Fem norske organisasjoner utnevnt til UNESCO-rådgivere
Kunnskap om seiling og roing av tradisjonsbåter er eksempel på immateriell kulturarv som videreføres av lokale felleskap som kystlagene i Forbundet Kysten. På bildet: Samseiling av tradisjonelle klinkbygde båter ved Kistholmen i Sandefjordsfjorden. Foto: Tore Friis-Olsen / Forbundet KYSTEN
UNESCO har akkreditert fem norske ikke-statlige organisasjoner som rådgivere på immateriell kulturarv. De lokale og nasjonale organisasjonene er sentrale i arbeidet med vern og videreføring av immateriell kulturarv i Norge.
UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven av 2003 legger stor vekt på å etablere et nettverk av ikke-statlige organisasjoner og frivillige organisasjoner (NGOer) som kan arbeide lokalt i det enkelte land og rådgi UNESCO sentralt. Dette er en annen strategi enn den som brukes i verdensarvkonvensjonen av 1972, der noen få internasjonale NGOer fungerer som rådgivere for verdensarvlista.
Høyt aktivitetsnivå
NGOenes innsats betyr mye for arbeid med vern og videreføring av immateriell kulturarv lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Til nå har de tre norske NGOene som har hatt en rolle i arbeidet med UNESCO hatt et høyt aktivitetsnivå både nasjonalt og internasjonalt. Fra 1. juni 2016 er to nye organisasjoner/institusjoner akkreditert.
I dag er fem norske organisasjoner og institusjoner akkreditert:
- Norsk senter for folkemusikk og folkedans
- Norsk håndverksinstitutt
- Norges Husflidslag
- Forbundet Kysten
- Norsk Etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum
Hvorfor akkreditering?
UNESCO ønsker altså å få med NGOene i arbeidet med konvensjonen. Dette kan gjøres ved at organisasjoner/institusjoner blir akkreditert. Det å bli akkreditert kan sees som en bekreftelse for en NGO på at man besitter viktig kunnskap og metode som er i overenstemmelse med UNESCOS verdier. Kulturrådet oppfordrer de ikke-statlige organisasjonene og institusjonene som har kapasitet til å gå inn i dette arbeidet til å søke UNESCO om akkreditering.
Kulturrådet understreker at ulike organisasjoner og institusjoner kan besitte viktig kunnskap og metode som er i overenstemmelse med UNESCOS verdier og arbeide godt med konvensjonen også uten å være akkreditert.