenes evne til å skape seg nye verdener.

Thomas Talawa Prestø og Tabanka African & Caribbean Peoples Dance Ensemble får tilskudd til I:Object. Utgangspunktet for prosjektet er den "svarte" kroppens historiske objektivering og ulike strategier som er blitt tatt i bruk for å motvirke dette. Forestillingen trekker på estetikk fra den afrikanske og karibiske kroppen og dansende ritualer og gester.

– Faglig utvalg for dans legger spesielt vekt på betydningen av perspektivene Tabanka tilføyer dansefeltet i Norge, sier Jørgen Knudsen.

Tendai Makurumbandi fortsetter å utvikle en egen tilnærming til en sammensmelting mellom afrikanske og vestlige danseuttrykk. Med Nyami nyami - Legenden tar han utgangspunkt i myten om elven Zambezi, også kjent som Slangeånden. Elven ble forvandlet til en gud med hodet til en fisk og kroppen til en slange og som beskyttet befolkningen i vanskelige tider.

Et personlig utgangspunkt

Daniel Miriam Mariblanca er danser i Carte Blanche og får tilskudd til sin første produksjon, 71bodies, 1dance. Mariblanca ser på virkeligheten til transpersoner med utgangspunkt i egen erfaring.

– Som transperson blottstiller man mer enn bare kjønn, i tillegg til forhold som sårbarhet, styrke, skam, nytelse og intimitet. Prosjektets styrke ligger i et ekspressivt utøverperspektiv og det eksponerende dokumentariske ved Mariblancas egen historie, sier Knudsen.

Ibrahim Fazlic forteller i søknaden sin at med prty lyf vil estetisere og fremføre sitt kanskje, ungdommelige og vestlige blikk, på verden i dag fra sitt ståsted som hvit, biseksuell muslim som kommer fra Bosnia og er trønder. Publikum skal oppleve en ensom festløve, og betrakte et forløp med den stadig økende rusen som utgangspunkt for dramaturgien. Fazlic vil mye med sin samtidsdystopi, og hans betraktninger av seg selv i sammenheng med samfunnet rundt ham engasjerer.

Scenekunstens mange steder

– Et særtrekk ved denne tildelingsrunden er danseprosjekter som skjer utendørs og teaterprosjekter som tar utgangspunkt i andre steder og rom enn eksisterende teaterrom, forteller Knudsen.

Med Don´t pull me out vil Draug produksjoner ved Stina Therese Lorås Hessaa samhandle med publikum i en heldagsperformance i en park, der målsettingen er å skape en erfaring i skjæringspunktet mellom suggesjon og transformasjon. Prosjektet utvikles i samarbeid med blant andre komponisten Johan Sara jr. som arbeider med både tradisjonell og eksperimentell joik.

Dansekunstnerne Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad og Eivind Seljeseth, og scenekunstner Tormod Carlsen, er en gruppe kunstnere som skifter mellom samarbeidskonstellasjoner med utgangspunkt i en ressursgruppe av kunstnere som deler interesser og holdninger.

– Kulturrådet har støttet mange av deres prosjekter og anerkjenner at også denne formen for organisering av kunstnerisk arbeid trenger langsiktige rammer, sier scenekunstkonsulent Jørgen Knudsen.

– Disse kunstnerne er opptatt av å ha mulighet til å arbeide uavhengig av etablerte scener og co-produsenter innenfor fri scenekunst. De vektlegger verdien av intern organisering og forståelse mellom stedet og utøverne som kan være vanskelig for utenforstående å sette seg inn i, forteller Knudsen.

Dette er en del av konteksten for prosjektet Stordans som er tildelt tilskudd i denne runden. I Stordans brukes lenkedans, en folkedans som arbeider med forsanger og tilsvar, som prinsipp for å skape en sosial og kollektiv begivenhet der publikum og utøverne danser sammen. Kunstnerne forteller at de ønsker å bringe folkedansens potensial til å samle folk i et sosialt, deltagende fellesskap i dialog med samtidsdansens kunstneriske grep.

Innenfor teater ble det støttet flere prosjekter som har det til felles at kunstneren foretrekker å være selvstendig med hensyn til valg av arena. Et eksempel på dette er Petter Width Kristiansen og hans prosjekt Veien, som skal finne sted i et bomberom på Tøyen og tilsvarende i Kirkenes.

– Veien er et stort prosjekt med et veldig utpreget teatralt uttrykk, som innlemmer publikum i hendelsen. I flere sammenhenger mister teater forrang til fordel for performance-lignende uttrykk, men Petter Width Kristiansen insisterer på de teatrale virkemidlene på en overbevisende måte, sier Jørgen Knudsen.

Utforskende og inkluderende prosjekter for et ungt publikum

Fagutvalgene for dans og teater har valgt å løfte frem enkelte prosjekter for et ungt publikum.

– Dette er prosjekter som i både form og innhold har potensialet til å berike scenekunsttilbudet til de unge, forteller Knudsen.

MAGO av scenograf Christina Lindgren og musiker Torgeir Vassvik tar utgangspunkt i en koreansk skapelsesmyte og skal spilles for både et koreansk og et norsk babypublikum. Det blir en skapelsesberetning med joik, hvor fortellingen skjer gjennom objekter som trekkes fra en kjole. Lindgren har arbeidet dedikert med prosjekter for småbarn i en årrekke og vil her se på potensialet i et leggetidsteater.

Konstellasjonen Landing får tilskudd til Felt. Felt er et sanselig, taktilt og bevegelig landskap som man inviteres inn i, deltagende, gjennom en trinnvis utvikling. Prosjektet foregår på skoler. Målsettingen er å gjøre elevene var på den kroppslige, sanselige erfaringens plass og posisjon i vårt samfunn generelt og et prestasjonsorientert skolesystem. Materialet, målgruppen og møtet med skolekonteksten er omdreiningspunktet. De jobber i mellomrommet mellom kunst og pedagogikk, et område hvor begge forhold blir utfordret.

Musikkteater og figurteater

Det kom inn mange søknader som omhandlet musikkteater og figurteater. To eksempler er:

Trond Reinholdtsen får tilskudd til DEN NORSKE OPRA: "Ø" episode 16. – Trond Reinholdtsens mangeårige prosjekt Den Norske Opra handler om å «revitalisere» operaformen, dvs. gjøre den mer i takt med vår egen tid, gjennom en distansert og ironisk bearbeiding av operaformens mest stivnede klisjeer: operahuset, produksjonsapparatet, den wagnerske patos og individualistiske genimytologi, sier scenekunstkonsulenten.

Tidligere episoder av Ø er tilgjengelige på prosjektets nettside.

Scenograf og regissør Tormod Lindgren får tilskudd til figurteaterprosjektet CORPUS in absentia, basert på et manus av Aina Villanger. Prosjektet kretser rundt kroppen på grensen mellom liv og død, når skjebnen til ens egen kropp ligger i andres hender, for eksempel i operasjonsstuen. Forestillingen utvikles i et poetisk språk og er tiltenkt et ungt publikum.

Alle vedtak til fri scenekunst finner du her:

Fri scenekunst dans

Fri scenekunst teater