For i vår ble fire fulle uker frigjort slik at klassen kunne ta del i det interaktive kunstprosjektet som tar utgangspunkt i en basal problematikk knyttet til vår livsbetingelse og eksistens; dyrking og kultivering av jorda for å skaffe mat, forklarer Gjems og Davidsen. De har derfor tatt tak i to ytterpunkter som viser paradoksene i norsk mat- og landbrukspolitikk og stilte spørsmålet: Hvordan kan Norge, som har tatt initiativet til å bevare biologisk mangfold gjennom Frøbanken, som samler inn og tar vare på frø fra hele verden, samtidig, gjennom Oljefondet, være medeier i Monsanto som tar patent på og genmodifiserer planter til å tåle Roundup, sprøytemiddelet de selv produserer?
Fra research-runde i nærbutikken. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ – Vi stilte så spørsmålet «Hvilket ansvar har vi som lever i et demokrati, for vårt eget lands politikk, og hvilke veier til påvirkning har vi?» I året for Grunnlovsjubileet er det ekstra grunn til å se nærmere på forutsetningene for demokratiet, sier Gjems.
Prosjekt FRØ ville stille en konkret erfaring med jord, vann og frø ved å dyrke fram en hage, opp mot kunnskap om disse store, vanskelige og abstrakte prosessene og maktforholdene i matproduksjonen, og gi denne opplevelsen et kunstnerisk uttrykk. Derfor var det nødvendig at prosjektet spente over en hel vekstsesong, to uker vår og to uker høst.
Blomsterkransbinding og ansiktsmalingsverksted resulterte i fotoutstilling. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ
I løpet av den tiden fikk de besøk av ulike kunstnere og foredragsholdere, de dyrket grønnsaker, arbeidet med kildekritikk og etterrettelighet i forhold til å innhente informasjon på nettet, skrev rap og tok portrettfotografier av hverandre.
Organisert kaos
Da Davidsen og Gjems introduserte Prosjekt FRØ for Den kulturelle skolesekken var tilbakemeldingen at det å overta en klasse i fire uker var urealistisk. De tok derfor selv kontakt med rektor på Tangenåsen, som var positiv til å gjennomføre prosjektet. En modig beslutning, mener Gjems.
Rektor Hanne Sigurdsson forklarer at hun takket ja fordi hun ser det å trekke inn fagfolk som et viktig supplement til den opplæringen og kunnskapen skolen gir elevene. Davidsen er enig: – Pedagog betyr å gå ved siden av. Vår tanke var at vi skal lede heller enn å være bestemmende og autoritære, men det har vært en utfordring å vite hvor grensene går. Vi hadde ingen prestasjonskriterier vi målte elevene etter, og dette syntes elevene var veldig uvant.
Torbjørn Davidsen og rektor Hanne Sigurdsson. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ
Løsningen for å engasjere elevene ble utarbeidet i samarbeid med skolen. Det ble satt noen krav til gjennomføring. – Dette ansporet elevene, men jeg vet ikke om det var fordi de bekymret seg for karakterer, eller om det var fordi de trengte en ramme, sier Davidsen.
I etterkant sammenligner Davidsen arbeidet med elevene med det å holde hage.
– Problematikken er ganske lik; vokser det for vilt må man finne tilbake til en balanse.
En utradisjonell skolehage
Davidsen beskriver Prosjekt FRØ som en videreføring av den tradisjonelle skolehagen. Erfaringen med å dyrke egen mat skal ikke bare gi niendeklassingene ved Tangenåsen ungdomsskole kunnskap om hvordan en kan dyrke sin egen mat, men også fungere som en inngang til å engasjere elevene i problematikk knyttet til bærekraftighet. De inviterte derfor fagpersoner som Linda Jolly fra Landbruks- og veterinærhøyskolen på Ås, slik at elevene kunne få undervisning i økologisk hagebruk og lære om sammenhenger mellom klimautslipp og matproduksjon. Tanken var å motbevise noen myter, forklarer Davidsen. – Folk som spiser økologisk blir sett på som litt rare og spesielle; vi har gjort et forsøk på å oppklare hva som er naturlig. Konvensjonell dyrking av mat med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler ble innført etter andre verdenskrig, og er i et historisk perspektiv ny sammenlignet med den naturlige, økologiske dyrkningsformen som har vært praktisert i over ti tusen år.
