Nasjonale kulturbygg
Nytt museumsanlegg ved Orkla industrimuseum fikk tilskudd fra Nasjonale kulturbygg i 2018. Arkitekter: Askim/Lantto arkitekter a/s.
Museer og andre kulturinstitusjoner kan søke Kultur- og likestillingsdepartementet om investeringsmidler til nasjonale kulturbygg. Her finner du mer informasjon om departementets vilkår og Kulturdirektoratets rolle i vurderingen av søknadene.
Museer og andre kulturinstitusjoner kan søke om investeringstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet til prosjekter som fyller kravene til tilskuddsordningen for nasjonale kulturbygg (Kap. 322 Post 70). Tilskuddene skal bidra til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Byggeprosjektene skal dekke behovet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet eller økt sikkerhet gjennom planlegging, ombygging eller nybygg. Hovedregelen er en statlig tilskuddsandel på en tredel av de delene av prosjektet som er i samsvar med målene for ordningen.
Etter at Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt investeringssøknadene får Kulturdirektoratet i oppdrag å foreta en faglig vurdering av de innkomne investeringssøknadene.
Kulturdirektoratets vurderinger bygger på den innsendte søknaden, Kulturdirektoratets øvrige innsikt i institusjonenes arbeid og planer, og på befaringsmøter med institusjonene der også det fylkeskommunale og kommunale nivået ofte er til stede. Prosjektenes balanse mellom funksjonelle, sikkerhetsmessige, miljømessige og estetiske kvaliteter vektlegges, foruten at det tar hensyn til universell utforming. Likeledes vektlegges driftskonseptene for prosjektene i Kulturdirektoratets vurderinger.
Departementet foretar deretter en totalvurdering. Svar på søknaden sendes fra Kultur- og likestillingsdepartementet etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet, hvilket vanligvis skjer i desember året før det aktuelle budsjettåret.
Kulturdirektoratets arbeid med investeringssøknadene
I vurderingene av institusjonenes investeringssøknader blir disse punktene omtalt:
- Formål, målgruppe, presentasjon og plan
- Organisering, økonomi, framdriftsplan og drift
- Bygg og funksjonalitet i forhold til institusjonens oppgaver
- Samlingsforvaltning; bevaring, sikring
- Formidling
- Arealdisponering
- Universell utforming
Skal du søke om investeringsmidler til nasjonale kulturbygg? Se sjekklisten for bygg-/investeringssøknader nedenfor.
Kulturdirektoratet foretar en befaring i forbindelse med vurderingen av nye saker. Unntak kan være at vi kjenner prosjektet svært godt, at prosjektet er svært begrenset, eller at planer er lite utviklet. På et befaringsmøte vil ledelse og prosjektleder være til stede. Erfaring viser at det er nyttig om også fylkeskommunen og vertskommunen er representert.
Sjekkliste for bygg-/investeringssøknader
1. Hvem kan søke?
Kulturdirektoratet vurderer om søknaden tilfredsstiller kravene i Kultur- og likestillingsdepartementets retningslinjer:
• Har tiltaket en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.
• Som hovedregel kan det søkes om 1/3 statlig finansiering
2. Prosjektet det søkes midler til
Utgangspunkt, formål, målgruppe, presentasjon og plan
Her vurderes det kulturfaglige grunnlaget for søknaden og hvorvidt prosjektet svarer på et faktisk behov. Kulturdirektoratet vurderer om intensjonen med prosjektet er klar, og hvilke prioriteringer som gjøres.
• Hva er intensjonen med prosjektet?
• Hvilket behov svarer prosjektet på?
• Hva er prosjektets målsetting og målgruppe?
• Hvilke vurderinger ligger til grunn for dimensjonering av prosjektet? Er det vurdert andre alternativer, for eksempel ombruk av eksisterende bygningsmasse?
• Hvordan vil prosjektet bidra til å skape kulturelle møteplasser der medvirkning, aktivitet og digitale tjenester står sentralt?
• Planlegges det flerbruk i samarbeid med andre?
• Hvordan står prosjektet i forhold til søkers øvrige aktivitet og behov?
• Er prosjektet forankret i relevante planer; kommunale, fylkeskommunale og nasjonale?
• Foreligger det et forslag til prioritering mellom større prosjekter fra fylkeskommunens/kommunens side?
• Foreligger det andre investeringsprosjekter fra samme institusjon og er disse prioritert innbyrdes?
