Digitalisering og digital samlingsforvaltning

I Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kulturarven (Dokument 3:4, 2016-2017) konkluderes det bl.a. med følgende:

• En stor del av kulturarven fremdeles ikke er digitalisert
• Mye av det digitaliserte materialet er ikke tilgjengelig for publikum

Museene har over tid ikke klart å øke tempoet i digitaliseringen i takt med Stortingets forventninger. For enkelte materialtyper øker etterslepet, fordi den analoge tilveksten har vært større enn digitaliseringstakten. Stikkprøver i DigitaltMuseum viser også at mye av det digitale innholdet ikke holder ønsket kvalitet, f.eks. knyttet til gjengivelsen av den fysiske gjenstanden, eller vilkår for viderebruk (åpne lisenser).

Søk støtte til digitalisering og digital samlingsforvaltning

I Riksrevisjonens undersøkelse oppgir museene ressursmangel, for dårlig kvalitet på det digitaliserte materialet (behov for redigitalisering) og for dårlig oversikt over samlingene som de viktigste utfordringene i digitaliseringsarbeidet. Museenes beskrivelser peker på sammenhengene mellom tradisjonell samlingsforvaltning og digital tilgjengeliggjøring. Kulturrådet oppfordrer derfor til tverrfaglige prosjekter som er forankret i plandokumenter, og som setter digitaliseringen inn i en større museumsfaglig kontekst.

I stortingsmeldingen Digital agenda for Norge og Kulturdepartementets strategi for åpne data, uttrykkes det klare forventninger til at offentlig eide eller finansierte data i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for fri viderebruk, bl.a. gjennom tydelig merking/lisensiering. Under 2 pst. av museumssamlingene er gjort tilgjengelig med slik merking i dag. I prosjekter som inkluderer tilgjengeliggjøring av data (objekter og datasett) vil det derfor være et krav om bruk av åpne lisenser i størst mulig grad (NLOD, Creative Commons).