Jødisk immateriell kulturarv i Norge
UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven forplikter staten til å arbeide for å verne de nasjonale minoritetenes kulturarv. Les innleggene fra Kulturrådets seminar om jødisk immateriell kulturarv her.
Kulturrådet har et nasjonalt ansvar for å sette i verk tiltak knyttet til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Med immateriell kulturarv mener vi i denne sammenhengen praksis, uttrykk, kunnskap og ferdigheter som samfunn, grupper, og i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv innenfor:
- Muntlige tradisjoner og uttrykk
- Utøvende kunst
- Sosiale skikker, ritualer og høytider
- Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet
- Tradisjonelt håndverk
I Stortingsproposisjonen Om immateriell kulturarv (nr. 73, 2005-2006) blir det understreket at det «er særskilt viktig å fokusere på urfolk og de nasjonale minoritetene i Norge ved vurderingen av om Norge oppfyller konvensjonens krav». Som ledd i dette arbeidet har Kulturrådet de siste årene gjennomført seminar om temaet med representanter fra samiske organisasjoner/institusjoner og med fire av de fem nasjonale minoritetene.
Seminar om jødisk immateriell kulturarv 5. juni 2014
Målet med seminaret var å få bedre kunnskaper om jødisk immateriell kulturarv. Kulturrådet ønsket blant annet å få en bedre oversikt over hva som er gjort og hva som mangler, hvilke utfordringer finnes, hva bør det arbeides videre med, prioriteringer og mulige strategier.
I arbeidet med urfolk og nasjonale minoriteter er det viktig å se den immaterielle kulturarven i lys av fornorskningspolitikk, diskriminering og forfølgelse. For jødene har politikken og anti-jødiske tiltak ført til at store deler av jødenes kultur er gått tapt, i Norge og i resten av Europa. Ved å undertegne konvensjonen har staten forpliktet seg til å arbeide for at også jødisk kulturarv i Norge blir vernet og videreført, noe som også er blitt understreket i St.prp nr 73 (2005-2006).
Deltakerne representerte jødiske organisasjoner og institusjoner som museer, festivaler og trossamfunn.
Deltakerne ble bedt om å holde innlegg og delta i diskusjonene. De ble bedt om å si noe om:
- hvilke temaområde de arbeider med
- hvilken gruppe de representerer
- hva er gjort på deres område
- hva mangler
- hvilke utfordringer de står overfor i arbeidet
- hvordan bør arbeidet gjøres videre
- hvem som best kan følge opp videre arbeid
- forventninger til Kulturrådet
Innleggene skal brukes som grunnlag for det videre arbeidet, de publiseres på nettet også for å synliggjøre og spre informasjon om jødisk immateriell kulturarv i Norge. Alle innlegg ligger i pdf-format:
Rita Abrahamsen, Jødisk kulturfestival, Trondheim
Lynn C. Feinberg, Havurat Kol halev
Sidsel Levin, Jødisk museum i Oslo
Vidar Alne Paulsen, Jødisk museum i Oslo
Hildegunn Bjørgen, Norsk kulturråd
Deltagere:
Rita Abrahamsen, Jødisk kulturfestival
Hildegunn Bjørgen, Kulturrådet
Atle Faye, Kulturrådet
Lynn C. Feinberg, Havurat Kol halev
Hilde Holmesland, Kulturrådet
Stig J. Kalvatn, Kulturrådet
Sidsel Levin, Jødisk museum i Oslo
Lise Paltiel, Jødisk museum i Trondheim (måtte melde avbud)
Vidar Alne Paulsen, Jødisk museum i Oslo
Haakon Vinje, Kulturrådet