Enquete om formidling
Foto: se nedenfor
Hva er den største utfordringen med å formidle kunst og kultur til et ungt publikum?
1. Hva er den største utfordringen med å formidle kunst og kultur til et ungt publikum?
2. Kan du gi en kort sammenfatning av din personlige tilnærming til å formidle til et ungt publikum?
3. Hvorfor er det viktig å formidle kunst og kultur til mennesker på et tidlig stadium?
4. Finnes det en sjanse for at man i forsøket på å formidle kompleks materie til et ungt publikum, «oversetter» verket i en slik grad at essensen av det går tapt? Altså at det man ender opp med å formidle er noe kvalitativt annet enn verket eller fenomenet man tar utgangspunkt i?
Ingrid Åbergsjord, journalist i Aftenposten Junior, Aftenpostens ukentlige nyhetsavis for barn
1. Våre lesere bor over hele landet, og de fleste er i barneskolealder. Barn utvikler seg mye i den alderen, og å treffe både de yngste og de eldste leserne er en av våre største utfordringer. Ellers redigerer vi avisen etter tradisjonelle nyhetskriterier: Er dette en nyhet? Er det relevant for lesere i hele Norge? Er denne filmen, boken eller utstillingen så god at den fortjener omtale?
2. Det er min, og Aftenposten Juniors, filosofi å gi barna en stemme i det offentlige rom. Fra før av har det vært få arenaer der barns meninger, synspunkter og innfallsvinkler får slippe til. Vi ønsker å gi barn mer kunnskap og innsikt. Noen av de sakene vi selv er mest fornøyde med er temasaker der vi presenterer populærkulturelle fenomener og setter dem inn i en historisk sammenheng. Dette er solide fordypningssaker som fint kunne stått i mange voksenaviser. Den eneste forskjellen er at vi bruker enklere ord.
Vi er også opptatt av ikke å skape kjøpepress: Vi skriver heller om bøker som finnes på biblioteket enn de som bare er i bokhandelen.
3. Barn er veldig flinke til å delta i kulturlivet, både som utøvere og som publikum. Gjennom bøker, filmer og annen type kunst lærer barna å ta andres perspektiv, å se verden med andres øyne. Det er en svært nyttig evne å trene opp, og det kommer både samfunnet og det enkelte barnet til gode: De som er gode til å forstå andres perspektiv og sette seg inn i andres situasjon, vil enklere kunne bidra til å skape et mer tolerant og velfungerende samfunn.
4. Vi prøver alltid å verne om essensen i saken, og trimmer heller vekk unødvendig «magefett» fra teksten. Våre saker er spekket med fakta, men enkelt formulert. Vi forutsetter alltid at noen av leserne ikke nødvendigvis kan så mye om temaet eller personen vi skriver om. Vi har alltid med minst én faktaboks i saken, og har også en egen boks med ordforklaringer, hvor vi definerer de vanskelige ordene og begrepene.
Vi er først og fremst barnas talerør, og lar barna få være med på å definere hva som er essensen. Vi snakker ukentlig med barn over hele landet og spør hva de vil lese om.
Hildur Kristinsdottir, Klassikere for Kids
1. For at barn og unge skal få muligheten til å oppleve den kunsten jeg jobber med, må jeg oppnå tillit og interesse hos voksne først. Dermed har forestillingene alltid to målgrupper, men det er også det jeg synes er så spennende: å skape forestillinger som appellerer til, og utfordrer, både de unge og de voksne. Jeg opplever at voksne som ser forestillingene – spesielt de som kommer uten barn – fort blir usikre på hvordan barn vil reagere.
2. Barn og unge trenger inspirerte, dedikerte og risikovillige kunstnere, som gjør sitt aller beste for å skape fantastiske teateropplevelser for sitt publikum. Kunstnere som velger å jobbe for et ungt publikum må, på lik linje med de som jobber for voksne, tørre å ta kunstnerisk risiko. I Klassikere for Kids er målsettingen å utfordre publikum både formmessig og tematisk. Jeg forsøker å bruke symboler og et audiovisuelt billedspråk til å formidle historiene. Målet er å appellere til de unges fantasi og sanser, og stole på at de setter sammen opplevelsene til en egen helhet.
3. Det er viktig for barn å oppleve at de er en likeverdig del av samfunnet vårt og at de får ta plass. At det finnes kulturtilbud og kunst som er laget for unge, er med på å synliggjøre dem. Jeg synes det er spesielt viktig å ha gode kulturtilbud hvor barn og voksne kan gå og oppleve noe sammen. Den kulturelle skolesekken er et fint tilbud, men med Klassikere for Kids ønsker jeg også å gi en teateropplevelse voksne og barn kan dele. Kunst for barn bør bli mye mer synlig og tilgjengelig – de høye billettprisene på institusjonenes barne- oppsetninger ekskluderer og skaper klasseskiller.
