Lov eller ikke lov?
Dronning Maud fotografert av Gunnar Th. Sjøwall i 1929. Foto: Norsk folkemuseum.
Hva kan museene fritt publisere på nettet? Hvordan skal man forstå åndsverkloven? Når blir et fotografi et verk? Hvem har rettighetene, og hvor lang er vernetiden? Diskusjonen har pågått i årevis. Kan en fersk dom i Oslo tingrett gi oss noen svar?
For en tid tilbake mottok flere norske museer et krav fra fotograffirmaet Sjøwall om vederlag for og fjerning av en rekke fotografier museene hadde publisert på Digitaltmuseum.no. For noen av museene var vederlagskravene betydelige. Påstanden fra Sjøwall var at fotografiene var å anse som fotografiske verk og dermed fremdeles beskyttet av åndsverkloven. Siden det ikke forelå noen tillatelse fra Sjøwall var bildene publisert ulovlig. Museene mente at bildene ikke hadde verkshøyde, og at Sjøwalls rettigheter dermed var utløpt. Partene kom ikke til enighet. I januar møttes Norsk Folkemuseum og Sjøwall i Oslo tingrett. Saken gjaldt da et mindre antall bilder enn det opprinnelige kravet. Blant bildene var portrettet av Dronning Maud med hund fotografert av Gunnar Th. Sjøwall i 1929.Ulikt syn på verkshøydekravet, altså hva som skiller et fotografisk verk fra et fotografisk bilde, er sakens kjerne. På dette punktet har åndsverkloven vist seg krevende å praktisere.
Saken aktualiserer høyst legitime behov for klargjøring fra både fotografer, museer og bildebrukere. Fotografers forretningsmodell baserer seg på enerett til og vederlag for kopiering og bruk. Eneretten er allerede betydelig utfordret av digitaliseringen. Museene bør ikke bidra til å svekke den ytterligere. Samtidig har museene et tydelig samfunnsoppdrag knyttet til å gjøre sine samlinger tilgjengelige for offentligheten. Kulturpolitiske signaler har tydeliggjort dette oppdraget de siste årene og museene er oppfordret til å gjøre så mye som mulig så tilgjengelig som mulig. Kulturrådet har fulgt opp dette, parallelt med å øke kunnskapen om opphavsrett i sektoren.
Les mer i publikasjonen Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum.
Dronning Maud fotografert av Gunnar Th. Sjøwall i 1929. Foto: Nasjonalbiblioteket.
Når saken nå kom opp håpet både museer og fotografer at dommen kunne gi større klarhet i hvordan dette skillet skulle forstås. Ga den det? Nei, dessverre. Dommen vurderer nemlig ikke verkshøydekravet, men baserer i stedet konklusjonen på den såkalte bestillerretten. I den tidligere fotografiloven hadde den som bestilte fotografiene rettighetene til sluttproduktet, altså motsatt av dagens lovgivning, hvor det er fotografen som gis rettighetene. Dommen konkluderer med at rettighetene til det aktuelle materialet opprinnelig lå hos bestiller, at bildene var bestilt for publisering og massespredning i bestillers interesse, og at «utleggelsene på DigitaltMuseum må anses å ligge innenfor det avtalte og forutsatte formålet med bestillingene». Det siste momentet er interessant for museene. Det innebærer at tidligere rettigheter eller samtykke til vid analog spredning, f.eks. som postkort, kan sammenliknes med digital publisering. Det har ikke tidligere juridiske vurderinger, bl.a. i Kulturrådets Fotojuss-publikasjon, konkludert med. For ordens skyld; Norsk Folkemuseum ble frikjent.
Men noen rettslig prøving av museenes digitale bildebruk ga dommen altså ikke. Så får vi se om den blir rettskraftig. Ankefristen går ut 9.3. Blir den det, gjenstår både fotografenes og museenes utfordringer med en uklar åndsverklov som gir rom for usikkerhet og uenighet. To pågående prosesser kan likevel gi håp; revideringen av åndsverkloven og BONO (Billedkunst Opphavsrett Norge) sitt Kulturrådsfinansierte prosjekt som ser på mulighetene for å etablere rammeavtaler og avtalelisenser mellom museer og rettighetshavere på foto- og billedkunstområdet. Vi ønsker lykke til!
PS: Gunnar Th. Sjøwall døde i 1945. Vernetiden utløp dermed 1.1.2016 selv for de av hans fotografier som måtte oppnå verkshøyde. Nasjonalbiblioteket, som vi har hentet vår illustrasjon fra, er derfor i sin fulle rett til å publisere dette fotografiet. Museene har likevel valgt å avvente utfallet av rettsaken før de republiserer sine Sjøwall-fotografier.