Museumsstatistikken 2023 digitalt tilgjengelig

Kulturdirektoratet samler inn, behandler og publiserer statistikk fra museer i Norge. Det er et nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og data om museene blir del av Norges offisielle statistikk. 

Museumsstatistikken gir et overblikk over museene, og viser informasjon om museumsinstitusjonene, besøk og tilgang, formidling og utstillinger, kunnskapsutvikling og samarbeid, forvaltning av bygninger og samlinger. 

Statistikk for museum 2023

Statistikk for 2023 for museer i Norge ble samlet inn i februar og mars 2024, og omfatter museer med minst ett fast årsverk i 2023. 

Tallmaterialet består av til sammen 104 museer. Av disse fikk 67 museer driftstilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD). De 36 andre museene er blant annet samiske museer, etatsmuseer, universitetsmuseer og museer under andre departementer. 

Antallet museer som rapporterer varierer noe fra år til år. For museene under KUD er statistikkrapporteringen del av den årlige rapporteringen til departementet, og endringer i denne delen av statistikkpopulasjonen skjer i all hovedsak bare dersom tidligere selvstendige museumsenheter slår seg sammen. I den andre gruppen av museer er enkelte av de små museene noe ustabile i sin innrapportering, slik at de faller ut innimellom. 

Museumsstatistikk for 2023 blir publisert i sin helhet i løpet av året. Denne saken gir en forsmak ved å presentere drift, organisasjonsform, økonomi, ansatte og besøkstall.  

Forhåndsvisning av statistikken er tilgjengelig digitalt her

Den digitale statistikken vil også utvides og vise alle tall i løpet av høsten 2024.

Museumsdrift

Fra 2005 har antallet institusjoner som er del av museumsstatistikken gått ned fra 188 museer. I 2010 rapporterte 137 museer, og i 2023 rapporterte 104 museer. 

Den store nedgangen skyldes i hovedsak konsolideringsprosesser hvor tidligere selvstendige museer har gått sammen i større organisasjoner. Over hele landet har disse prosessene påvirket eierstrukturer, eiendomsforhold, organisasjonsform og organisering. 

I 2023 var 60 prosent av museene organisert som stiftelser, 16 prosent var aksjeselskap, 10 prosent var statlige virksomheter, 7 prosent var interkommunale selskap, 5 prosent var kommunale virksomheter og 3 prosent var forening/lag. 

Mens dette gir et bilde av hvordan museumsdriften blir organisert, sier imidlertid organisasjonsformen mindre om formelt eierskap til bygninger og samlinger. Mange steder er det de gamle museumsstiftelsene, såkalte eierstiftelser, som fremdeles er de formelle eierne av bygninger og samlinger. 

Besøksarenaer

De 104 museene rapporterte om til sammen 601 interne besøksarenaer. Av disse var 73 prosent kulturhistoriske arenaer, 9 prosent formidlet kunst/kunsthistorie/designhistorie, 3,5 prosent formidlet naturhistorie og 1,7 prosent arkeologi. I tillegg var 37 arenaer teknisk industrielle anlegg, hvilket utgjør 6,2 prosent av alle arenaene. 

En intern besøksarena defineres som en arena med felles billettinngang og samlet telling av besøk, som driftes av museet selv. 

Økonomi 

Medregnet prosjekttilskudd, var det samlede offentlige tilskuddet til museene 72 prosent av inntektsgrunnlaget i 2023. Offentlige tilskudd til museene var ca. 5,26 milliarder kroner i 2023, noe som utgjør 949 kroner per innbygger. 

Koronakrisen/pandemien ga i 2020 og 2021 negativt utslag i de publikumsdrevne egeninntektene i museumssektoren, blant annet inntekter fra billettsalg, museumsbutikk og kafèdrift. I 2022 passerte publikumsbaserte egeninntekter nivået i 2019, og inntektene steg ytterligere for 2023. 

Museene hadde egeninntekter på totalt 2,09 milliarder i 2023, mot 1,86 milliarder året før. Egeninntektene utgjorde 28 prosent av de totale inntektene, sammenlignet med 27 prosent i 2022 og 21 prosent i 2021. 

Museene fikk 341 millioner i sponsorinntekter og gaver i 2023, noe som utgjorde 5 prosent av de totale inntektene. 

Lønns- og pensjonskostnader var den største utgiftsposten med 50 prosent. Husleie og avskrivninger utgjorde i alt 15 prosent. 

Utgiftsfordelingen viser at museene har en kostnadsstruktur med høye faste utgifter. Til sammenligning utgjorde de ordinære offentlige driftstilskuddene 65 prosent av de samlede driftsinntektene. 

Årsverk 

For 2023 ble det rapportert om 4 628 lønnede årsverk i museene. Av disse var 3 713 faste årsverk. Tallet på faste årsverk i museene har økt jevnt de siste ti årene. 

