Ved et veiskille

Et gjennomgående og godt kulturtilbud for barn og ungdom er viktigere enn noensinne. Et slags livets eget prøverom, viet anerkjennelsen av unges følelser, tanker, tvil, drømmer og ideer. Et rom som bejaer barns spørsmål og deres undersøkelser av verden som omgir dem. Et rom der også kunstnere og foresatte må undersøke egne verdier og forestillinger om hva kunst, barn og barndom er. Den virkelige verden kjennetegnes av store omstillinger, tilpasningspress og sterke inntrykk for de unge. Gir vi dem den tiden og det rommet som er nødvendig for å kunne bearbeide opplevelsene?

Unge i dag får tidlig verden i fanget. Vissheten om at barndommen ikke lenger er beskyttet for inntrykk som tidligere var forbeholdt voksne, fyller oss med et visst ubehag, men er også en stor utfordring. Kunst og kultur kan bli en ledsager og veileder i barne- og ungdomstiden. Hvordan kunst og kultur ivaretar visse grunnleggende behovene gjennom oppveksten, er en målestokk for kunstens og kulturens status og rolle i samfunnsutviklingen. 

 

Kunstnere har materialforståelse, fortellerevne og blikk som forholder seg grunnleggende til vilkåret for alle menneskers eksistens og utvikling. Kunsten befinner seg i de store og små hendelsene, og tilbyr nye innsikter og erfaringer. At kunst- og kulturtilbudet ikke skal være like godt for unge som for voksne, er en oppfatning som tilhører en tid der unge skulle formes i henhold til voksnes bilde av seg selv og verden. Kunst av høy kvalitet kan gi unge mennesker kulturell ballast og styrket selvforståelse til å påvirke og utvikle sitt eget liv.

Verden er mer kompleks enn tidligere, og vitenskapelig basert forskning legges i stadig større grad til grunn for politiske valg. Forskningens analyser danner grunnlag for mer presise, helhetlige og riktigere beslutninger. Samtidig er det all grunn til å rope et varsko på vegne av humaniorafagene: humanistiske fag nedprioriteres i akademia, de estetiske fagene er i praksis på vei ut av skolen – selve dannelsesbegrepet står på spill og synes modent for revisjon. Prisen for økonomisk utvikling og "satsing på basiskunnskaper" synes å være en svekkelse av det grunnleggende formålet i all utdanning: utviklingen av kunnskapsrike, engasjerte, kritiske og empatiske mennesker.

 

Kunst og akademia deler visse grunnleggende verdier, som retten til fritt å undersøke, kritisere og stille spørsmål ved hvordan samfunnet utvikler seg og hvordan menneskene har det. Uten å måtte tilby "løsninger på problemer" kan kunsten gi mennesket rom for en egenartet refleksjon med mulighet for personlig og sosial utvikling for den enkelte. I dette rommet, i møte med kunstens språk, må nytteperspektivet vike for andre grunnleggende behov: menneskets åndelige, sosiale og kulturelle lengsler, og identitetsforståelse som gir sammenheng og mening.

Kulturrådet har i en årrekke hatt en styrking av tilbudet til barn og ungdom som strategisk satsingsområde.  Slik vil det fortsatt være i årene som kommer. Prosjektet Kunstløftet har vært et konkret og nødvendig uttrykk for å invitere kunstnere, formidlere, forskere og andre inn i disse problemstillingene med deres produksjoner og erfaringer. Slik er det etablert et nytt og bedre kunnskapsgrunnlag for en drøfting av hva kunst for barn og unge betyr. Evalueringer indikerer at Kulturrådets bidrag har vært viktig og at denne sentrale debatten gradvis gir resultater. 

 

Tiden er moden for å tenke helhetlig og forbi de fastlåste maktkategoriene som forenklet målgruppetenkning og statushierarkier i kunsten utgjør. For dagens unge mennesker er samtidens utfordringer og muligheter store og grensesprengende. Et helhetlig kunst- og kulturtilbud der barn og unge tas på alvor, er en integrert del av løsningen.