For hva det er verdt – en loppisimpro

På bruktmarkeder og loppemarkeder får ting en sjanse til et forlenget liv. Disse markedene er underholdende møteplasser hvor man kan gå på oppdagelsesferd i smak og kultur. Man kan hengi seg til shopping med god samvittighet i resirkuleringens navn. Vi møtes og stiller oss til skue gjennom tingene vi begjærer og forkaster. Prosjektet "For hva det er verdt" bruker loppemarked og brukmarked som arena og stilles spørsmålene: Når har en ting verdi? Når mister det sin verdi? Og når blir det søppel?
 

Dette er et scenekunstprosjekt, og en fotodokumentar på nett, av scenograf /produsent Hege Pålsrud og med foto av Ingun A. Mæhlum. Prosjektet følger tingenes reise fra selger til kjøper på et bruktmarked i Tromsø, i den russiske byen Petrozavodsk og til et loppemarked på Våler ungdomsskole i Hedmark. 
 

På markedene settes tingene i spill i det vi kaller loppisimpro med kunstnere fra ulike disipliner. På Våler ungdomsskole deltok: Hege Pålsrud (idé, produsent, scenograf) Jennie Hagevik Bringaker (scenograf/installasjon) - Hanna Gjermundrød, Juhani Silvola (musikere), Jussi Salminen (skuespiller), Tobias Avlund Heiberg (skuespillere/fotograf), Morten Wintervold (forfatter), Venke Sortland (danser), Ingeborg Staxrud Olerud (lysdesigner/installasjon). Alle deltar performativt og med objektene på markedet.
 

I Våler ble 'For hva det er verdt' en del av Den kulturelle skolesekken. Foreldrene til 9. Klassetrinn, arrangerte loppemarkedet, til inntekt for tur med Hvite Busser til Polen. Klassetrinnet på 42 elever, med respektive lærere, deltok i 3-dagers workshop sammen med det kunstneriske teamet, i forkant av loppemarkedet den 25. og 26. april 2015. 
 

Loppemarkedet var åpent fra 10:00 – 16:00. Store felles loppisimpro, hvor alle kunstnerne var med, var annonsert kl. 11:00, 14:00 og 15:30. I mellom disse kunne man oppleve planlagte og spontane improvisasjoner og delta i ulike interaktive installasjoner. 
 

Prosjektet er co-produsert av Pålsruds Prosjekt og Turnéorganisasjonen for Hedmark og støttes av Kunstløftet, Våler kommune og Hedmark Fylkeskommune. 

Hypotesen til prosjektet er at produksjon av individuelle og kulturelle verdier avslører seg i de trivielle tingene vi omgir oss med og at vi med kunstneriske verktøy kan gjøre nye oppdagelser om tingene og hverandre. Å iscenesette ting på en arena som publikum har et eierskap til, gir større tilgang på nye kunstneriske opplevelser. I stedet for å transformere skolen til et teater, bruker prosjektet stedets parallelle identiteter; som skole, loppemarked og kunstarena. Med improvisasjon som sentral arbeidsform åpnes det for dialog mellom disse, kunstnere og publikum. 

Prosjektet har etablert et sett dogmer for kunstnerne: 

Deltakerne skal:

• Tilby et kunstnerisk uttrykk til tematikken

• Relatere til objektene på markedet

• Relatere til kunstnerne og søke interaksjon med dem

• Relatere til kjøper og selgere og søke interaksjon med dem

• Relatere til rommet og ta ansvar for den totale atmosfæren der

• Være klare

• Være tilgjengelige

• Være responsive

Fra idéskaper/produsent/scenograf Hege Pålsrud: 

Ungdommene i prosjektet representerer publikum/deltakere/kunder som i mange tilfeller har liten interesse for de fleste objektene som kommer inn på et loppemarked. De har enda ikke fått ansvar for egen husholdning og de har lite forhold til ting fra epoker før sin egen tid. Dette ga en positiv respektløshet for tingene. Sammen med ungdommenes lekenhet, tilførte dette mye til det kunstneriske innholdet. Tablåer, installasjoner og improvisasjoner kunne her få volum og utvikles i fint samspill mellom kunstnere og elever. 
 

