Sang som døråpner til lek og språk

– Det kan være barn som er frustrert, eller som bare går rundt og slår, eller som er så stille at ingen ser dem. Når de synger sammen er det som alle får utdelt nye sosiale kort. Da ser de hverandre og det er mye lettere å være sammen etterpå, forteller doktorgradsstipendiat Nora Bilalovic Kulset ved NTNU. Hennes mastergrad resulterte i boken Musikk og andrespråk – Norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål, som kom ut tidligere i år. Her ser hun på sammenhengen mellom musikk og språk, og hvordan musikk kan hjelpe barn fra minoritetsbakgrunn til å raskere lære seg norsk.

 

Funnene ble betegnet som så viktige at musikkforskeren direkte etter mastergraden ble oppfordret til å søke doktorgradsstipend hos NTNU. Her har hun gått dypere inn i spørsmål om hvordan sang kan hjelpe minoritetsbarn til å bli del av et fellesskap, og hvordan akkurat det å synge sammen gjør at de raskere tilegner seg norskkunnskaper.

– To av de viktigste funnene fra en av mine avsluttede studier er at barna bruker sangtekster med riktige norske ord, og at de synger lenge før de begynner å snakke på norsk, forteller Bilalovic Kulset. – Disse barna er med og synger i settinger der det er meningen at man skal synge, men også i uteleken synger de og bruker språket fra sangtekster lenge før de produserer eget språk. De øver seg på språklydene og er med i et sosialt fellesskap lenge før de snakker norsk.

 

Forskningen til Bilalovic Kulset fokuserer på hvordan barna bruker musikken til å opprette kontakt og bli del av en gruppe. Med et fotfeste i musikkvitenskapen handler ikke prosjektet om å lære seg norsk, men heller hvordan sangen kan hjelpe å bryte ned de sosiale barrikadene som kan forhindre språktilegnelse. 

 

Gjennom en kvalitativ forskning i settingen av et etnografisk prosjekt, har Bilalovic Kulset gått i dybden av forskjellige situasjoner i barnehager med barn med minoritetsbakgrunn. Forskningen tar for seg hva det er med musikken som gjør at barna raskt blir del av et felleskap, og hvordan det å synge blir en positiv samværsform for barn.

Ifølge Bilalovic Kulset er det flere faktorer som spiller inn når barn skal lære seg språk. Blant dem er det doble dilemmaet. For skal man lære seg et språk, er det viktig å være rundt andre barn som snakker det aktuelle språket. Men fordi man ikke har felles språk, er det i utgangspunktet vanskelig å opprette kontakt. 

 

– Barn som ikke snakker norsk blir rett og slett ekskludert av barna som gjør det. Når man kan de samme sangene, blir man mye enklere inkludert i fellesskapet.

– Barn synger mye når de leker. Kan du sangene og reglene, da er du med, konstaterer Bilalovic Kulset. – Det var det viktigste – og helt overraskende – funnet fra den forrige studien min: hvor raskt det gikk å komme inn i samspillet med de andre barna når man hadde et felles sangrepertoar.

 

Ifølge forskeren er det lettere for barn å initiere sang, enn å prate på et språk man ikke er sikker på. Årsaken er at man gjennom repetisjon av sangen har blitt godt kjent med sangteksten. 

– I stedet for at barn lurer på hva de skal si i en situasjon, kan de heller begynne å synge, og da blir de andre barna med. Sangteksten er noe du har pugget, du vet kanskje ikke engang hva den betyr, men det er en døråpner inn i leken. Og når du har kommet inn i leken, da er det gjort: da lærer du deg språket. 

Musikken kan også brukes som en måte å lære seg setningsstrukturer på, forteller Bilalovic Kulset. – Melodien tvinger de språklige trekkene til å bli riktige. Språkelementer blir forhåpentligvis riktige i sangene, slik som teksten, tonene, rytmen og prosedyren, samt den riktige bruken av tungen og hvor mange stresspunkt et ord har. 

 

Bilalovic Kulset understreker at det å synge er en positiv form for læring. – Når vi synger sammen utløser hjernen vår hormonet oksytocin, som er et slags kosehormon, sier hun. – Når vi synger i kor utløses masse av dette hormonet. Hjernen belønner oss for at vi synkroniser. For omtrent to millioner år siden var det helt nødvendig for mennesket å synkronisere seg med gruppen for å overleve. Hos oss vises det igjen når vi gjør ting sammen, som å synge.

 

Og når hjernen er i godt humør er det lettere for oss å huske hva vi har lært, forteller hun videre. 

 

– Da man var barn og sang engelske popsanger hadde man ofte endel kreative tolkninger av teksten. Misforstår ikke barna de norske sangtekstene på samme måte?

– Det kan de godt gjøre. Vi har alle opplevd å bli overrasket som voksen når man hører sangteksten på nytt, men det er ingen tvil om at selv om du sang feil engelsk som barn, så lærte du å herme etter det engelske språket. 

 

– Så det handler altså ikke om å bli flinkere til å forstå selve språket?

– Den forskningen jeg har gjort så langt handler om å øve seg på språket på en uforpliktende måte gjennom sang. Det er både lek og læring, på en kanskje uvant måte.

Ett problem Bilalovic Kulset støter på, er barnehagelærere som er redde for å synge. Det dreier seg om såkalt stemmeskam – et begrep som musikkforsker Tiri Bergesen Schei introduserte mot slutten av 90-tallet. 

– Mange er flaue over sin egen sangstemme. Stemmeskam er alt som er knyttet til å være redd for å dumme seg ut når man synger.

 

– Er det viktig at barnehagelærer, eller de som fasiliterer sangen har musikkunnskaper?

– De må synge mye, men de trenger ikke være det vi i norsk sammenheng kaller «flink til å synge». Jeg jobber mye med å få barnehagelærere og andre som jobber i skolen til å slutte å vurdere seg selv som musikkutøvende mennesker. Den basale musikken langt inne i oss, den er det vi skal ha ut. 

 

– Hvilke såkalte kvalitetsbetegnelser er det da som legges til grunn for musikken som brukes?

– Det viktigste er at det er en sang du som voksen har lyst til å bruke. At du kjenner at det groover i deg når du bruker den, og at du kan leke deg med den. Hensikten er at du skal initiere til et samspill, en kommunikasjon, en samværsform. Da må utstrekningen du kommer med være ekte.

 

Men noen hensyn kan man ta, forteller Bilalovic Kulset. 

– Man trenger ikke velge sangene med den dårligste norske ordsettingen, som for eksempel Alle fugler. Det er en dårlig sang rent språklig sett, bare hør: 

Alle fugler små de er

kommet nå tilbake