Ny rapport om de faglige museumsnettverkene
Prosjektet Tingenes metode er et samarbeid mellom Oslo Museum, Kulturhistorisk museum og Norsk Teknisk Museum, som skal utvikle en ny metode for museumsarbeid. Prosjektet er støttet av Kulturrådets museumsprogram for museenes samfunnsrolle. Foto: Håkon Bergseth
Hvordan skal et nasjonalt museumsnettverk være sammensatt, og hvilke funksjoner skal det fylle? Kulturrådet har kartlagt museumsnettverkene i rapporten De faglige museumsnettverkene. Status i nettverkslandskapet viser en positiv utvikling, men rapporten peker også på noen utfordringer og forbedringspunkter.
De 22 museumsnettverkene utgjør et bærende element i utviklingen av det faglige arbeidet i museene. Selv om mange museer er relativt store kompetanseorganisasjoner, kan mange av de mer spesialiserte fagmiljøene være små og sårbare. Tanken med museumsnettverkene er derfor at faglig erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og samarbeid skal utvikles i nettverksfellesskapet.
I St.meld.nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum kan vi blant annet lese at:
Museumsnettverkene skal bidra til at museene blir bedre egnet til å fylle rollene som samfunnsinstitusjoner med et kritisk blikk på egen rolle og virksomhet. Målet er at museene skal utvikle samarbeid og arbeidsdeling, sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse samt utvikle kompetanse og ny kunnskap.
– Vårt inntrykk er at nettverkene svarer godt på disse oppgavene, sier leder for museumsseksjonen Marie Skoie. – Det arbeides med prosjekter innen forskning, formidling og forvaltning, og det arrangeres seminarer og kurs innen de ulike fagområdene.
Maria Skoie er leder for museumsseksjonen i Kulturrådet.
Kulturrådet har en koordinerende rolle i utviklingen av nettverkene og følger opp avtaler og rapportering fra ansvarsinstitusjonene.
Nettverkene varierer i størrelse, tematikk og arbeidsform, men felles for alle er at de drives av et hovedansvarlig museum med ansvar for å sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet. I 2016 kartla Kulturrådet nettverkenes status, mål og aktivitet gjennom samtaler med alle museene med nettverksansvar. Sammen med statistikk og rapporteringer er kartleggingen oppsummert i rapporten.
– Møtene og samtalene med de nettverksansvarlige museene har gitt Kulturrådet verdifull kunnskap. Vi er helt avhengige av slik dialog med sektoren for å ivareta vårt oppdrag, og vi takker for tiden de nettverksansvarlige museene har brukt på prosessen, sier Skoie.
Rapporten De faglige museumsnettverkene gir et bilde av nettverkene sett fra Kulturrådet, og løfter fram noen problemstillinger og forslag til tiltak for videre utvikling av nettverkene.
Noen av tiltakene som foreslås for oppfølging fra Kulturrådet er:
- Kulturrådet vil fornye avtalene med nettverkskoordinatorene, bl.a. for å bidra til bedre forankring av nettverkene.
- Kulturrådet vil legge bedre til rette for informasjon til nettverkene når det utlyses prosjekt- og utviklingsmidler.
- Kulturrådet vil oppfordre både koordinatorer og fagpersoner i nettverkene, og ledere i nettverksinstitusjonene, til å vurdere tiltak som kan bidra til at kunnskap fra nettverkene i større grad blir overført til medlemsmuseene.
- Kulturrådet vil fortsette å systematisk samle inn informasjon fra museene om nettverkene og nettverksaktiviteten. Nettverksrapporteringen skal gjøres på en måte som gir noe mer enhetlig og relevant rapportering uten vesentlig merarbeid for museene.