Slik jobber Sør-Troms Museum med tilgjengelighet

Sør-Troms Museum har universell tilgjengeliggjøring som et eget kapitel i museets nyutviklede formidlingsplan.  Målet fram til 2027 er å være et inkluderende museum for alle mennesker i samfunnet. Vi jobber kontinuerlig med bevisstgjøring av barrierer som finnes i museets forskjellige anlegg både de fysiske og de ikke fysiske og med å tilby tilrettelagte løsninger for besøkende med funksjonsvariasjoner. Formidlingen av kulturarven som Sør-Troms Museum (STMU) forvalter, skal være tilgjengelig for alle mennesker, uavhengig av funksjonsvarians og etnisk, kulturell og sosial bakgrunn.  

Vår visjon og mål er at museet skal som totalopplevelse være inkluderende – fra utadrettet generell informasjon til invitasjon til og gjennomføring av formidlingsaktiviteter. For å nå dette målet, må man arbeide med å styrke tilgjengeliggjøringen av både museets informasjon, fysiske anlegg, utstillinger og aktive opplegg.  

I dette arbeidet, rettes fokus mot besøksgrupper som er underrepresentert i dag, inkludert gjester med funksjonsvarians og besøkende som representerer etnisk, kulturelt og sosialt mangfold. Det bør også utarbeides en fremgangsmåte for hvordan man systematisk sørger for å invitere og involvere ulike besøksgrupper i utviklingen av museets formidlingsaktiviteter. STMU ønsker videre å se på hvordan man kan sikre adgang til formidlingsaktiviteter uavhengig av økonomisk situasjon. Frivillighet kan øke graden av inkludering og man bør utforske hvordan dette potensialet kan utløses. 
 
Både metodiske og fysiske formidlingsverktøy som tas i bruk ved STMU skal generelt være inkluderende. Med det menes at formidlingsaktiviteter – både passive utstillinger og aktive opplegg – skal være inkluderende, slik at alle mennesker skal kunne delta. Som forsterkende tiltak for å sikre at formidlingen er inkluderende, vil museet ved behov utvikle og gjennomføre tilpassede opplegg mot utvalgte målgrupper. STMU ønsker også å utvikle pilotprosjekter rettet mot underrepresenterte grupper basert på sosial bakgrunn og søke midler for å realisere slike prosjekter. Digitale formidlingsverktøy kan gi nye muligheter og kanaler for å gjøre museets kunnskap og opplevelser tilgjengelig for flere.  

Begrepet universell tilgjengeliggjøring brukes bredt om å gjøre museet tilgjengelig for alle mennesker, om det handler om tilrettelegging av fysiske lokaler, forståelig beskrivelse av utstilte objekter, inkluderende verktøy brukt i aktive opplegg eller informasjon på flere språk. Avdelingene ved STMU er svært ulike med tanke på fysiske lokaliteter, fra det verneverdige fartøyet Anna Rogde til Regionmuseets mange ulike antikvariske bygg. Det er derfor vanskelig – og heller ikke ønskelig - å sammenligne universell tilgjengeliggjøring mellom avdelingene, men et overordnet inntrykk er likevel nyttig når kursen fremover skal settes.  

Fysisk tilrettelegging lokaler: Det er betydelig variasjon i graden av funksjonell tilrettelegging av fysiske lokaler på tvers av avdelingene ved museet. Dette kan handle om alt fra status heisanlegg, tilrettelagte toaletter og oppmerkede parkeringsplasser til tilpassede dørstokker, teleslynge og utlån av rullestol.  Selv om noen avdelinger er bedre tilrettelagt enn andre, er det et generelt forbedringspotensial.  

Utstillinger: Det er stort forbedringspotensial for tilgjengeliggjøring av museets utstillinger med tanke på alt fra høyde og plassering utstilte objekter til font og innhold følgetekster, bruk av taktile verktøy og synstolkning. Ved egenproduserte aktuelle utstillinger er vi bevist på å gjøre utstillingsobjektene tilgjengelig for alle gjennom å justere bl.a. høyden på det viste objektet. Det er viktig at rullestolbrukere har også mulighet til å ha en fullverdig opplevelse av utstillingen. 

Aktive formidlingsopplegg: Når det gjelder særlig opplegg for barn og unge, er det en innarbeidet tradisjon at man både orienterer seg om eventuelle behov i besøkende grupper og gjør individuelle og/eller gruppebaserte tilpasninger under gjennomføringen. Det eksisterer også eksempler på spesialtilpassede opplegg, som sansekasser knyttet til to opplegg innenfor Den kulturelle skolesekken tilpasset blinde og svaksynte. Trastad Samlinger/Nasjonalt Senter for Outsider Art har siden mange år tilrettelagte formidlingsopplegg for barn og unge med funksjonsvariasjoner og fremmer med nasjonale og internasjonale prosjekter og kunstutstillinger Outsider Art kunstnere fra hele landet. Det er kunstnere som er selvlært og har ofte en funksjonsutfordring, men er genuint opptatt av å uttrykke seg gjennom kunstnerisk skapelse. Vi følger opp kunstnerne med søknader til deltakelse i kunstutstillinger, egenproduserer Outsider Art utstillinger og arbeider med personvern og forbedring av kunstnerisk oppfølging av denne gruppen kunstnere. Vi har utviklet en kunstnerisk veileder for akkurat dette arbeidet med oppfølging av Outsider Art kunstnere i samfunnet i dag. 

Vår visjon er : I 2027 er Sør-Troms Museum et inkluderende museum for alle mennesker! 

Siden avdelingene ved museet har ulike forutsetninger for å gjøre alle lokaliteter like tilgjengelig for alle, må man også se på hvordan man kan sikre at alle mennesker inkluderes i formidlingen av den tilknyttede kulturarven. Et eksempel er de mange antikvariske bygningene til Regionmuseet, der det mange steder er utfordrende å sikre ankomst for alle. Alternativ formidling kan da være å utvikle opplegg der formidlingen av kulturarven gjøres gjennom å oppsøke målgrupper som har utfordringer med å besøke selve lokaliteten.  

Problemstillinger knyttet til aktualitet, relevans og kontekst har stor betydning for å inkludere alle mennesker i kulturarven som formidles ved STMU. For å sikre et inkluderende museum, må man også være bevisst på valg og presentasjon av ulike temaer. Denne problemstillingen har generell relevans fordi ulike mennesker har forskjellige interesseområder. Videre kan det være spesifikke temaer som bør løftes spesielt for å inkludere marginaliserte grupper eller temaer som må formidles særlig varsomt for å inkludere ulike mennesker inn i den samme offentlige samtalen. Å holde seg oppdatert på utviklingen av kunnskapsgrunnlaget generelt – og med tanke på inkludering spesielt – er relevant for å nå målet om å være et museum for alle.

Gå tilbake til landingssiden