Norsk museumsprosjekt videreføres i Sverige
– At Kulturrådet i Sverige nå ønsker å videreføre prosjektet Tingenes metode, er gledelig og viser at Norsk kulturråd har investert i et utviklingsprosjekt med stor overføringsverdi, sier Ole Jakob Furset, seksjonsleder for museum i Kulturrådet.
Hvordan kan museene kombinere ønsket om åpenhet og inkludering med kjerneaktivitetene forvaltning, forskning og formidling? Dette er utgangspunktet for prosjektet Tingenes metode, som ble gjennomført ved Oslo Museum, Kulturhistorisk Museum og Norsk Teknisk Museum i perioden 2015-2017, med tilskudd fra Norsk kulturråds utviklingsprogram for museenes samfunnsrolle.
Nå blir prosjektet videreført i Sverige. Malmö museer, Teknisk Museum i Stockholm og Göteborg stadsmuseum er tildelt utviklingsmidler fra Kulturrådet i Sverige for å implementere nettopp tingenes metode.
– I flere år har museenes samlinger blitt beskrevet som problemer, de har vanskeligheter med forvaltning, klimaforhold og sikkerhet. Samtidig har økende krav til museenes samfunnsrelevans og utadvendte arbeid påvirket museenes forhold til sine samlinger, skriver Helene Larsson Pousette i Riksantikvarieämbetet i Sverige, som skal følge prosjektet. – Kanskje er det denne komplekse situasjonen som har gjort at Tingenes metode har inspirert svenske museer? Metoden adresserer samlingsforvaltning, representasjon og tolkning av rolle, men også den høyst aktuelle mangelen på overgripende samarbeid internt på museene, så vel som behovet for eksternt samarbeide, fortsetter Pousette.
Se Riksantikvarieämbetets sak om Tingenes metode
Ser potensiale i tingene
Gjennom seks utstillingseksperimenter fikk de norske museene seks ulike eksempler på at museene har et stort og uutviklet potensial i hvordan de kan organisere arbeidet rundt tingene som utgjør samlingene, for å skape nye og kanskje overraskende formidlingsprosjekter. Metoden tar utgangspunkt i den opprinnelige betydningen av «ting» - formen for politisk samling vi kjenner fra «storting» og «odelsting» i Norge, og er inspirert av sosiologen Bruno Latour som fokuserer på tingets relasjoner. Prosjektgrupper satt sammen av medarbeidere fra ulike deler av museene undersøkte magasinene sammen, hadde arbeidssamlinger om tingenes betydninger og fortellinger, og leste og delte faglitteratur med hverandre. På Norsk Teknisk Museum ble det også bygget et eget laboratorie for kreative møter mellom forskere, konservator og kuratorer. Også museets besøkende ble invitert inn for å kommentere og bidra med sin kunnskap.
– Prosjektet har vist at museene kan utfordre seg selv på hvem som kan delta i å forme historiene om den materielle kulturarven gjennom tingene, og slik inkludere og demokratisere kulturen, skriver Norsk Teknisk Museum i sluttrapporten til Norsk kulturråd.
Last ned prosjektkatalogen Tingenes metode – Museene som tingsteder
Stor overføringsverdi
– Mange museer inntar en aktiv samfunnsrolle med inkludering, åpenhet og demokratisering. Tingenes metode gjør dette og utfordrer museene til å tenke nytt omkring arbeidsmetoder og faglige muligheter, sier Ole Jakob Furset. – Når metoden nå diskuteres ved svenske museer er det både fordi initiativet fra norske museer er godt og fordi Norsk kulturråd bidrar til å utvikle prosjekter som kommer hele sektoren til gode, gjerne med virkning utover Norges grenser.