Satser på mobilitet i fri scenekunst

Undersøkelsen er gjennomført etter initiativ fra Faglig utvalg for scenekunst i Kulturrådet og skal belyse både de estetiske og strukturelle sider ved situasjonen for visning av fri scenekunst. Forskerne har blant annet sett nærmere på kunstneres og arrangørers erfaringer med Kulturrådets tilskuddsordninger og hvilke tiltak som bidrar til formidling både i og utenfor Norge. 

Hvilke arbeids- og organiseringsmåter preger frie scenekunstproduksjoner og arenaer, og hvordan påvirker disse orienteringene og organiseringsmåtene produksjoners mobilitet? 

- Det er mye å hente i å vise forestillinger så mye som mulig, derfor er mange norske scenekunstnere opptatt av å nå et større publikum. Når det likevel ikke alltid skjer, så har det flere forklaringer. En forklaring er at mange scenekunstnere preges av en ambivalens med tanke på publikum og publikumsarbeid. Samtidig som de ønsker et stort publikum, ønsker de at ikke dette skal legge for sterke føringer på det kunstneriske innholdet i verkene. En annen forklaring er det vi har valgt å kalle feltets produksjonsøkonomi. Denne økonomien oppstår fordi visning og turnering av forestillingene har en høyere økonomisk og personlig kostnad for de involverte enn det å produsere nye verk. Produksjonsøkonomien er både strukturelt og kulturelt fundert. Strukturelt i form av at mange av støtteordningene på feltet er innrettet slik at produksjon prioriteres framfor visning. Kulturelt i form av at mange kunstnere og andre aktører i bransjen, arrangører inkludert, er opptatt av nye produksjoner framfor de som allerede har vært vist noe. I rapporten Mobilisering for mobilitet argumenterer vi for at fokuset på produksjon er så sterkt at det representerer en ubalanse i scenekunstens økosystem. Telemarksforsking mener Kulturrådet og feltet sammen må arbeide for å endre både strukturer og kulturer for både å skape bedre balanse og mer bærekraft, forteller forsker Ola Kveseth Berge om de mest sentrale funnene. 

 

Her finner du rapporten 

 

Mange aktører turnerer – men ikke alle

Som rapporten peker på er det mange aktører som turnerer. Fri scenekunst er i stor grad avhengig av god mobilitet for å vises i tilstrekkelig grad og til så mange som mulig. 

- Aktører innen fri scenekunst turnerer mye, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor et interessant poeng at forskerne mener det foreligger et større potensial hos mange, til tross for at de mange turnerer med sine forestillinger, sier Yrjan Svarva, Fagansvarlig for scenekunst i Kulturrådet. 

Samtidig er det viktig å huske at ikke alle produksjoner er laget for å turnere. Noen forestillinger har en nødvendig lokal forankring. Eksempler på dette er Helle Siljeholms prosjekt «The Mountain Body» og alle prosjekter som på ulike måter er forankret i en sosial eller regional kontekst. Det er derfor vanskelig å måle eller sammenligne prosjekter ut fra hvor mye, for hvor mange og hvor ofte et prosjekt vises. 

 

- Det finnes en rekke scenekunstproduksjoner som har det stedsspesifikke og den lokale forankringen som kunstnerisk premiss. Disse forestillingene er ikke ment å turnere og er avhengig av den konteksten de er skapt i. Rapporten bekrefter mange av utfordringene som diskuteres omkring formidling av scenekunst, samtidig som den avslører at utfordringene kanskje er noe overdrevet. Samtidig erkjenner vi at flere produksjoner fortjener lengre spilleperioder og et større og mer variert tilfang av publikumsgrupper, forteller han videre.   

Camara Lundestad Joof, leder Av Faglig utvalg for scenekunst er også bevisst utfordringene som belyses i rapporten og forteller om arbeidet med å styrke scenekunstfeltet: 

- Vi jobber med å styrke produsentleddet i den frie scenekunsten. Vi har mange dyktige, profesjonelle produsenter i dette landet, men vi ser at arbeidsvilkårene må tilrettelegges slik at det faktisk er mulig å leve som produsent i det frie feltet. Det er høy risiko for produsent-burnout, spesielt sett i lys av pandemien, og det tar vi på alvor. Vi vil utvide rommet for å avlønne og engasjere produsenter i forkant og etterkant av produksjoner og turné. Vi ser også på andre muligheter for å styrke feltet, forteller hun. 

Formidlingsarbeid bør styrkes 

Forskerne peker på at det ligger stort potensial i å styrke formidlingsarbeidet i fri scenekunst. Det fremheves at innsatsen ute i feltet hovedsakelig rettes mot produksjon og i mindre grad mot formidling og visninger, samt at denne ubalansen blant annet opprettholdes av tilskuddsordningene og deres oppbygging. 

Dette er et behov Kulturrådet kjenner til og utvalgene har gitt administrasjonen anbefalinger angående de relevante tilskuddsordningene. Disse skal nå revideres frem mot høsten 2022. 

Retningslinjene til de aktuelle tilskuddsordningene framhever heller ikke formidlingsarbeid i stor grad, noe som sannsynligvis bidrar til den mindre vekten dette tillegges. 

- Dette er en interessant observasjon med henblikk på at for scenekunsten er publikum en selvfølgelighet; en selvfølgelig del av «verket». Motsatsen er et paradoks. Scenekunst eksisterer ikke uten et publikum. Vi skal også ta denne påpekningen med i det videre arbeidet. Det å satse på å nå ut så bredt som mulig, og nå nye publikummere er også en del av Kulturrådets strategi, forteller Svarva. 

Det viktige arrangørleddet 

Utredningen understreker i tillegg at en styrking av arrangører er nødvendig. Arrangørleddet kommer fortsatt til å være svært sentralt med tanke på å øke formidlingen av samtidens scenekunst til hele landet. 

En styrking av feltet vil forhåpentligvis bidra til økning av tilskuddsnivået, i tillegg til økt arbeid for rekruttering av nye arrangører. 

- Vi er veldig glade for arrangørene som vi allerede har inne, men vi er også klar over at mange ligger for lavt budsjettert. Vi må ha fokus på å styrke dem i fremtiden, men også rekruttere inn og bygge opp nye arrangører gjennom arrangørstøtteordningen på scenekunstområdet. Vi har et ansvar for kunstnere og publikum i hele landet, og det finnes så mye fantastisk kunst som kan vises - om det får mulighet - og som publikum fortjener å se. Det er jo fellesskapet som finansierer støtteordningene våre, sier Joof. 

Videre arbeid i Kulturrådet med ny kunnskap om feltet 

Når rapporten nå foreligger og er presentert for Kulturrådet begynner arbeidet med å vurdere funnene og hvordan disse skal påvirke det videre arbeidet. 

- Dette er resultatene og første runde, nå skal vi arbeide videre og revidere. Vi ser frem mot å gå gjennom utredningens anbefalinger og vurdere ulike justeringer i vårt virkemiddelapparat. Vi takker Telemarksforskning for utredningen og vil komme med tilbakemelding om justerte retningslinjer innen de aktuelle tilskuddsordningene høsten 2022, forteller Svarva. 

- Samfunnsoppdraget til Kulturrådet er avhengig av at vi har et kritisk blikk på oss selv, hvordan vi forvalter kulturfondet og hvordan ordningene våre er utformet. De må utvikle seg i takt med feltets behov og hvordan infrastrukturen bygges opp i hele landet – så jeg er glad for arbeidet som er lagt ned i denne rapporten, og ser fram til å jobbe videre med ny kunnskap, sier Joof.