60 millioner kroner til musikkvirksomheter
JM Norway, fire nasjonale musikkorganisasjoner, seks jazz- og folkemusikksentre og syv regionale kompetansesentre for musikk er blant dem som får driftsstøtte i 2019.
Driftsstøtteordningen i Kulturfondet skal sikre gode driftsvilkår til virksomheter, organisasjoner og mindre institusjoner som bidrar til bred formidling av kunst og kultur, mangfold og faglig utvikling. 39 søknader er behandlet og 29 virksomheter er tildelt driftstilskudd for 2019. Til sammen er det fordelt 60 millioner kroner.
Det er Faglig utvalg for musikk som har behandlet tilskuddene til musikk. Utvalget har i denne tildelingsrunden prioritert virksomheter som holder et høyt kunstnerisk og faglig nivå og som bidrar til profesjonell produksjon og formidling. Utvalget har også sett på virksomhetenes betydning på musikkområdet.
-Musikkfeltet endrer seg raskt og musikkvirksomhetene har et ansvar for å følge med i utviklingen. Vi håper driftsstøtten kan bidra til robuste organisasjoner som kan håndtere dette skiftet til beste for feltet, sier Martin Eia-Revheim, rådsmedlem og leder for Faglig utvalg for musikk.
Se liste med alle tildelingene her
Økning til JM Norway
JM Norway er en organisasjon som arbeider for at barn og ungdom i Norge skal få tilgang til et internasjonalt musikkliv. Organisasjonen når ut til unge som ikke nødvendigvis nås gjennom kulturskoler og musikkfestivaler. Utvalget fremhever at de har et nasjonalt nedslagsfelt, og opererer på mange ulike måter, med en bred prosjektportefølje.
JM Norway har i tillegg til å være forankret i musikkfeltet, et viktig allmennkulturelt formål, der musikkaktiviteter også brukes som verktøy for økt inkludering i kulturlivet. Kulturrådet øker driftsstøtten til JM Norway slik at deres prosjektorganiserte driftsmodell blir mer robust, og ikke så avhengig av tilskudd til enkeltprosjekter.
Utviklingen av kompetansesentrene
Kulturrådet fikk i 2016 i oppdrag fra Stortinget å utvikle ny struktur for de regionale sentrene for musikk. I juni 2017 ble nye retningslinjer for sentrene vedtatt, og de tidligere regionale kompetansenettverkene ble lagt ned. De regionale kompetansesentrene for musikk i Kristiansand (Sørf), Stavanger (STAR), Bergen (Brak), Trondheim (Tempo), Bodø/Tromsø/Målselv (RYK), Drammen (ØKS) og Oslo (MØST) ble styrket med til sammen 5,6 mill. kroner for 2018.
Kulturrådets nye retningslinjer for driftsstøtte stiller krav til sentrene om å påta seg et større ansvar for utvikling av musikklivet i sin region.
Utvalget anerkjenner at det gjøres mye godt arbeid regionalt, men hadde ønsket at styrkingen av sentrene i 2018 ville gi sentrene muligheter til å ta et mer helhetlig ansvar for utvikling og profesjonalisering av musikkfeltet.
– Vi hadde håpet at nye retningslinjer ville inspirert sentrene til å tenke nytt rundt sin egen virksomhet, hvordan de prioriterer og hvilke tiltak som best bidrar til styrking og profesjonalisering av musikkfeltet. Utvalget hadde forventet at sentrene i større grad viste vilje til å gjøre seg enda viktigere og relevante for hele bredden av profesjonelle aktører, sjangre, musikkuttrykk og bransjesegmenter, sier Martin Eia-Revheim, rådsmedlem og leder for Faglig utvalg for musikk.
Samtidig har utvalget forståelse for at de ambisiøse målene kan være krevende, og at sentrenes størrelse gir begrensede rammer for utvikling.
– Kulturrådet vil fortsette å etterlyse gode ideer og nye prosjekter som kan bidra til en positiv utvikling, men mener at sentrene ville blitt langt mer robuste dersom de fulgte utvalgets oppfordring om å konsolidere seg med jazz- og folkemusikksentrene. Kulturrådet ser fram til en dialog med fylkene om videre utvikling av sentrene.
Etterlyser refleksjon fra de landsomfattende musikkorganisasjonene
Kulturrådet forvalter tilskuddene til fire store landsomfattende musikkorganisasjoner – Norsk jazzforum, FolkOrg, Norsk konsertarrangører og Klassisk. I statsbudsjettet for 2019 er organisasjonene fortsatt plassert i Norsk kulturfond.
Tilskuddene for 2019 er videreført, men utvalget etterlyser mer refleksjon fra organisasjonene om virksomhetenes betydning, oppgaver og samfunnsrolle.
– Organisasjonenes sjangerorientering og faste oppgaver virker i dag noe tilbakeskuende i et musikkfelt der musikere, komponister og arrangørfeltet beveger seg fritt og med stor kompetanse og selvfølgelighet mellom ulike musikkuttrykk og tradisjoner, sier Eia-Revheim.
Arrangører med driftsstøtte
Kulturrådet fordeler arrangørstøtte til konsertprogram til en mengde mindre arrangører, men forvalter også driftsstøtten til de tre musikkscenene Dokkhuset scene AS i Trondheim, og Cosmoplite og Konsertforeninga i Oslo. Kulturrådet har videreført driftsstøtten til de tre konsertscenene og vurderer om en rekke av de mange arrangørene med programstøtte også må få mulighet til en bredere støtte til virksomheten. Tilsammmen tildeles i overkant fire millioner kroner i driftsstøtte for 2019 til disse arrangørene.
Kulturrådet får gjennomført en utredning om konsertarrangørene i Norge som blir lansert i begynnelsen av 2019. Resultatene fra utredningen vil bidra til et godt grunnlag for å utvikle støtteordningen for konsertarrangørene i Norge.
Det flerkulturelle musikkfeltet
Utvalget ser at mangfoldsfeltet på musikkområdet består av flere mindre aktører som hver for seg ikke har kapasitet til å jobbe strategisk for hele feltet på et overordnet nasjonalt nivå.
– Det er et ønske for Kulturrådet å stimulere til utvikling av gode og viktige aktører som er relevante for utøvere med minoritetsbakgrunn og som kan bidra til at musikerne får tilgang til konsertarenaer og scener, og at publikum får større tilgang til ulike musikkuttrykk.
Utvalget mener aktørene bør samarbeide i større grad enn de gjør i dag og eventuelt konsolidere seg, slik at de på den måten kan øke kapasiteten og målrette virksomhetene sine mot felles mål i takt med feltets behov.
– Kulturrådet er opptatt av at støtteordningene i Kulturfondet også kommer de flerkulturelle miljøene til gode. Vi ser at søkningen fra disse miljøene avtar på prosjektstøtteordningene, og det er synd. Kulturrådet ønsker å stimulere til flere og bedre søknader, og imøteser en videre dialog om hva som skal til for å løfte dette feltet, sier Martin Eia-Revheim.