Museene rapporterer også om frivillig innsats omregnet til årsverk. For 2023 rapporterte museene om totalt 200 frivillige årsverk, en nedgang fra 213 årsverk året før. Antallet årsverk er likevel tilbake på nivået før pandemien. Det reelle antallet frivillige har derimot økt hvert år siden 2017, med unntak av pandemiåret 2020. Fra 2017 har antallet frivillige økt med nærmere 79 prosent. 

Personale 

I 2023 sto kvinner for 58 prosent av årsverka i faste stillinger og 63 prosent i midlertidige stillinger (ikke inkludert kvinner i arbeidsmarkedstiltak og ansatte som lærlinger). Kvinner utførte 56 prosent av årsverkene som daglig leder, mens menn utførte 68 prosent av årsverkene i de tekniske stillingene. Kvinner dominerte både i de administrative og de kunst-, kultur og naturfaglige årsverkene, med henholdsvis 65 prosent og 61 prosent.

Administrativt personale kan være kontorfaglig og merkantilt personale. Kunst-, kultur og naturfaglig personale kan være arkivar, bibliotekar, konservator, forsker, formidler, samlingsforvalter, utøvende kunstner, kurator, programansvarlig, guide, håndverker og andre. Teknisk personale kan være vaktmester, renhold, vakthold, IKT og andre. 

Fordelinga mellom administrative, faglige og tekniske årsverk har endret seg noe siden dette kom med i statistikken i 2006. Det er spesielt andelen faglige årsverk som har steget, mens andelen årsverk for teknisk personale har gått ned. 

I museumsstyrene var 49 prosent menn og 51 prosent kvinner, en fordeling som har vært stabil de siste tre årene. Av styrelederne var 59 prosent menn, den laveste andelen siden dette ble del av statistikken i 2006. 

Besøk

I 2023 hadde de 104 rapporterende museene 10,7 millioner besøk, som vil si at museene er så godt som tilbake på nivået før årene med pandemi. Landsgjennomsnittet var i 2023 på 1,9 besøk per innbygger. 

Av disse besøkende var rundt 2,5 millioner barn og unge, en økning på 1,5 prosent fra året før. Antallet besøk av voksne økte med 4,3 prosent fra 2022. 

19 besøksarenaer hadde over 100 000 besøkende i 2023. Disse besøksarenaene hadde til sammen 5 millioner besøkende, om lag 46 prosent av det totale nasjonale besøkstallet. 

Digitale museumsbesøk 

Museene har også rapportert om digitale museumsbesøk siden 2021. I statistikken forutsetter et digitalt besøk at en bruker utfører aktive handlinger på nettstedet, innenfor en viss tidsramme. I 2023 rapporteres museene om 21,8 millioner besøk på museenes hjemmesider. 

Museene rapporterer om bruk av ulike digitale tilbud. Blant annet rapporterer 95 prosent av museene om formidling og dialog i sosiale medier, 84 prosent hadde tilgang til samlinger og utstillinger digitalt, 38 prosent rapporterte om direktesendt digital formidling og 44 prosent av museene hadde faglig innhold i formidlingsapper. 

Mange museer understreker i den tekstlige rapporteringen at de også aktivt selv benytter og formidler museumssamlingene via plattformen DigitaltMuseum. Statistikken for DigitaltMuseum viser at det samlede besøkstallet har ligget stabilt på 5 millioner besøk de siste fire årene.

Fordeling gratis og betalende besøkende 

Andelen betalende besøk i 2023 var på 57 prosent, den høyeste prosentandelen innenfor siste tiårsperiode. Billettprisen har også økt med 3,8 prosent for en voksenbillett fra 2022 til 2023, mens en barnebillett i gjennomsnitt har blitt 12,5 prosent dyrere. 

For besøksarenaer som tok inngangspenger, var gjennomsnittsprisen for en voksenbillett 109 kroner mens gjennomsnittsprisen for en barnebillett var 63 kroner. 

Barn og unge 

Barn og unge er en viktig målgruppe for museene, og samarbeid med skolene inngår som del av museenes arbeid med besøk og formidling. 87 prosent av museene hadde en plan for formidling rettet mot barn og unge. 

Barn og unge sto for 2,5 millioner av museumsbesøket i 2023, noe som tilsvarer 23 prosent av det totale besøket. 729 000 barn og unge deltok i organisert undervisning i 2023, mot 785 000 i 2022 og 515 000 i 2021. 

Antallet barn og unge som har vært med på tiltak i regi av Den kulturelle skolesekken har gått ned det siste tiåret. Om lag 196 000 barn og unge deltok til 2023, og deltagelsen lå på om lag 332 000 i 2014. 

Rapporteringa viser at museene har en bred digital formidlingsaktivitet, og noe av dette er rettet særskilt mot barn og unge. Blant annet har 50 prosent av museene brukeraktivitet på ulike plattformer for barn og unge, 42 prosent av museene har fagstoff på nett for barn og unge og 38 prosent lager faglig innhold rettet mot barn og unge i form av opptak, video, podkast eller lignende. 

Fullstendig statistikk for museum 2023 kommer

Den fullverdige statistikken blir levert senere i 2024, og vil publisereres både som en publikasjon og som et digitalt datasett.