Sakprosa for barn og unge 2019

Trender og tendenser både i påmeldte og innkjøpte titler

Tematikker påmeldte bøker:

(Enkelte titler kan plasseres i flere kategorier, men kun én kategori er valgt for hver tittel).

• Naturfag/Miljø: 20
• (Kultur)Historie: 8
• Samfunnsfag: 4
• Helse: 6
• Sport (kultur): 2
• Livsskildringer (biografi): 8
• Kultur/mat): 1
• Håndbøker(teknikk/media): 3
• Tekster som ikke faller inn under sakprosa: 3
• Tematikker innkjøpte bøker:
• Natur/miljø: 12
• Historie: 6
• Samfunnsfag: 1
• Helse: 3
• Biografi: 5

Sjangre:

De innkjøpte bøkene varierer i sjanger, men alle de innkjøpte bøkene inneholder større eller mindre grad av illustrasjoner og/eller fotografier som understøtter tematikken. En av titlene er tilnærmet uten illustrasjon, men har en gjennomarbeidet formgiving som er estetisk vellykket, og fremhever de ulike kapitlenes tematikk. Kun 1 av bøkene er i tegneserieformat.

Målform og målgrupper:

Målform innkjøpte bøker: 5 nynorsk, 22 bokmål

Målgruppe innkjøpte bøker (en del overlappende målgrupper):

• De yngste (0-6): 4
• Barneskolealder (6-12): 18
• Ungdomsskolealder (14->): 5

Hvilke tendenser kan vi lese ut fra tallene for 2019?

Det er fortsatt en viss bredde i forlag som utgir faglitteratur for barn og unge, hele 21 forlag har søkt om innkjøp i 2019. Det ble kjøpt inn bøker fra til sammen 7 forskjellige forlag. Av disse har Gyldendal flest titler (10), fulgt av Cappelen Damm med 8 titler, Vigmostad og Bjørke og Det norske Samlaget med 3 titler hver, og de øvrige med 1 tittel hver.

Vi ser at det i 2019 er en gledelig økning av faglitterære bøker for barn og unge som gis ut (søkes om og kjøpes inn) på nynorsk. I 2019 var det 5 innkjøpte fagbøker på nynorsk, mot kun 2 i 2018. Dette er fortsatt lavt sett i forhold til andelen nynorsk i skoleverket (ca. 12 %), men svært mye bedre enn i 2018.

Når det gjelder målgruppe, viser tallene fra 2019, i likhet med tidligere år, at det gis ut/kjøpes inn flest bøker for barn og unge i grunnskolealder 6-12 år.

Tallene fra 2019 viser at det fortsatt utgis og kjøpes inn en god andel bøker om naturfaglige emner. Dette samsvarer med en generell tendens gjennom mange år, og vi ser at dette særlig gjelder bøker for de yngre barna. Det kommer imidlertid også flere bøker om det vi har kalt samfunnsfaglige (inkludert historiske) tema, til utvalget. Dette gjelder bøker til lesere i alderen 10 år og eldre, en alder hvor barn og unge har en større oppmerksomhet mot samfunnet rundt seg. I 2019 har det blitt søkt om flere titler med ulike tema relatert til helse.

I 2019 er det blitt søkt om innkjøp for en hel del biografier, også for mindre barn. Hele 5 biografier er innkjøpt. I tillegg har flere kulturhistoriske bøker biografitrekk, ettersom de viser historie eller samfunnsforhold gjennom enkeltmennesker og menneskeskjebner.

Det gjelder i 2019 som tidligere, at de aller fleste innkjøpte fagbøkene for barn og unge har en eller annen form for illustrasjoner. Noen utgivelser er gjennomillustrerte med høy kunstnerisk eller estetisk kvalitet. Andre har færre illustrasjoner, men fremstår likevel svært gjennomarbeidet og med en helhetlig, gjennomtenkt og vellykket formgiving. Utgivelsene er kjennetegnet av illustrasjoner og formgiving støtter eller bidrar selvstendig til en best mulig faglig formidling av den spesifikke kunnskapen. En helhetlig tilpassing til målgruppe er også et kjennetegn på de innkjøpte bøkene.

Utvalget vil videre understreke sakprosaens krav til at det fremgår hvilke kilder som er brukt. Dette er like viktig i sakprosabøker for barn som i sakprosa for voksne. Skolen legger stor vekt på å undervise elevene i bruk av kildehenvisning og kildekritikk, og barn vet at de må ha et våkent øye i møte med informasjon, ikke minst i dagens mediebilde. Utvalget vil minne om at også sakprosaen som lages for barn, må vise til hvilke kilder som er brukt.

Hovedinntrykket for 2019 er at det har vært god kvalitet på mange av utgivelsene det søkes om innkjøp for. Dette sammen med begrensningene i budsjettrammen, gjør at listen for innkjøp har ligget relativt høyt i 2019.

Utvalgets tanker om ordningens rammer og innretning

Alle de omsøkte bøkene er lest av alle utvalgsmedlemmer, og det har vært enighet om hvilke titler som skal kjøpes inn og prioriteres innen budsjettrammen. Når budsjettet ikke har vært tilstrekkelig til innkjøp av alle titlene utvalget har vurdert som av god nok kvalitet for innkjøp, har utvalget laget en prioritert venteliste over titler som bør kjøpes inn dersom det i etterkant av møtet kommer ytterligere midler.

Utvalget har i 2019 opprettholdt de tre merknadene som ble sendt inn til Kulturrådet i 2018.

Enbokregelen for forfattere som ikke gjelder for illustratører. Flere sakprosabøker har stor vekt på illustrasjon, noe som viser seg også i royaltyfordelingen. Utvalget har bedt om vurdering av enboksregelen slik at ordningen blir lik for begge bidragsytere.

Utvalget har påpekt store svingninger i antall søknader til ordningen samt at det lange intervallet mellom hver søknadsfrist og vurdering er uheldig. Utvalget har oppfordret til at det vurderes en endring av dagens ordning, for eksempel ved søknadsfrist fire ganger i året, eller ved å gjøre ordningen automatisk for å gi raskere behandling og større sikkerhet for forlag, forfattere og illustratører som arbeider grundig med utgivelsene, men likevel vil innebære avslag for de titlene som ikke har tilstrekkelig kvalitet.

Utvalget har også bedt om at søknadsskjemaet krever at de påmeldte titlene har blitt gjennomgått av fagkonsulent. Vurderingsutvalget ønsker også at det i retningslinjer, på nettsider og i søknadsskjemaet skal tydeligere presiseres kravet til hhv. ferdig bok og trykkeklart manus, slik at vurderingsutvalget er sikret et riktig vurderingsgrunnlag.

Vi håper at vi med denne rapporten har synliggjort tall og tendenser, samt lagt kvalifisert og faglig grunnlag for videreføringen av ordningen.

Se endelig innkjøpsliste for året

Se presentasjon av tendenser for 2019 (PDF)