En ungdomsskole er også godt fasilitert for å bearbeide og preparere loppene kunstnerisk i forkant av markedet, med verksteder, møbler og muligheter for å bli kjent med rom. Gjennom workshopen til prosjektet, ble skolens kjente struktur snudd på hodet, på karnevalistisk vis. Workshopene hadde ikke fokus på pedagogiske opplegg men fungerte heller som en innføring i kunstnernes praksis og produksjon, fram til selve loppisimproen. Elevenes kunnskap om egen arena og lokalsamfunn var viktig for at kunstnerne skulle kunne utføre sine kunstneriske prosjekter. Slik fungerte elevene som bidragsytere og samarbeidspartnere.  
 

Bilder fra loppemarkedet og fotodokumentaren vil på nettsiden forwhatitsworth.no, knytte erfaringene sammen med de tidligere versjonene. Slik vil både deltakerne og publikum for øvrig, se stedene, menneskene og prosjektet i større perspektiv og sammenheng. Her får man også en ytterligere mulighet til å reflektere over spørsmålene: Når får ting verdi, når mister ting verdi og når blir de søppel?

 

Fra assisterende rektor ved Våler Ungdomsskole, Pernille Hammer:

Loppisimpro var for Våler ungdomsskole noe annerledes og nytt; det å forene kunst og kunstuttrykk med et ordinært loppemarked har vi ikke vært med på før. Skoledagen ble fylt med spennende og kreative gjøremål; mye  praktisk arbeid hvor en kunne få utfolde seg på andre arenaer enn til vanlig. Elevene fikk sjansen til å bli bedre kjent med hverandre og sammen med inkluderende og levende kunstnere var det mange elever som blomstret.
 

Det å være med på et slikt prosjekt kan likevel være en utfordring for de av elevene som er avhengige av forutsigbarhet og struktur- og det kan være vanskelig å gi nok informasjon så lenge en ikke selv aner rekkevidden av det som skal skje. Spesielt for lærere som er vant til å ha både  regi og oversikt, er følelsen av å bli kastet ut i noe ukjent tilstede- men kanskje nettopp derfor er det viktig med slik type prosjekt!
 

Våler ungdomsskole sitter igjen med en følelse at vi var veldig heldige som fikk være med på dette prosjektet, både på grunn av miljøperspektivet, men også selve opplevelsene: Det vi overvar i forkant og på selve loppemarkedet var noe helt unikt. Som vi sier på solong: Dætta var gær arti!    (dette var veldig artig).

 

Stikkord fra elevene: 

• Frihet

• Fint å dele inn i grupper

• Fleksibel organisering

• Vanskelig å sortere lopper

• Mange folk på loppemarkedet

• Fint å treffe ulike personer/kunstnere

• Hyggelig og morsomt med poeten fra nord

• Morsomt å rigge opp til loppemarked

• «Å gjøre noe en ikke har gjort før er kunst det og!»

• Foreldrene synes prosjektet var spennende

 

Fra produsent Inga Blix i Turnéorganisasjonen for Hedmark:

Loppis-impro i Våler innebar et samarbeid mellom kunstnere og elever over flere dager, i et prosjekt knyttet til skolen som sted og åsted for et loppemarked. Tingenes verdi og betydning kastes opp i lufta klare til å revurderes. Kan man tenke seg en bedre situasjon for å jobbe med et kunstnerisk uttrykk?  Innenfor loppemarkedets kjente betingelser kan man gå langt i å utfordre egne rammer, både som deltaker og publikum. Muligheten til å omskape det vante til noe aldeles nytt ligger helt oppe i dagen. Det er mottakeligheten som settes i spill her, kunstnernes mottakelighet for situasjonen, elevenes mottakelighet for å arbeide grundig med kunstneriske uttrykksmåter, skolens mottakelighet for kunstneriske arbeidsmåter og publikums mottakelighet for en performativ happening. 

 

Noen tror Den kulturelle skolesekken har funnet sin form, men vi har som mål å ikke være forutsigbare og ønsker å tøye skolesekkens rammer. Turnéorganisasjon for Hedmark har i mange år arbeidet med produksjoner hvor flere kunstarter er i samspill. Loppis-impro involverer alle «våre» kunstarter. Prosjektet gir enkeltkunstnerne, hver for seg og gruppen av kunstnere i fellesskap, et rom å utvikle hvor elevene er med på skapelsesprosessen og gjennomføringen. 

Etter våre erfaringer i Våler vurderer vi  Loppis-impro som et konsept som er svært godt egnet for Den kulturelle skolesekken.

forwhatitsworth.no

innslag på Nrk

Skuespiller/fotograf Tobias Avlund Heibergs fotoprosjekt med ungdommene: Verdifulle ting