1,2 millioner kulturhistoriske objekter kan gå tapt i norske museer
Oppbevaringsforholdene på norske museer varierer. Her fra magasinene på Romsdalsmuseet. Foto: Kulturrådet
Mer enn en tredjedel av museenes kulturhistoriske objekter står i fare for å gå tapt, og det er store etterslep på digitalisering. – Det er fortsatt langt igjen før alle gjenstander i norske museer er godt bevart, sier Kulturrådets direktør Kristin Danielsen. – Her har museene en stor jobb å gjøre, og de trenger hjelp til å gjennomføre den.
Norske museer – sett bort fra universitetsmuseene – forvalter nærmere 3,2 millioner kulturhistoriske objekter. Anslagsvis 36 % av disse objektene oppbevares i dag under dårlige eller ikke tilfredsstillende forhold, ifølge museenes egne vurderinger.
– Det betyr at 1,2 millioner gjenstander og kunstverk i museene våre kan gå tapt dersom det ikke tas grep, sier Kristin Danielsen. Det utgjør mer enn en tredjedel av de kulturhistoriske objektene i norske museer. – Oppbevaringsforhold og digitalisering er deler av museumssvirksomheten som bør løftes i en tid der publikumstjenestene må begrenses. Og her er det store behov, sier Danielsen.
De kunsthistoriske samlingene har langt bedre forhold. Likevel oppgir museene at 14 % av samlingene har dårlige eller ikke tilfredsstillende forhold. Det betyr at mer enn 90 000 kunstverk står i fare for å forringes og etter hvert ødelegges. – Det er fortsatt langt igjen før alle gjenstander i norske museer er godt bevart, sier Danielsen.
Gjenstander i digitalt mørke
Kulturrådets museumsstatistikk viser at en stadig større andel av gjenstandssamlingene blir registrert, digitalisert og publisert på nett. Ved utgangen av 2019 var 63 % tilfredsstillende registrert, 42 % digitalisert og 25 % publisert.
– Det er positivt at vi ser en økning, men det er uakseptabelt at så mye av gjenstandsmaterialet fortsatt ligger i det digitale mørket. Det har store konsekvenser for museenes evne til å drive bærekraftig, og det fratar publikum muligheten til å oppleve de samlingene som nødvendigvis må bevares i magasiner og ikke kan stilles ut, sier Danielsen.
Nasjonalbiblioteket og Arkivverket satser nå på digitalisering og digitale tjenester for museene. Disse satsingene vil bidra til digitalisering av museenes foto, arkiv og audiovisuelle samlinger. Men det er gjenstandssamlingene som er mest ressurskrevende å digitalisere.
– I dag forventes museene å løse digitalisering av gjenstandssamlingene innenfor sine normale driftsbudsjetter, sier Danielsen. – Men dette er en oppgave som vil kreve økte bidrag fra fellesskapet. Her har museene en stor jobb å gjøre, og de trenger hjelp til å gjennomføre den.
Svak nedgang i antall besøk
Museumsstatistikken for 2019 viser et totalt besøkstall på 10,6 millioner, en nedgang på 300 000 sammenliknet med 2018. Samtidig innebar stengningen av Nasjonalgalleriet i januar 2019 alene en nedgang på mer enn 450 000 besøk.
De totale inntektene i museene var i 2019 på 5,84 mrd. kroner, mot 5,44 mrd. året før. Ordinært offentlig driftstilskudd utgjorde i 2019 64 % av inntektene, egeninntekten 29 %, mens de siste 7 % kom i form av andre offentlige tilskudd. Det er omtrent som året før, da egeninntektene var på 30 % og ordinært offentlig driftstilskudd utgjorde 64 %. Museenes samlinger fortsetter å vokse og teller nå, blant annet, 5052 kulturhistoriske bygninger, mer enn 23 mill. gjenstander (deriblant arkeologiske, naturhistoriske, kulturhistoriske og kunsthistorisk) og nærmere 39 mill. fotografier.
Museumsstatistikken samles inn av Kulturrådet og hovedtallene utgis av Statistisk sentralbyrå. Kulturrådet vil presentere en mer detaljert museumsstatistikk etter sommeren.
Fakta og grafikk: Hver tredje gjenstand i museumsnettverkets samlinger er i fare
Statistikken for 2019 viser at museene (universitetsmuseene unntatt) får stadig bedre oversikt over oppbevaringsforholdene for samlingene. I 2015 manglet det rapportering for 7 % av de kulturhistoriske gjenstandene. I 2019 var dette tallet tilnærmet lik null.
Mer av gjenstandsmaterialet har også fått bedre forhold. Andelen gjenstander med gode oppbevaringsforhold har gått opp fra 54 % i 2015 til 64 % i 2019. Positiv tendens til tross, mange museer har fortsatt store utfordringer. Det er ulikt hvor store utfordringene er i fylkene, men ingen har tilfredsstillende magasin- og lagringskapasitet for de kulturhistoriske gjenstandssamlingene.
Når digitale systemer tar over for analoge, betyr det at alt som ikke er digitalisert ikke kan forvaltes med de verktøyene museene nå bruker. Det hindrer koordinert innsamling, ressursplanlegging, og ikke minst, forventer publikum å få tilgang til samlingene. Statistikken viser at 37 % av samlingene ligger ikke registrert, i et digitalt mørke, utenfor rekkevidden av museenes forvaltningsverktøy. 58 % av samlingene er ikke digitalisert, mens 75 % ikke er gjort tilgjengelig utenfor museet, og kan dermed ikke kan brukes i samarbeid med andre museer, dialog med publikum osv. Trekker vi en sammenligning med bankene, ville det tilsvarende vært at 1 av fire konti i banken fortsatt ble forvaltet på papir, med bankbøker og ingen nettbank.
Tar vi utgangspunkt i resultatene av museenes dokumentasjonsarbeid de siste fem årene og korrigerer for endring i antall objekter og regner oss fremover i tid, vil museene samlet sett, gitt at de fortsetter innsamling, avhending og dokumentasjon i samme tempo som i dag, ikke komme a jour med dette arbeidet for om henholdsvis 36 år (registrering), 45 år (digitalisering) og 61 år (publisering). Behovet understrekes ytterligere når tallene tyder på at det reelle etterslepet på registering digitalisering sank raskere i perioden 2009 til 2014, enn det gjorde fra 2014 til 2019.