Kirkemusikkordningen legges om

Vedtaket innebærer at kirkemusikken sees i sammenheng med det øvrige profesjonelle musikklivet, og får utviklingsmuligheter innenfor flere avsetninger på musikk.

En helhetlig behandling av kirkemusikk

Jan Ole Otnæs leder utvalget som har forvaltet kirkemusikkordningen og som har kommet med forslag til ny forvaltning av feltet. Han mener endringen vil åpne opp for større finansieringsmuligheter for kirkemusikk på tvers av Kulturrådets ordninger:

– Utvalget mener at endringen vil gi kirkemusikerne nye finansieringsmuligheter innenfor større avsetninger og at feltet dermed får en styrket posisjon i det profesjonelle musikklivet. Med endringen fjerner vi det vi opplever som en innelukking av en viktig musikktradisjon i en liten ordning, og vi kan i større grad behandle kirkemusikken som en del av det øvrige musikklivet.

Fortsatt søkbare midler

Endringen medfører at midlene fra kirkemusikkordningen (8,4 mill. kr.*) fordeles på støtteordning for musiker- og musikkensembler, musikkarrangører og musikkfestivaler, bestillingsverk og produksjon, samt ordningen for andre musikktiltak. Tilskuddsmidlene vil altså fremdeles være tilgjengelige og søkbare for kirkemusikkfeltet gjennom andre ordninger. Fordelingen av avsetningen baserer seg på en beregning basert på de tilskuddene som er gitt fra ordningen i perioden 2014 – 2017.
* med forbehold om Stortingets budsjettvedtak

– Kirkemusikk får allerede i dag tilskudd over flere ordninger på musikk. Dette viser at kirkemusikk når høyt opp i prioriteringene også utenfor kirkemusikkordningen. Den vedtatte endringen stiller krav til at feltet setter seg inn i retningslinjene til de ordningene som er relevante. Kulturrådet vil sørge for god veiledning slik at søkere finner riktig ordning i god tid før endringen inntreffer, sier seksjonssjef for musikk Agnes Kroepelien.

Bakgrunnen for endringen

Kirkemusikkordningen ble opprettet av Stortinget i 2005 og har siden vært forvaltet av Kulturrådet. Avsetningen var opprinnelig på 3 millioner kroner, og har siden økt til dagens 8,4 millioner kroner. I 2013 tok Kulturrådet initiativ til et toårig forskningsprosjekt utført av Telemarkforskning, Norsk kirkeforskning og Norges musikkhøgskole. Prosjektet resulterte i rapporten «En ny kirkelyd? Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet» som ble lagt frem i 2016. Med bakgrunn i rapporten og arbeidet med kirkemusikkordningen har Kulturrådet ønsket å se på mulige alternative forvaltningsmodeller for en fortsatt videreutvikling av feltet. I notatet «Videreutvikling av Kulturrådets arbeid for kirkemusikkfeltet» gjør Kulturrådet rede for bakgrunnen for vedtaket som nå er fattet. Notatet peker på en rekke dilemmaer ved den tidligere ordningen, og både musikkutvalget for arrangørstøtte og rådet er klare på at en omlegging er den beste løsningen.

Videreutvikling av Kulturrådets arbeid for kirkemusikkfeltet (PDF)

Styrking av det profesjonelle kirkemusikkarbeidet

Flere aktører i feltet har uttrykt bekymring for at en omlegging av ordningen vil føre til sviktende rekruttering til kirkemusikkfeltet og at prosjekter hvor både profesjonelle utøvere og amatører medvirker, ikke lenger vil få støtte. Otnæs mener at de aller fleste søknader fra feltet som kommer inn til Kulturrådet i dag fremdeles vil være støtteverdige, men bekrefter at enkelte prosjekter vil måtte finne finansiering utenfor Kulturrådets ordninger etter omleggingen:

– Det er viktig å understreke at Kulturrådet skal fortsette å ta ansvar for fornyelse, vitalisering og utvikling av profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Vi skal ivareta langsiktige prosjekter på høyt kunstnerisk nivå, der profesjonelle utgjør en vesentlig andel av de medvirkende. I takt med en positiv profesjonalisering av feltet er prosjekter med blanding av amatører og profesjonelle de senere årene i mindre grad blitt prioritert på kirkemusikkordningen. Slike søknader kommer i dag særlig fra korfeltet. Disse må etter endringen kontakte Kulturrådet for veiledning om riktig ordning i eller utenfor Kulturrådet.

Utvalget peker på at Norges Korforbund forvalter statlige aktivitetsmidler i støtteordninger for hele korfeltet. Disse midlene har økt de senere årene, og er øremerket korprosjekter hvor profesjonelle og amatører samarbeider. Når det gjelder rekruttering finner utvalget få holdepunkter som underbygger at kirkemusikkordningen har vært av vesentlig betydning for rekrutteringen til feltet. De siste årene har kun 5% av ordningens avsetning gått til såkalte rekrutteringstiltak. Det er utvalgets holdning at kirken, utdanningsinstitusjonene og kulturskolene bør ta et større ansvar for rene opplæringstiltak.

Veiledning og informasjon

For Kulturrådets del vil endringen skjerpe kravet til kirkemusikk-kompetanse i utvalgene og god dialog med kirkemusikkfeltet.15. oktober arrangerer Kulturrådet et informasjonsmøte i Oslo om omleggingen. 

Les mer og meld deg på møtet 

– Vi skal sørge for at søkere, berørte kirkemusikkmiljøer, sentrale organisasjoner og andre aktører får god informasjon om endringen og nye søkemuligheter, sier Agnes Kroepelien. I en overgangsfase vil vi ha en egen kontaktperson i musikkseksjonen som følger opp kirkemusikksøknadene på tvers av ordninger og musikkutvalg, og som vil sørge for å fase inn kirkemusikkprosjektene i nye ordninger. Utvalg og råd følger utviklingen av omleggingen tett og endringen skal følges av en evaluering. 

Kirkemusikkordningen vil kunne søkes til fristene i desember 2018, mars 2019, juni 2019 og september 2019. Prosjekter som skal gjennomføres i 2020 henvises til andre ordninger.

Kontaktpersoner

Rådsmedlem og leder for musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte Jan Ole Otnæs, tlf 918 85 393

Fagansavarlig musikkseksjonen, Preben von der Lippe: preben.von.der.lippe@kulturradet.no / 959 99 169

Kontaktperson kirkemusikk Hanne Rekdal: hanne.rekdal@kulturradet.no / 986 55 793