Høringsinnspill fra Kulturrådet til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024

Kulturråd er et kollegialt organ på ti personer oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år av gangen. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd lagt til rådet på armlengdes avstand fra myndighetene. Rådet er også rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.

Dette er Kulturrådets viktigste innspill til statsbudsjettet for 2024:

1. Behov for større økning til det frie kunst- og kulturfeltet

Norsk kulturfond er den viktigste, statlige finansieringskilden til den frie og prosjektbaserte delen av norsk kunst- og kulturliv. Kulturrådet har søkt om 172 millioner kroner i friske midler til Kulturfondet i 2024 for å sikre en rimelig utvikling av denne delen av kunst- og kulturlivet. Regjeringen har selv satt som mål i Hurdal-plattformen at det skal satses på det frie feltet. Rådet vil understreke at for å innfri en slik satsing er en økning av Kulturfondet helt nødvendig. Vi konstaterer at dette ikke er innfridd i forslaget til statsbudsjett for 2024.

Kulturfondet omfatter i overkant av 40 tilskuddsordninger innen et bredt spekter av fagområder som kulturvern, visuell kunst, scenekunst, musikk, forskning, litteratur, tidsskrift og kritikk og tverrgående ordninger. 119 utvalgsmedlemmer fra hele landet er oppnevnt av rådet for å behandle de godt over 7000 søknadene vi mottar hvert år. I inneværende periode er økt mangfold og større ytringsrom sentrale satsinger i rådets forvaltning av fondet. Et økende antall søknader gjør imidlertid at svært mange gode prosjekter og tiltak fra hele landet må avslås.

Vi vil løfte fram Kulturfondets store kulturpolitiske betydning for:

Økt mangfold - alle fondets tilskuddsordninger er virkemidler som bidrar til å styrke mangfoldet blant dem som produserer innhold og blant dem som programmerer og formidler kunst og kultur. 

Styrket kunstnerøkonomi - Kulturfondet bidrar til kunstnerøkonomien fra to kanter. I forprosjekt-, prosjekt- og produksjonsordningene deler rådet ut midler direkte til kunstnerne. Gjennom arrangør- og festivalordninger legges det til rette for at arenaene kan gi kunstnere betalte oppdrag.

Kunst og kultur til et bredere publikum i hele landet - i alle Kulturfondets ordninger ligger det forventninger og krav om at kunsten og kulturen skal nå publikum. Det som produseres skal formidles og gjøres tilgjengelig for folk der de bor.

Styrket ytringsrom, refleksjon og kunnskap - tilskudd fra Kulturfondets ordninger bidrar til å styrke ytringsrommet i samfunnet og sikrer at den offentlige samtalen gir plass til ulike stemmer og kritiske vinklinger. 

 

Tabell over Kulturrådets budsjettsøknad for 2024 fordelt på fagområder

 

2. Anmodning til komiteen – Kapittel 320, post 55

I regjeringens budsjett for 2024 er det foreslått en økning av Norsk kulturfond på 5,1 % (47 mill. kroner) sammenlignet med saldert budsjett for fondet i 2023. Dersom tilleggsbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2023 regnes med, blir økningen for fondet i 2024 på 2,9 % (27 mill. kroner). I tillegg er det foreslått øremerkede økninger til ny tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier (26 mill. kr), skolebibliotekordningen (5 mill. kr) og innkjøpsordningen for tegneserier (2 mill. kr) på til sammen 33 mill. kroner.

Budsjettforslaget for 2024 vil innebære at de fleste av Kulturfondets ordninger vil stå på stedet hvil sammenliknet med 2023. Kulturrådet ber Familie- og kulturkomiteens medlemmer om å øke fondets budsjett for å styrke det frie og prosjektbaserte kunst- og kulturlivet. I en ytterligere prioritering av behovene vi har pekt på i søknaden for 2024, ser rådet det som aller mest prekært at følgende områder blir styrket:

• Tverrgående ordninger 13 mill. kr

Ordningen tverrfaglig kulturvirksomhet har et potensial for å bidra til en reell styrking av det strukturelle mangfoldet i kultursektoren, bl.a. ved å støtte oppbygging av aktører som arbeider med kunstneriske praksiser og formidling med forankring i ikke-vestlig kulturarv og tradisjoner. De tverrgående ordningene omfatter også rådets aspirantordninger for aspiranter med funksjonsvariasjoner og minoritetsbakgrunn (3,5 mill. kr)

• Visuell kunst 18. mill. kr

Avsetningen til visuell kunst i Kulturfondet er liten i forhold til kva rådet registrerer av behov i feltet og i forhold til øvrige kunstområder. Kunstnermeldingen viste at billedkunstnerne er kunstnergruppen med klart lavest inntekt, og en av tre billedkunstnere er under lavinntektsgrensen. Et løft er helt nødvendig for å nå bredere ut til publikum i hele landet og for å sikre rimelige vilkår for kunstnerne.

• Innkjøpsordningen for skolebibliotek 13 mill. kr

For å kunne utvide ordningen fra 200 til opp mot 700 skolebibliotek og inkludere flere boktitler er det behov for 18 mill. kr. Øremerket økning i forslag til statsbudsjett er 5 mill. kr. Rådet ber om ytterligere 13 mill. kr, som gjør det mulig å nå så mange som 200 000 elever med gode og oppdaterte boksamlinger.

Sigmund Løvåsen

rådsleder