Rapport om samisk immateriell kulturarv
Rapporten er basert på en workshop Kulturrådet og Sametinget holdt i Karasjok høsten 2019, og er skrevet av UNESCO-konsulentene Harriet Deacon og Rieks Smeets.
Som del av arbeidet med å følge opp UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 2003, arrangerte Sametinget og Kulturrådet en workshop om samisk immateriell kulturarv 13.-15. november 2019. Representanter fra finsk, svensk og norsk side av grensen deltok. Rapporten, som er skrevet av UNESCO-konsulentene Harriet Deacon og Rieks Smeets, er nå klar. De to fasiliterte også workshopen i november 2019.
Rapporten utdyper enkelte temaer som ble diskutert under workshopen, og tar særlig opp problemstillinger rundt rettighetsspørsmål knyttet til immateriell kulturarv og bærekraftig utvikling. I den sammenhengen vises det til internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til og hvordan ulike avtaler kan sees i sammenheng, eksempelvis WIPO og 2003-konvensjonen. Rapporten diskuterer også forholdet mellom immateriell kulturarv og tradisjonell kunnskap, og mellom materiell og immateriell kulturarv.
Rapporten tar utgangspunkt i en samisk kontekst, men temaene og problemstillingene er særlig relevant for Kulturrådets arbeid med nasjonale minoriteter. Fra 2020 er Kulturrådet også nasjonal koordinator for mangfoldsarbeidet i kultursektoren. Målet er å sikre et representativt og relevant kulturliv. Erfaringene fra rapporten tas med inn i dette arbeidet.
Urfolks språktiår
I 2019 ble FNs språkår for urfolk markert, også i UNESCO. Sametingspresident Aili Keskitalo var sentral i arbeidet med denne UNESCO-satsingen, og hun har uttalt at UNESCO er et egnet organ for å fremme urfolks språk og kulturelle rettigheter. FN lanserte nylig tiåret 2022-2032 som urfolks internasjonale språktiår. FNs satsing styrker også UNESCOs eget arbeid med urfolks kulturarv. Kulturrådet og Sametinget er i dialog med UNESCO for å diskutere arbeid for å løfte urfolks kultur og rettigheter internasjonalt.
Kulturens kraft
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven hviler på prinsippet om aktørenes rettigheter og understreker at inkludering og medvirkning er essensielt i arbeidet med å verne og videreføre immateriell kulturarv. Disse prinsippene er i tråd med signaler i regjeringens kulturmelding, Kulturens kraft, der det pekes på at kultur er ytringsfrihetspolitikk og at det framover er behov for en offensiv kulturpolitikk.
Kulturmeldingen beskriver tydelig kulturens verdi for individet og samfunnet: For enkeltpersoner er kultur en kanal og arena for å fremme egne uttrykk og skape tilhørighet og identitet. På samfunnsnivå er kultur en arena for kritikk og diskusjon som bygger fellesskap og bidrar til utvikling. Disse prinsippene er i tråd med føringer i konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen er under stadig utvikling, og er dermed en ressurs for arbeid med å fremme mangfold nasjonalt og internasjonalt.
Rapporten blir snart publisert på nordsamisk.