Organisering, økonomi, framdriftsplan og drift
Her vurderes organiseringen av prosjektet med vekt på fordeling av roller og ansvar, budsjettering, finansiering og fremtidig drift. Prosjektet må være godt forankret og planlagt. Kulturdirektoratet vurderer realismen i prosjektet. Erfaringsmessig er forholdet mellom oppstart/bevilgning og drift et springende punkt, der ambisiøse mål kan mangle forankring i permanent bemanning og finansiering. Søknaden bør tydeliggjøre den økonomiske forankringen av prosjektet lokalt og regionalt.
• Er søknaden tydelig på hvordan prosjektet skal organiseres
• Hvem er prosjektets eier/byggherre/driftsansvarlige på kort og lang sikt?
• Er budsjettet ryddig og kvalitetssikret?
• Hvilken finansieringsmodell er valgt for investeringen? Er det så langt bevilget eller gitt tilsagn om midler? Er det søkt midler fra andre finansieringskilder som ikke er bekreftet?
• Er framdriftsplanen tydelig og inndelt i prosjektets ulike faser, med og uten statlig finansiering?
• Er driftsgrunnlaget til prosjektet realistisk? Hvordan beregnes kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold? Hvor store driftsinntekter (offentlig driftsstøtte, besøksgrunnlag og andre egeninntekter, sponsorer med mer) kan forventes?
Bygg og funksjonalitet
Gjennomgang av rom og funksjonsplan. Her vurderes byggets funksjonsplan opp mot intensjonen med prosjektet og behov som i dag ikke er dekket.
• På hvilke måter planlegges det for tilgjengelighet for ulike brukergrupper, herunder personer med funksjonshindringer?
• Har bygget nødvendig infrastruktur til støtte for oppgavene som skal løses?
• Hvordan gjenspeiles miljø- og klimamessige tilpasninger i prosjektet?
Arealdisponering
Virker den generelle arealdisponeringen fornuftig? Er plasseringen av ulike aktiviteter gjennomtenkt (soner, areal ansatte/publikum, person- og gjenstandsflyt)?
Universell utforming
Normale byggeregler gjelder. I tillegg til fysisk utforming, vurderes om planlagt formidling er tilgjengelig for alle brukergrupper, herunder publikumsaktiviteter og utstillingsarkitektur.
Særskilt for museer
Samlingsforvaltning, bevaring, sikring
Her vurderes (bygge)prosjektets kvaliteter opp mot bevaring og sikring av museets samlinger. For magasinbygg vil det bli lagt stor vekt på sikring og oppbevaringsforhold.
• Omtale av eksisterende behov (basert på behovsanalyse, tilstandsvurdering og prioritering i samlingen) og dekningsgrad i prosjektet. Det bør gå tydelig frem av søknaden hvilke behov som eventuelt ikke dekkes og hvordan disse er tenkt løst.
• Omtale av eventuell sentralisering av samlingene og bruk av eksisterende avdelingsvise magasiner.
• Er det et formidlingsbygg med behov for sikring av utstilte gjenstander?
• Hvilke krav til klima og oppbevaringsforhold legger museet til grunn (relativ luftfuktighet, temperatur, luftforurensing, lysforhold og insektsanering) i magasiner og utstillinger, og hvordan skal kravene tilfredsstilles?
• Hvordan løses behovet for sentrale funksjoner som konservering, digital dokumentasjon (fotografering, registrering og katalogisering), logistikk og mottak (tilgjengelighet til samlingene, konserveringstjenester, sluser, insektsanering, transport)
• Hvordan skal magasinet eller utstillingsarealet innredes og hvilke løsninger skal benyttes (HMS, internlogistikk, montre, barrierer, heiser osv.)
• Inngår kostnad til basisutstillinger, tekniske hjelpemidler, magasininnredning, universell utforming? Inngår fast og løst inventar?
• Hvilke krav til sikring i magasin og utstillinger skal innfris, jf. museets ROS analyse.
• For spesifiserte krav til klima, oppbevaringsforhold og sikring, se bl.a. Veiledning for ROS-analyse i norske museer og Kulturdirektoratets rettledning til sikringsplan.
Formidling
Her vurderes hvorvidt bygg og funksjonalitet vil gi gode rammer for formidlingsvirksomheten, og hvordan prosjektets formidling står i relasjon til virksomhetens øvrige formidling.
• Retter prosjektet seg mot noen utvalgte målgrupper?
• Beskrivelse av planer for formidling; basisutstillinger, temporære utstillinger, digital formidling og kostnader knyttet til dette.
• Er det satt av areal til temporære utstillinger, for eksempel utstillinger med særskilte krav til belysning, sikring e.l.
• Hvilke beregninger ligger til grunn for besøksprognoser og hvilke andre aktører er det gjort sammenligninger med?
• Er turisme, kulturnæring og stedsutvikling perspektiver som er vurdert i prosjektet?