Norge rapporterer til UNESCO om arbeidet med immateriell kulturarv i 2021

Norge har sluttet seg til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 2003. Konvensjonen er en avtale mellom stater, og per 2021 er det 180 stater som har sluttet seg til denne avtalen. Formålet med konvensjonen er å øke respekt for og bevissthet om denne delen av kulturarven, og støtte arbeidet landene gjør for å videreføre kunnskap og levende tradisjoner til kommende generasjoner.

Landene rapporterer til UNESCO om arbeidet med implementeringen av konvensjonen. Norge sendte sin første rapport i 2014 og skulle sende andre rapporten i 2021. Kulturrådet fikk i oppdrag å koordinere og utarbeide rapporten av Kulturdepartementet, som sendte rapporten til UNESCO i desember 2021.

Les rapporten her

Utfyllende informasjon om rapporteringsarbeidet ligger på UNESCOs nettside.

Kulturrådets arbeid med rapporten

Kulturrådet startet arbeidet med å innhente informasjon og synspunkter våren 2021 og har arbeidet med rapporten gjennom hele året. Rundt 100 organisasjoner/institusjoner har deltatt på innspillsmøter og/eller gitt skriftlige innspill. Vi takker for mange gode innspill fra ulike aktører.

Innspill fra møter og data fra utvalgte dokumenter/rapporter danner grunnlaget for rapporten. Vi opplever at prosessen har vært nyttig og har bidratt til at vi har fått bedre oversikt og viktige innspill til det videre arbeidet med konvensjonen.

Gjennomførte møter våren 2021:

Møter med kontaktpersoner for listeførte elementer

• innskrevet på Representativ liste; Setesdal
• behandles for innskriving på Representativ liste; Nordisk klinkebåt
• innskrevet på Register for gode metoder; Oselvarverkstaden og Bygghytten ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Innspillsmøter i perioden 15. mars til 19. mai med:

• Sametinget
• Instruktørnettverket, fagkomiteen i Kulturrådet og Styret i Museumsforbundets seksjon for immateriell kulturarv
• Riksantikvaren, Miljødirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Sametinget v/seksjon for Grunnopplæring, Språkrådet samt Arkivverket og Nasjonalbiblioteket
• I samarbeid med Sametinget inviterte Kulturrådet ulike aktører til møte om samisk immateriell kulturarv.
• Kulturrådet inviterte til møter om nasjonale minoritetenes kulturarv; skogfinsk, kvensk/norskfinsk, romanifolkets/taternes, jødisk og romsk immateriell kulturarv.
• Kulturrådet inviterte til møte med organisasjoner/institusjoner fra det skeive miljøet

Åpen høring høsten 2021:

• Kulturrådet la ut utkast til rapport tre uker høsten 2021. Det kom inn 14 skrifftlige innspill til rapporutkastet, og rapporten ble revidert etter denne runden. Innspillene ligger åpent tilgjengelig og kan leses i sin helhet her.

Standardisert rapportering

UNESCO har standardisert rapporteringsarbeidet og det rapporteres blant annet på forhåndsdefinerte indikatorer og på en del utvalgte temaer. I tillegg legges det vekt på hvordan arbeid med immateriell kulturarv bidrar inn i arbeidet med å nå bærekraftsmålene.

Immateriell kulturarv favner bredt, og omfatter også sektorer som i relateres til kultur, eksempelvis utdanning, helse, næring og landbruk.

Rapporten legger grunnlaget for framtidig arbeid

Norge omtaler arbeidet med konvensjonen etter forrige rapport i 2014, i tillegg til framtidig arbeid.

Last ned og les rapporten fra 2014 (PDF)

Rapporteringsarbeidet har gitt oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt på feltet og kunnskap om effekten av implementeringsarbeidet så langt. I tillegg ble det også etterspurt tiltak og ideer for videre arbeid med konvensjonen. I arbeidet har vi derfor ønsket dialog med tradisjonsbærere og folk/fellesskap som arbeider med å videreføre ulike tradisjoner og kunnskap.

Hva er vern og videreføring av immateriell kulturarv?

Immateriell kulturarv kan være skikker og ritualer, musikk, dans og muntlige tradisjoner – det kan være håndverkskunnskap og kunnskap om naturen og universet. Tradisjoner holdes i live ved at kunnskap deles og overføres mellom mennesker. Et av formålene med konvensjonen å legge til rette for prosesser slik at aktører kan viderefører kunnskap og levende tradisjoner – og dette er essensen i vern av immateriell kulturarv.

Konvensjonen definerer immateriell kulturarv på denne måten:

Immateriell kulturarv betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjon tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og med kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.