Filmer som forteller om vår nære historie

Film er ikke det de fleste forbinder med Kulturrådet. Men gjennom året gis det støtte til et ikke ubetydelig antall filmer, både gjennom Fond for lyd og bilde, men også fra Kulturfondet. Mange av disse er dokumentarfilmer som med tilskudd fra rådets kulturvernavsetning er med å belyse ulike historier om vår kultur. Her presenterer vi to av filmene som har fått tilskudd fra Norsk kulturfond i år og som er under produksjon.

 

Fra flyktning til suksessrik gründer og ledestjerne

Noah's Ark er et portrett av Daniel Jamal Alhomsi (21), en åpent homofil syrer som kom til Norge som flyktning i 2015, og som siden har bygd opp en suksessrik cateringbedrift.

I filmen følger vi Daniel på veien med å bygge opp sin bedrift Noahs Ark. På relativt kort tid får han inn mange oppdrag og leverer mat blant annet til Oslo kommune og flere statlige virksomheter. I 2019 leverer han til og med mat til slottet. I tillegg får vi høre om hans flyktningehistorie og vi får se hvordan han bruker mye av sin tid på å hjelpe andre som trenger det, både i Oslo, men også i hjemlandet Syria og i Paris, hvor han er med å dele ut mat til unge flyktninger. Samtidig kjemper Daniel en daglig kamp - på Skype og telefon - mot morens ønske om at han skal gifte seg med en syrisk kvinne.

Produsent og regissør Bård Kjøge Rønning utgjør halvparten av Antipode films, som står bak filmen. Han ser frem til at flere får med seg Daniels historie.

- Noah's Ark kommer til å bli en film om et positivt og altruistisk menneske, som slår seg opp fra flyktning til gründer på kort tid. Daniels historie er råsterk og vi håper at filmen kan bidra til å inspirere andre, sier han.

Suksess og sykdom

I 2020 kom Daniel på Dagens Nærlingslivs liste over 30 ledestjerner under 30, som de mener vil gjøre verden til et bedre sted. I begrunnelsen skriver juryen: «Daniel Jamal Elhomsi vil vise at flyktninger kan være viktige ressurspersoner i sine nye hjemland, og praktiserer sosial bærekraft ved å dele ut overskuddsmat til hjemløse.»

Men så, omtrent samtidig, ble Daniel syk og fikk diagnostisert polypper på beinmargen. Han har gjennomgått krevende behandling gjennom 2020, og er nå på bedringens vei, men han er fremdeles sykemeldt og redusert. I tillegg kom koronapandemien, og satte cateringvirksomheten mer eller mindre på pause. Både pandemi og sykdom har også satt filmprosjektet noe på vent. Bård Kjøge Rønning i filmselskapet kan likevel fortelle at Daniel ser frem til både å fortsette arbeidet med filmen og ikke minst å komme tilbake til det han elsker mest, å lage mat til andre.

Filmen er planlagt lansert i andre halvdel av 2022 og vil etter planen bli vist på filmfestivaler i både inn- og utland. Filmen er også planlagt vist gjennom Den kulturelle skolesekken og gjennom et formidlingsopplegg i samarbeid med Charge.no, en gründerinstitusjon for minoriteter. Filmselskapet Antipode håper også den vil bli vist på TV og eventuelle andre arrangementer og eventer.

Noen av våre viktigste samiske kunstnere

En annen kommende film som har fått støtte fra kulturvernavsetningen er Nok er nok. Filmen forteller historien om kunstnerkollektivet Masi-gruppa, som har hatt stor innflytelse på samisk kunst og som også hadde en viktig rolle i konflikten rundt Alta-utbyggingen.

I 1979 flyttet syv unge mennesker til bygda Masi i Finnmark. De var alle samer og hadde tatt ulike kunstutdannelser. I et gammelt skolehus innredet de atelier og startet sitt prosjekt under mottoet «All kunst til folket». I filmen møter vi fem av kunstnerne fra den opprinnelige Masi-gruppa, Poet og billedkunstner Synnøve Persen (f. 1950) (som mottok Kulturrådets ærespris i 2018), billedhugger og fotograf Aage Gaup (f. 1943), illustratør og kostymedesigner Berit Marit Hetta (f. 1948), tekstilkunstner og grafiker Britta Marakatt-Labba (f. 1951) og billedkunstner og forfatter Hans Ragnar Mathisen (f. 1945).

En reise gjennom kunstnerskap og samisk (kunst)historie

Første del av filmen omhandler kunstnernes barndom, formidlet med deres egne stillbilder, arkivfilm fra perioden og rekonstruksjon av spesielle minner. Filmens andre del vil skildre tiden i Masi, mens del tre vil portrettere kunstnerne i dag, i sine egne miljøer. En rød tråd gjennom den siste delen vil være kunstnernes egne refleksjoner om betydningen Masi-tiden har hatt.

Masi-gruppa revolusjonerte begrepet samisk kunst, og var forløperen for dannelsen av Sámi Dáiddaèehpiid Searvi/Samiske Kunstneres Forbund (SDS). De første årene gjennomførte gruppa en rekke reiser og utstillinger. Det høye aktivitetsnivået bidro til økt oppmerksomhet om, og anerkjennelse av, samisk kunst både i og utenfor Sápmi. Kunstnergruppen ble i en tidlig fase også dradd inn konflikten rundt Alta-utbyggingen. Inspirert av ideer og strømninger i norsk kunstliv i 1970-årene, har Masi-gruppens virksomhet fått avgjørende betydning for samisk kultur- og kunstforståelse.

Huset sto urørt

Regissør Gunilla Bresky forteller at hun først hørte om Masi-gruppa, da hun møtte Synnøve Persson i 2015. I 2018 besøkte hun huset der Masi-gruppa holdt til. Den siste av kunstnerne forlot huset i 1984, men likevel sto huset der intakt med maskiner, farger, pensler, prøvetrykk og skisser, som om kunstnerne bare hadde reist bort et par dager. Bresky lærte mer om Masi-kollektivet og klarte ikke å slippe historien og bestemte seg derfor for å lage en film om de unge kunstnerne, som alle har fortsatt å skape gjennom sine karrierer.

Bersky er glad for å få fortalt historien nå, mens alle kunstnerne fremdeles lever, og å få vise hvilken innvirkning de fem har hatt på å fremme samisk kunst og kultur, både i Sapmi og i resten av Norge og i utlandet. I denne filmen deler de sine historier med sine egne ord og de forteller en historie med mye kraft, men også med vanskeligheter og konflikter.

Nok er nok er en co-produksjon mellom Norge og Sverige. Filmen har også fått tilskudd fra Nordnorsk filmsenter, Fritt ord, Sametinget og Filmpool Nord. Den planlegges lansert som kinofilm i begynnelsen av 2022.

 

Her finner du oversikt over alle tilskuddene som er gitt fra Kulturvernutvalget i år.