4. Min erfaring er at jeg ikke har hatt behov for å forenkle eller oversette materialet for målgruppen. Jeg synes ikke vi skal være så redde for at ikke alle forstår alt, verken når det gjelder kunst for barn eller voksne. Vi må stole på publikums subjektive opplevelser. Jeg har en tro på at barn kan oppleve mestring når de får lov til å gi seg i kast med komplekse uttrykk og strekke seg. Men jeg synes det er viktig å gjøre meg tilgjengelig etter forestilling slik at jeg sammen med barna kan svare på spørsmål og sette ord på opplevelsen.
Ole Ivar Burås Storø, Foreningen !les
1. På samme måte som til voksne, kan litteraturformidling til barn og unge sette litteraturen inn i en større sammenheng, etablere samtaler og vekke følelser. Her er det ingen aldersgrenser, selv om voksne naturligvis har andre historiske referanserammer og et mer velutviklet språk til å uttrykke seg enn det barn har. Den største utfordringen er ikke et ungt publikum, men å få voksne til å anse og vurdere barne- og ungdomslitteratur som kunst, på lik linje som med litteratur for voksne.
2. For oss er det viktig at kvalitetslitteratur gjøres tilgjengelig for leserne, og at formidlingen er god. Tilgang på litteratur senker terskelen for å lese, og en spennende bokpresentasjon øker lysten til å lese.
I vårt arbeid er vi opptatt av bredde i litteraturen vi formidler. Vi tenker at ikke alle liker den samme teksten, men at alle kan finne en tekst de liker. Vi samarbeider mye med skoleverket og biblioteksektoren, men er også opptatt av å formidle på andre arenaer, som for eksempel idretten, hvor litteratur og formidling ikke har noen åpenbar plass.
3. Fordi også barn og unge fortjener å få muligheten til å oppdage all den fantastiske litteraturen som finnes der ute. Litteratur forbedrer synet, hørselen, lukte- og smakssansen. Den gir perspektiver og øker forståelsen for verden og mennesker rundt oss. Dette er like viktig for barn som for voksne. Sist, men ikke minst, er det god underholdning.
4. Da er det i så fall formidlingen som er dårlig og ikke publikum som er for ungt. Barn og unge klarer å overføre en fiktiv historie til sitt eget eller andres liv. Om ikke barn og unge tolker boken på nøyaktig samme måte som formidleren, eller forfatteren for den saks skyld, så betyr ikke det at essensen i historien går tapt. Tvert imot kan det åpne opp verket og gi rom for andre fortolkninger. I så måte er barn og unge et drømmepublikum, fordi de kan gi boken en annen betydning og innfallsvinkel enn det formidleren eller forfatteren har.
Hilde Marie Pedersen, formidlingsansvarlig ved Bergen Kunsthall
1. Det å formidle kunst til et ungt publikum kan være veldig utfordrende, ikke minst med hensyn til aktualitet. Er kunst noe de unge kan relatere seg til? Det å skape interesse for noe som ligger utenfor deres hverdag, og som mange anser som elitistisk, er vanskelig. Den største utfordringen er med andre ord relevans og interesse, to begreper som er avhengige av hverandre i denne sammenhengen.
2. Jeg har arbeidet i Bergen Kunsthall som formidlingsansvarlig siden 2007, og har etter hvert utformet en formidlingsstrategi hvor det å være del av en større debatt om kunst står sentralt. For oss er det viktig å gi de unge selvstendige erfaringer, ny kunnskap og et utvidet begrepsapparat i møte med samtidskunsten. Dette virkeliggjøres gjennom en drøftende formidlingsstrategi, hvor dialogen med publikum er vesentlig.
Kontekstualisering er et viktig begrep i forbindelse med å motivere publikum – noe som absolutt er viktig i en formidlingssammenheng. De unge må få mulighet til å forankre kunnskapen i sin virkelighet. Ved å knytte kunsten an til situasjoner og erfaringer publikum kan relatere til, vil formidleren kunne skape en bedre helhetsforståelse og større motivasjon for å få dem engasjert i arbeidene. Her er det snakk om å treffe de unge på egne premisser, og bruke dette som en base for ny kunnskap.
3. Det er viktig å utvikle arenaer som bevisstgjør mennesker om hva kunst er på et tidlig stadium, slik at disse arenaene blir en del av deres hverdag, og ikke rom som oppleves fremmed. Samtidskunsten er et uttrykk for og av den verden vi lever i, og dette er viktig for meg som formidler. Samtidskunsten er en deltaker i samfunnet, og et kunstverk er en stemme i en offentlig samtale. Kunst kan åpne opp for diskusjoner og sider ved samfunnet man tidligere ikke har vært oppmerksom på, og kan dermed bidra til å utvide vår horisont og la oss se verden på nye måter. Den er også en alternativ måte å bli kjent med verden på for de unge, siden kunsten reflekterer over situasjoner og fenomener på en annen måte enn skoleverket og media gjør.
4. Det å formidle komplekse arbeider for et ungt publikum er absolutt utfordrende, men hvis man har respekt for det publikummet man formidler til, er dette mulig uten at dette går på bekostning av verket. Det å tilrettelegge formidlingen etter publikummet baserer seg mer på hvilke begreper man bruker, enn forventninger om hva man kan oppnå av forståelse for kunstverket. Her er det opp til den enkelte formidler å forvente noe av sitt publikum, snarere enn å overforenkle stoffet.