Kokken Magnus Morveto ble invitert til å delta i prosjektet. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ
Samtidig har det vært viktig å lære elevene å tenke kritisk og ikke akseptere svar fra ett hold, forteller Davidsen. Elevene har derfor jobbet med dokumentarfilmskaper Øystein Rakkenes, som underviste i kritisk journalistikk og hvordan elevene kunne dokumentere sin egen prosess. Vi har sett på dokumentasjonen av prosjektet også som en viktig del av den kunstneriske prosessen, og har hatt med oss Pelle Ask som har filmet og tatt bilder underveis.
Utrydningstruede, norske potetsorter ble dyrket under prosjektet. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ
Gjems og Davidsen er takknemlige for at så mange har vært svært villige til å bidra til prosjektet. De er særlig glad for engasjementet til kunstnerne fra CAN (Concerned Artists Norway), som kom innom på kort varsel og fortalte om sitt arbeid knyttet til Monsanto og bruk av Roundup. Men de trekker også frem Genressurssenteret på Ås, som gjorde det mulig for elevene å dyrke utrydningstruede norske potetsorter.
Inspirere til kunstnerisk utfoldelse
Prosjekt FRØ har ønsket å gi ungdommene anledning til å bearbeide og uttrykke sine egne subjektive tanker og følelser kreativt. Davidsen trekker her opp et skille mellom elevenes arbeid med fakta i forhold til tematikken og det å uttrykke seg kunstnerisk:
– Dersom du skal si at noe er skadelig, må du vise til fakta og forskning, men du trenger ikke bevise en følelse, forklarer Davidsen.
I samarbeid med kokken, Magnus Morveto, tilberedte elevene mange ulike retter av grønnsakene. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ
Et viktig ledd i dette arbeidet var da Nils Grønvold og Per Mydske, bedre kjent som duoen Nils med Skills og Skranglebein, lærte barna å skrive tekster og rappe. – I begynnelsen var ungdommene skeptiske, og forsto ikke hvorfor det var nødvendig å gjøre dette. Det har handlet om å få dem til å innse at selv om målet ikke er at alle skal bli rappere, så har vi kanskje likevel et behov for å uttrykke oss, sier Davidsen.
Torbjørn Davidsen og Ragnhild Gjems på skolekjøkkenet. Foto: Pelle Ask/prosjekt FRØ
Dette lyktes de med, forteller Gjems. – Det var utrolig å se reisen mange av elevene gjorde fra det første rappekurset på våren, da nesten ingen ville komme fram og rappe tekstene sine, til den siste dagen av prosjektet da elevene skulle ha framføringer for resten av klassene på trinnet. Elevene kom fram med andre sider av seg selv, ble tydeligere og viste at de selv hadde eierforhold til problematikken.
Maten ble servert på langbord og mettet 60 elever og 10 voksne. Foto: Pelle Ask/Prosjekt FRØ
– Med Prosjekt FRØ ønsket vi å vise at det å dyrke mat og det å arbeide kreativt for å uttrykke seg selv er noe grunnleggende for mennesket, sier Davidsen. – Det å ha opplevd at frøet en har holdt i hånda, spirer og vokser til en stor og kraftfull plante som kan gi deg mat, er en uvurderlig erfaring som kan kobles opp mot en mye større diskusjon. Det er en spire til å forstå at en som enkeltindivid kan skape noe, enten det handler om å skrive ned noen ord på et papir eller å så et frø.
-------
Tora Optun (f. 1986) har en mastergrad i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo, er scenekunstskribent for NATT&DAG, og sitter i Heddajuryen.
