Stor auke i søknader til konsertar, festivalar og turnéar i Kulturrådet
Bandet ULD på Pstereo tidligere i år. Festivalen har fått tilskudd fra ordningen Musikkfestivaler. Foto: Ole Onstad.
Kulturrådet har sett ein kraftig auke i søknader til tilskotsordningane for musikk i 2023. Dette skjer samtidig som musikkfeltet og musikknæringa har store kostnadsauke.
Årsoppsummeringa for musikk for 2023 viser tal, tendensar og utviklingstrekk for Kulturrådets ordningar for musikk. Formålet er å styrkja kunnskapen om Kulturrådet og leggja betre til rette for dialog med søkjarane og aktørane på feltet.
Søknadene har auka kraftig etter pandemien, noko som viser at det er mykje aktivitet og behov for tilskotsmidlar til musikkfeltet. Søknadene til tilskot for musikarar, artistar og band har auka med 60 prosent sidan 2019, og søknadene til konsertarrangørar har auka med 40 prosent.
– Kostnadene for konsert- og arrangørverksemd har auka mykje meir enn pris- og lønnsvekst generelt, noko som svekkjer inntektsgrunnlaget for levande musikk. Dei offentlege tilskotsordningane er derfor viktigare enn nokon gong for å halda oppe og utvikla breidda av kunstnarisk og kulturelt mangfald i musikkfeltet, seier fagansvarleg Preben von der Lippe.
Omtrent 11 900 konsertar med midlar frå Kulturrådet
Kulturrådet har sju tilskotsordningar som dekkjer alt frå komposisjon og produksjon av verk, framføringar og innspelingar, til musikkutgivingar og konsertar på arrangørstader og festivalar. I 2023 kom det inn 3910 søknader, og 1668 fekk tilskot. Arrangørar og festivalar fekk midlar til å gjennomføra heile 11 900 konsertar. Musikarar og artistar fekk midlar til omtrent 5 800 konsertar, kor 1 800 var i utlandet. Kulturrådet har også finansiert til saman 634 musikkverk, musikkproduksjonar og musikkutgivingar i 2023.
Støtte til kunstnarøkonomien
Kulturrådet gir gjennomgåande høge nok tilskot for at prosjekt og verksemder kan gi kunstnariske honorar og produsera innanfor profesjonelle rammer. Dette er ei gjennomgåande prioritering for å ta ansvar for ein kunstnarøkonomi med rimelege profesjonelle vilkår. Det krev streng prioritering mellom søknader og avgrensar både kor mange som får og kor mykje aktivitet som kan gjennomførast.
Framtidige satsingar
Rapporten peikar på eit stort kulturpolitisk ansvar for å halda oppe og styrkja nettverket av konsertarrangørar og festivalar i heile Noreg. Fleire konsertar der folk bur og større fridom for dei lokale og regionale arrangørane til å skapa musikktilbod for publikum og oppdrag for artistar er viktig. Rapporten framhevar også behovet for ei vidare satsing på komposisjon og musikkproduksjon, med ei produksjonsstøtteordning som kan stimulera alle former for skapande verksemd i musikkmiljøa.